- Hva opptar deg mest for tida?– Jeg er jo veldig opptatt av yoga, som jeg har vært så heldig å få fordype meg i det siste året. I tida vi lever i er det så mye stress og uro som vi ikke greier å gjøre noe med. Det eneste vi kan forandre på, er oss selv. I yogaen tar vi tilbake kontrollen over vårt eget sinn, slik at vi får mer tilstedeværelse og frihet. Det er yogaen som gjør at jeg kan jobbe hundre prosent som frisør.
- Når gjorde du sist noe for første gang?– Hele det siste året har jeg gjort noe for første gang, blant annet har jeg bodd i USA. Egentlig er jeg en mygg, men jeg er en ganske tøff mygg. Det jeg mener med det er at jeg ønsker å være åpen for muligheter som dukker opp, og selv om jeg egentlig ikke tør, så er mottoet mitt å si «ja», selv om det virker skummelt.
- Hva er ditt skjulte talent?– Det er det kanskje ikke så mye av. Jeg er i hvert fall ikke flink til å synge. Jeg tok noen sangtimer en gang, så da fikk jeg bekreftet det, hvor dårlig jeg var. Jeg hadde et ønske om å synge, men jeg fikk det ikke til. Men ett talent jeg har er kanskje at jeg tør å prøve.
- Hvorfor bor du der du bor?– Jeg bor på Hovde, på Ørlandet, fordi mannen min jobber i forsvaret. Jeg har blitt veldig glad i Ørlandet, og jeg føler meg som en ørlending. Dette er plassen min, og her vil jeg være. Har bodd her i snart 29 år, med noen korte opphold. Jeg er ørlending i hjertet, selv om jeg egentlig er fra Midsund, i Møre og Romsdal.
- Dersom du hadde hatt en tidsmaskin. Hvor og til hvilken tidsepoke ville du reist?– Til 50-tallet, etter krigen. Jeg kunne tenkt meg å oppleve håpet de hadde da. Jeg har en kunde fra Oslo, som vokste opp i etterkrigstiden, hun var bare ei lita jente da. Hun har fortalt mye om hvordan det var å vokse opp der, og det hørtes veldig spennende ut.
- Hva er din største idrettsprestasjon?– Jeg har løpt 10-kilometeren på Trondheim maraton, da var jeg 45 år. Og det er noe jeg aldri hadde trodd at jeg skulle greie. Så det er bra karma! Jeg vant ikke løpet, men jeg vant over meg selv.
- Hvis du skulle fått reist en bauta eller minnesmerke over noen i hjembygda di, hvem ville det blitt?– Det er ei dame på Ørlandet jeg beundrer veldig; som heter Reidun Valle. Hun har vært sykepleier i forsvaret frem til hun ble pensjonert som 57-åring. Det syntes hun var for tidlig, så hun begynte å ukespendle til Malm til en sivil jobb. Jeg skulle ønske hun ville skrive bok om livet sitt, for den ville jeg ha lest. Hun er en beundringsverdig dame, et flott forbilde.
- Dersom du kunne bedt hvilken som helst person fra verdenshistorien hjem til deg på en middag og en dyp samtale. Hvem ville du valgt?– Mahatma Gandhi. Jeg vet ikke om han spiser potetball, det er kanskje litt tung mat for en inder. Men norsk husmannskost er det jeg er flinkest på. Jeg vet ikke hva vi skulle snakket om. Jeg ville bare hørt på han, og alt hva han tenker og mener.
- Hvilke egenskaper ser du på som viktigst hos en livsledsager?– Ærlighet. Og så må han være til å stole på og ha humor. Akkurat som mannen min, altså.
- Hva er den perfekte dagen på Fosen for deg?– Det er når det er fin temperatur og nesten blå himmel. At det ikke blåser, og at det er vindstilt fra morgen til kveld. Nesten sånn det har vært nå i det siste. Man blir ekstra glad på slike dager, siden det er så få av dem. Å gå barfot ut i gresset og spise friske bær. Men man trenger ikke nødvendigvis gjøre så mye heller.
- Hvis det blir naturiststrand på Fosen, hvor skulle den ligge?– Jeg stemmer på Kråkvåg, det er en fin plass. Kanskje jeg skulle besøke den selv også, men det kommer an på hvor mange andre som er der. Den dagen jeg skulle dit ser jeg helst at det ikke er så mange andre der. Helst ingen, egentlig.