Det er helt stille i den åttekantede frisørsalongen som er satt opp i en hage på Hovde.
– Kundene likte godt å komme til et sted hvor det er helt rolig, sier Linda Lervik Kirkeland.
Behagelig stillhet
Frisøren hadde egentlig tenkt å betale Tono, slik loven krever, for å kunne spille musikk eller radio. Kundelokaler, som butikker, frisørsalonger, oppholdsrom og lignende, på under hundre kvadratmeter, må betale en årlig avgift på 1 130 kroner.
– Det var mange som sa at det var deilig at det var helt stille.
Helt stille er det riktig nok ikke.
– Nei, jeg prater jo alt for mye. Men det gjør at jeg blir godt kjent med, og veldig glad i, kundene mine.
48-åringen jobber lange dager, som regel fra 9 til 20. Onsdager tar hun helt fri, og fredagene prøver hun å korte inn. Lørdag skulle vært helg, men hun er åpen for noen sakseklipp da også.
– Da jeg sluttet hos Brekstad hårsenter og startet opp her, for meg selv, trodde jeg det skulle bli mer dødtid, at jeg kunne sykle til Brekstad og ta lange lunsjer.
Men slik ble det ikke. Mange fastkunder gjør at bestillingene tikker inn, og dagene går unna. Skal fire damer klippes og farges, så går gjerne en hel arbeidsdag med.
Hageklipp
Salongen er satt opp i hagen, kliss innpå huset. For hånd skriver hun ned bestillinger i kalenderen til alle døgnets tider, men forsøker å ha et bevisst skille mellom jobb og fritid.
–Jeg går jo litt imellom, men når jeg har på arbeidsklær, da er jeg på jobb.
Hun har etablert sitt eget selskap, med alt det fører med seg av bokføring. Papirarbeidet har hun overlatt til andre.
– Jeg bruker et regnskapskontor. Jeg føler meg litt som en analfabet på det området, og tenkte aldri på å gjøre det selv. Jeg bare sørger for å få inn penger, jeg.
Og pengene kommer inn. Businessen går godt. Men å utvide bedriften med flere ansatte, har hun ingen planer om.
– Nei, det blir for mye folk. Det eneste som er litt synd er at jeg ikke får anledning til å trene opp lærlinger.
Trender
Det er ikke bare damer som er innom. Kundelista viser folk i alle aldre og av alle kjønn. Og spesielt jålete menn får klar beskjed.
– Menn skal ikke farge håret, og de skal ikke ta permanent. Det er femi, syns jeg.
Så hva gjør hun når det kommer inn en mann med lys og i overkant luftig lugg og ber om et lite mirakel?
– Tynn og lys kan ikke bli lang og mørk. Da må man bare gjøre det beste ut av det. Det handler om å føle seg fin. Jeg får en veldig god følelse når kundene blir glade og fornøyde.
Å være oppdatert på trender og siste nytt er viktig i yrket.
– Jeg føler meg litt underernært på nyheter, så jeg prøver å komme meg på et par kurs i året. Det er kanskje enda viktigere når man jobber for seg selv. Det er viktig å være oppdatert.
– Egentlig er jeg en mygg, men jeg er en ganske tøff mygg
Det finnes mange forskjellige kunder. Det er de som vil klippe seg likt hver gang, og så er det de som bytter frisør fordi de ønsker noe helt annet.
– Det er noe jeg elsker med yrket, når nye kunder kommer inn døra. Da vil jeg ikke vite hvordan de har klipt seg før. Når kunden sier «klipp som du vil» så er det det beste jeg hører.
Frihet med saksa er ikke det eneste som gir mersmak.
– Jeg elsker fine nakker. Det gjør meg lykkelig.
Frisør
Det var ikke gitt at hun skulle bli frisør. Hun var arbeidsledig og visste ikke hva hun skulle gjøre, da en bekjent anbefalte henne å bli frisør.
– Det var vanskelig å komme inn på frisørutdanninga som voksen. Men da var det ei venninne som tipsa meg om H2-skolen. I et øyeblikk av galskap søkte jeg, og kom inn.
Det første året jobbet hun som assistent, for å se og lære, og stille ekstremt mange spørsmål. I 2003 startet hun frisørutdanningen som hun fullførte i 2006.
Hagesalong
Hun jobbet på Brekstad hårsenter inntil karrieren tok en ny vending.
– Jeg måtte gjøre det som føltes riktig for meg. Jeg hadde tenkt en stund på å starte for meg selv, og spurte mannen min om jeg ikke kunne bruke et lite rom i kjelleren som salong.
Det ville ikke Ole, mannen, ha noe av.
– Skal du ha noe, så skal du ha noe oppe på jorda, sa han. Det eneste som var ledig var plassen der hvor ungenes trampoline stod.
– Tegn noe da, sa Ole.
Så, en søndagskveld, satte hun seg ned i hagen med penn og papir, og begynte å tegne.
– Jeg vet ikke hvor det kom fra, men jeg bestemte meg for at jeg skulle ha noe åttekantet. Der og da syntes jeg det var verdens beste idé.
Tirsdagen etterpå syklet hun ned til kommunen og spurte om dette var gjennomførbart. Svaret var positivt. To år etterpå, i 2013, etter en ordentlig tegning, godkjent byggesøknad og etablererkurs stod en åttekantet frisørsalong fiks ferdig i hagen.
– Ole bygget den selv. Han er ganske praktisk av seg.
Lønn og lykke
1. oktober 2013 åpnet hun salongen som siden har vært en stor del av livet hennes.
– Jeg klipper meg alt for sjelden selv. Jeg savner å kunne bestille meg en time for å bli klipt og ordna, til alt er ferdig.
Hun tror stress og høyt arbeidstempo er årsaker til at mange frisører slutter i yrket sitt alt for tidlig.
– Det går bra så lenge man er ung og sulten, men det går ikke i lengden. Man må ta ansvar for sin egen helse.
Frisører velger sjelden yrke på grunn av høy grunnlønn.
– Det er jo et yrke der man som regel går ned i lønn, for man klipper gjerne færre, jo eldre man blir.
Skal man tro Kirkeland, er det likevel mulig å finne lykken i yrket.
– Jeg tror mange frisører er lykkelige i jobben sin. Vi gjør jo en konkret oppgave, med et bestemt sluttresultat. Hvis kunden er fornøyd, blir frisøren fornøyd også.
– Dette er jo noe som gjentar seg flere ganger i løpet av en arbeidsdag. Da får man selvtillit. I mange andre yrker er det motsatt.