Jeg er en sterk tilhenger av lokaldemokratiet og i et valgår er det vel betimelig å stille dette spørsmålet.

«All makt i denne sal» ble det engang sagt fra Stortinget talerstol. Slik må det være i en fylkestings- og kommunestyresal også. Likevel føler de fleste av oss lokalpolitikere at byråkratiet har fått for stor makt. Hva kan årsaken være til at vi har kommet i en slik situasjon?

Vi ser at byråkratiet eser ut. Alle regjeringer de siste 20 årene har hatt som ambisjon å redusere antall direktorat og tilsyn. Bruken av konsulenttjenester øker både innafor offentlig og privat sektor. Vi nordmenn er i ferd med å bli så regelstyrte at det å bruke politisk skjønn er mer eller mindre bannlyst.

Min største oppgave som lokalpolitiker er å være ombudsmann for våre innbyggere. Enten det er i fylkes- eller lokalpolitikken er vår jobb å legge til rette for at våre innbyggere skal kunne leve og virke der de selv måtte ønske det. Derfor er det viktig at beslutninger tas på lavest mulig nivå, så nære brukeren som mulig og med en høy grad av politisk skjønn.

Statsforvalteren er en etat som hele tiden overvåker og kan sette politiske beslutninger til side. Selv om kommuner og fylkeskommuner har egne politiske vedtatte planretningslinjer, kan statsforvalteren når som helst overprøve disse. Her brukes statlige planretningslinjer som argument for en såkalt innsigelse og her er det lite rom for skjønn. Innafor strandsoneforvaltning for eksempel, gjelder 100 meters regelen. Denne regelen har statsforvalteren meget vanskelig for å fravike selv om lokalpolitikerne i kommunen ønsker noe annet. Her bør det også utvises politisk skjønn. Lokalpolitikerne kjenner sin egen kommune best og enkelte steder kan det være fornuftig å bygge 150 meter og andre steder 50 meter fra strandlinja.

Spredt boligbygging er et annet eksempel. De fleste kommuner i Norge ønsker at innbyggere selv skal får bestemme hvor de vil bo, enten i eller utafor kommunesenteret. Derfor er det viktig for oss politikere å ha et variert tilbud av boligtomter enten private eller offentlige. I slike saker legges det inn en hel rekke restriksjoner som jeg kaller «kråkfotføringer» fra byråkratiet. Det være seg at området er for langt unna et kollektivknutepunkt eller at det kommer krav om gang-/sykkelveg. Tiltak som vil medføre store kostnader for utbygger.

Ørland Senterparti vil ta initiativ til at Ørland kommune melder seg på som forsøkskommune i den nye frikommuneordninga som regjeringa åpner opp for. Hva betyr dette? For å sitere vår gode kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik: «En forsøkskommune vil få muligheten til å teste ut nye måter å løse oppgaver på gjennom unntak fra regelverk» og «Det er kommunene og fylkeskommunene selv som er best i stand til å vurdere hvilke løsninger som trengs for å møte de utfordringene de står i»

Vi må hegne om vårt demokrati. Politisk skjønn må får større innflytelse innafor alle sektorer. Vi trenger lokalpolitikere som har «ryggrad» til å stå i kampen, som ikke er redd for å eventuelt «møte seg selv i døra». Vi trenger politikere som tar tilbake makta og reduserer byråkratiets påvirkning.

Godt valg!

Hallgeir Grøntvedt

Ordførerkandidat, Ørland Senterparti