Er en frikommune egentlig fri?

En forsøkskommune vil få mulighet til å teste ut nye måter å løse oppgaver på gjennom unntak fra regelverk. Det gjør samtidig kommunen sårbar for press fra kapitalkreftene. Lokaldemokratiet er under press, men ikke først og fremst fra statlig byråkrati. I kommunene blir politiske beslutninger omgjort til administrative prosesser, der færre innbyggere har innsyn og reell mulighet til å påvirke beslutninger som angår dem selv.

Hallgeir Grøntvedt er en sterk tilhenger av lokaldemokratiet, og der er vi nok ganske enige. Rødt er for et sterkt lokaldemokrati. Innbyggerne må få reell mulighet til å delta i avgjørelser som gjelder hverdagen og livsvilkårene deres.

Når det gjelder løsningen er vi nok mere uenig. Grøntvedt vil at Ørland kommune skal melde seg på som forsøkskommune i den nye frikommuneordninga. Men i lokalpolitikken som i privatlivet er utøvelse av frihet avhengig av en god økonomi. Og der er dessverre ikke Ørland. En kommune på desperat jakt etter inntekter risikerer å bli gissel for mektige kapitalkrefter som vindkraft og havbruk. I en slik situasjon risikerer man at innbyggerne i liten grad får mulighet til å delta i avgjørelsene.

Grøntvedt begrunner sitt forslag med at statlig og fylkeskommunalt byråkrati overprøver lokale politiske vedtak, og trekker blant annet fram strandsoneforvaltningen som eksempel. Grøntvedt argumenterer med at enkelte steder kan det være fornuftig å bygge 150 meter og andre steder 50 meter fra strandlinja. Det kan faktisk lokalpolitikerne vedta allerede i dag. Forutsetningen er at saken er godt nok utredet og at det er tatt særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

Dersom statens retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen er fulgt, vil ikke statsforvalteren ha innsigelser. Det kan altså virke som det ikke er det statlige byråkratiet, men heller den kommunale saksforberedelsen som er problemet. Statsforvaltere, direktorater og tilsyn lager ikke regelverket selv. De forvalter et regelverk hvor regjering og storting har brukt politisk skjønn for å ivareta allmennhetens interesser.

Rødt mener de beste avgjørelsene tas nært folk og er mot at den politiske makta konsentreres på færre hender. Vi er for å teste ut nye måter å løyse oppgaver på, men det fremste politiske ansvaret må være å ivareta allmennhetens interesser.

Undertegnet Ole Edvard Antonsen, 1. kandidat Rødt