Liv Darell (Sp), som sitter i hovedutvalget for utdanning i Trøndelag fylkeskommune, ser ingen momenter som kan stikke kjepper i hjulene for ny videregående i Vanvikan.
- Det er veldig rart om det ikke blir det nå. En ny videregående på havna er fremtidsrettet. Det kan ikke bli finere. Det er en fantastisk plass. Jeg har ingen indikasjoner som taler for at det ikke blir politisk flertall for dette når saken skal behandles, sier hun.
Befaring
Saken om ny videregående skole behandles først i hovedutvalget for utdanning den 11. april.
- Vi skal på besøk både hos Leksvik og Rissa videregående samt på befaring i Vanvikan dagen før vi fatter vedtaket, opplyser Darell.
Den 25. eller 26. april faller den endelige avgjørelsen i fylkestinget.
Lang vei
Indre Fosen kommune har per i dag to videregående skoler: En i Leksvik og en i Rissa. På nyåret i 2015 fremforhandlet representanter fra begge kommuner en intensjonsavtale om kommunesammenslåing hvor det sto at kommunene skulle jobbe for en fremtidig felles videregående skole i Vanvikan. Dette til tross for at det er fylket som har ansvaret for videregående skole. Fylkestinget i Nord-Trøndelag gikk raskt inn for ny videregående i Vanvikan, mens avgjørelsen lot vente på seg i Sør-Trøndelag. Saken ble utsatt flere ganger, men før jul i fjor fattet fylkestinget i nye Trøndelag fylkeskommune et vedtak som bikket saken i Vanvikans favør.
«Et skolealternativ i Vanvikan utredes videre og fremmes for Fylkestinget i april 2018», står det i første punkt i vedtaket.
Det ble ikke vedtatt å utrede Rissa-alternativet videre.
347,4 mill.
Utredningen om ny videregående skole i Vanvikan er nå gjennomført. Utredningsarbeidet har lagt til grunn en videregående skole på 7.000-7.600 kvadratmeter i bruttoareal.
I arbeidet er det blitt sett på to forskjellige steder å bygge den nye skolen på: Skoletomta, der hvor dagens barne- og ungdomsskole ligger, og havnetomta. Det er utredet to ulike plasseringer på skoletomta og fem ulike plasseringer på havna. Når det gjelder havna, mener utrederne at ett alternativ peker seg ut som mest realistisk.
Det er også dette alternativet fylkesrådmannen anbefaler i sin innstilling til politikerne. I alternativet er den nye skolen foreslått bygd like ved dagens molo og småbåthavn. Løsningen innebærer at vestre del av småbåthavna må fylles ut.
«Arealet er i dette utkastet økt i retning vest og innebærer rivning av eksisterende bygningsmasse. Geoteknisk underlagsinformasjon tyder på at eksisterende molo i dette området ligger på fjell. Alternativet ansees derfor å være gjennomførbart uten store kostnader for stabilisering av grunnen», heter det i utredningen.
Alternativet har en anslått prislapp på 347 350 000 kroner.
Riving av hus
Dersom fylkestinget går for dette alternativet, må trolig to bygninger rives og erstattes. Indre Fosen-ordfører Steinar Saghaug (H) mener det er litt tidlig å si hva som kan bli konsekvensene av denne plasseringen.
- Det er mulig at Sjølyst, som er en stiftelse med ni omsorgsleiligheter, må rives eller flyttes. Stranda fjordsenter må kanskje også rives. Vi må bruke tid på å planlegge dette. Det kommer blant annet an på hvor mye av småbåthavna som kan fylles igjen, sier han.
Vertshuset Landgangen ligger også tett opp imot der den nye skolen er tenkt bygd. Saghaug mener det er for tidlig å si hvilke konsekvenser et eventuelt skolebygg kan få for spisestedet.
Tomtevurdering
Fylkesrådmannen påpeker i sitt saksframlegg at de fem tomtealternativene på havna i Vanvikan er svært ulike.
«Alternativene er svært forskjellige i tomtestørrelse, fra 5.000 m2 til 13.000 m2. Kostnadsbildet varierer også betydelig, hvor alternativ a) og c) er de som gir et mest realistiske nivå i forhold til gjennomføring. Fylkesrådmannen anser ikke alternativ a) med 5.000 m2 tomt å være spesielt gunstig for en skole på omtrent 7.000 kvadratmeter. Det mest realistiske alternativet for «Havnetomta» er derfor c)», står det i framlegget.
Fylkesrådmannen skriver at konklusjonen er basert på en vurdering av «kostnader, usikkerhet og egnethet».
«Besparelse»
I saksframlegget til politikerne pekes det blant annet på at det er billigere å drifte én bygningsmasse enn dagens to skoler.
«Fylkesrådmannen vurderer det til at en ny felles videregående skole vil gi en besparelse på omtrent 1.500 m2 bruttoareal. Med en beregnet FDV-kostnad (kostnad forvaltning, drift og vedlikehold) på 870 kroner per kvadratmeter per år, vil dette utgjøre 1,3 mill. kroner i besparelse per år. I tillegg kommer besparelser på energibruk som anslagsvis vil utgjøre 0,6-0,7 mill. kroner per år. Samlet beregnet besparelse på FDV-kostnader vil utgjøre nærmere 2 mill. kroner per år ved en ny videregående skole, sammenlignet med videreføring av dagens skoleanlegg i Leksvik og Rissa», heter det i saksframlegget.
Fylkesrådmannen forventer imidlertid økte utgifter til skoleskyss på 2,5 og 4,5 millioner kroner årlig.
«Besparelse innenfor skoledrift vil avhenge av flere faktorer, og vil være svært vanskelig å anslå. En forsiktig vurdering vil likevel kunne utgjøre 3 mill. kroner årlig innenfor skoledrift», skriver fylkesrådmannen.
Dagens situasjon
Fylkesrådmannen har også drøftet muligheten for å fortsette med videregående både i Rissa og i Leksvik.
«To skolesteder vil ikke gi mulighet til å utnytte de stordriftsfordeler som ligger i en felles lokasjon. Stordriftsfordeler vil gi mulighet til å gi større forutsigbarhet, flere varierende tilbud og større fagmiljø. Det er svært usikkert om det er mulig å opprettholde to skolesteder på sikt i Indre Fosen. Ungdommen kan velge andre skoler med bredere tilbud innenfor tilnærmet samme reisetid», heter det i saksfremlegget.
320 mill.
Selv om dagens Leksvik og Rissa videregående skoler selges, påpeker fylkesrådmannen at ny videregående skole i Vanvikan i liten grad er selvfinansiert.
«Etter fradrag for bidrag fra Indre Fosen kommune til klargjøring av byggeklar tomt og salg av dagens skolebygg, vil kostnaden totalt komme opp i omtrent 300-320 mill. kroner til tomt og skolebygg, alt avhengig av om det knyttes til en egen kroppsøvingssal eller ikke», står det i saksframlegget.
Fylkesrådmannen mener likevel at en ny felles videregående i Vanvikan er det beste alternativet.
«Profil og innhold for den nye skolen bør utvikles i samarbeid med lokalt næringsliv», skriver fylkesrådmannen.
- Ikke sikker
Mens Senterpartiets Liv Darell (Sp) nå føler seg sikker på at det blir Vanvikan, tør ikke ordfører Steinar Saghaug (H) juble for tidlig.
- Jeg er ikke sikker før fylkestinget har fattet sitt vedtak. Det har vært så mye frem og tilbake. Når innstillingen nå er positiv føler jeg at mye er gjort, men jeg kan aldri være sikker før vedtaket er fattet, sier han.
- Ikke usannsynlig
Det vil utvilsomt bli avgjørende hva Arbeiderpartiet lander på i videregående skole-saken. Leder for hovedutvalg for utdanning, Hanne Moe Bjørnbet (Ap), forteller at partiet skal ha et gruppemøte like før utvalgsmøtet den 11. april, og der vil skolesaken bli diskutert.
- Går Ap for fylkesrådmannens innstilling?
- For det første har jeg ikke rukket å lese saken ordentlig selv ennå. Så har vi heller ikke hatt noen diskusjon i gruppa etter at saksframlegget ble lagt ut. Vi må sette oss ordentlig inn i saken først, men det er ikke usannsynlig at vi ender på fylkesrådmannens innstiling. Jeg har sagt det før, og jeg tror nok at dette heller i retning av at det blir bygd ny videregående skole i Vanvikan. Dette har heller ikke blitt noe mindre sannsynlig etter at rådmannens innstilling kom.
- Er det vilje til å bruke 320 millioner kroner på en ny videregående i Vanvikan?
- Ja, dersom vi lander på at det er fornuftig å gjøre det grepet så. Både Rissa og Leksvik videregående er i dag små skoler. Om vi mener det er fornuftig med ny skole i Vanvikan, må vi være villige til å bruke pengene. Vi har vist tidligere at vi er villig til å bruke penger i skolebygg og fornuftige løsninger. Det må vi være nå også. Så må vi se på tidsperspektivet. Jeg ser av fremlegget at skolen kan stå ferdig til skolestart i 2022. Vi må ta en diskusjon rundt dette, og vi må se saken i sammenheng med andre investeringer i Trøndelag fylkeskommune.
- Er det penger til å bygge skolen?
- Jeg antar at det er det, i og med at fylkesrådmannen har foreslått det. Da må de ha en tanke om at det er mulig. Men vi er nødt til å se ordentlig på det og sammenligne med behov på andre skoler og i andre sektorer. Når rådmannen foreslår at skolen kan stå ferdig i 2022, antar jeg at det er mulig innenfor de rammene vi har, svarer Bjørnbet.