Det er gått vel en måned sia ørlendingen kom til sin nye arbeidsplass. Den offisielle åpninga av stortinget fant sted den 9. oktober. Dagen etter var hun på talerstolen og holdt sitt første innlegg.

– Det handlet om distriktspolitikk. Jeg snakket om utbygging av infrastruktur i distriktene og hvor viktig det er at de både har tilgang til bredbånd, mobil og veger. Hvis vi hadde hatt samme opplegg for strøm som for mobil og bredbånd, ville store deler av landet vært mørklagt, sier stortingsrepresentanten på sitt sedvanlig engasjerte vis.

Kontorene

Sia ankomsten har ørlendingen allerede rukket å bytte kontor én gang. Det er stor byggeaktivitet i tilknytning til bygningskomplekset. Når en tenker på stortinget, er det stort sett den klassiske symmetriske fronten til hovedbygningen til arkitekt Emil Victor Langslet fra 1866 som folk tenker på. Imidlertid utgjør denne bare toppen av maurtua.

På veg gjennom gangene hopper vi inn i en heis. Der kommer en tredje mann, en av de mange ansatte på stortinget som Liertrø tydeligvis kjenner fra før.

– Jeg har vært på røykebalkongen, sier han.

Etter noen svinger som etter hvert gjør det vanskelig å finne igjen himmelretningen, er vi framme ved det som er det nye kontoret til et av trønderbenkens nyeste tilskudd.

Økte investeringer

Som fylkespolitiker og leder for posisjonen i Sør-Trøndelag var Leirtrø å regne som fylkets mest innflytelsesrike politiker. Områdene hun arbeidet med var mange, men samferdsel er noe hun særlig har brent for. Noe som kanskje kan skyldes hennes bakgrunn som IKT-medarbeider i Ørland kommune. Hun er sjølsagt strålende fornøyd med å være i samferdselskomiteen. Derimot synes hun det var synd at de ikke fikk tilslutning til forslaget om å øke overføringene i nasjonal transportplan med 500 millioner.

– De midlene som er kan vi søke om, og det er mye byråkrati for å få tak i dem. Det er også mindre midler å hente enn før, sier trøndelagspolitikeren.

– Store deler av Fosen er uten radio etter omleggingen til DAB pluss. Hva med det?

– Vi klarte å bygge ut strøm og fasttelefon til hele landet, så teknisk sett skulle det i alle fall ikke være noen hinder for å få fram radiosignalene, svarer Leirtrø kjapt.

Anbudssystemet

Innen området helse er det en sak som har skapt debatt i den siste tida. Det er anbudssystemet som gjorde at Landslaget For Hjerte- og lungesykes klinikk på Røros mistet anbud til den private klinikken Unicare. Dette er en sak som Leirtrø har kikket på.

– Det er flere problemer med anbudssystemet, sier Leirtrø.

For det første kan de noen steder finnes mange anbydere, mens det andre steder ikke finnes noen. For det andre kan det ofte være vanskelig å måle kvalitet og pris.

På samferdselsområdet er et av utfordringene at ressursene i samfunnet finnes i grisgrente strøk. For å utnytte ressursene som ligger ved kysten, må det ligge infrastruktur der. Imidlertid er det for få brukere til å det kan bygges ut kommersielt. En som sysler med dette problemet i Trøndelag er Pål Magnar Dahlø. Han er en av dem som sender søknader om midler til utbygging av bredbånd til disse distriktene.

– Trøndelag har store ambisjoner for framtida. Pål Magnar gjør en god jobb med å søke om midler til infrastruktur. Uten slik infrastruktur vil det ikke være like konkurransevilkår for distriktsnæringene og næringene i sentrale strøk, sier Leirtrø.

Unik nasjonalforsamling

På turen rundt om i bygningen er vi en tur innom stortingssalen der debattene foregår. Her har Leirtrø fått anvist en fast plass i det feltet som kalles trønderbenken.

– Det er blitt meg fortalt at dette med at stortingsrepresentantene sitter fylkesvis er noe unikt for Norge. Det gir sannsynligvis mer samarbeid på tvers av partigrensen når vi sitte rpå denne måten, sier trønderpolitikeren.

På benkeplassen ser en også glimt av de elektroniske hjelpemidlene som blir brukt.

– Infrastrukturen her er veldig god, og vi er godt ivaretatt av de som jobber her, sier distriktspolitikeren.

Heimturer

En del av tida til stortingsrepresentanten går med til å besøke de ulike stedene i Trøndelag. Forleden var hun i Osen i samband med 125-årsjubileet. Et tema i en paneldebatt der var hva som skjer i regionsamarbeidet. En av konklusjonene var at Fosen fremdeles bør jobbe sammen og samtidig ha samarbeid med andre.

– Vi skal være glad at Fosen har sin egen strategiske næringsplan, sier Leirtrø,

Osen er et eksempel på an kommune som har et oppegående næringsliv. Noe av det folk og næringsliv i Osen føler behov for er bedre vegforbindelse. Blant annet kunne de tenke seg en veg direkte til Flatanger.

– Det er lang veg å kjøre rundt, sier Leirtrø.

Veglinjene

Osen og Leirtrøs heimkommune har det til felles at de befinner seg på hver sin ytterkant av Fosenhalvøya. For disse kommunene er det naturlig å søke samarbeid med kommune utenfor Fosen. For Ørlands del gjelder det Orkland, for Osen gjelder det naboene i nord.

Det går fire veger inn til Fosen, sier Leirtrø.

For Leirtrø trer det tydeligere fram enn før hvor viktig det er å beholde institusjoner som de videregående skolene. Dette blant annet for holde på ungdommen i distriktet. Det for å demme opp for tendensen til sentralisering. Her mener hun landbruket også bør spille en viktig rolle.

– Se bare på Irland. Der er det borte. Så kan vi se på Rørosmat. Der går det så det synger. Hva vil skje hvis det ikke lenger er melkebruk på Røros, spør stortingsrepresentanten.

En av de siste sakene hun har arbeidet med hvordan en skal forholde seg til lokalpolitikere som nå vil sette inn kinesiske firmaer over alt.

– De er ikke innordnet noe som helst regelverk. Hva skjer med norske arbeidsplasser om vi skal handle med utenlandske firmaer, lurer Leirtrø.