I dag var representanter for Trondheim Havn, Leksvik kommune og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Leksvik på befaring i hurtigbåthavna i Vanvikan.

På to hjul

- Jeg tar nesten aldri hurtigbåten når jeg skal til byen fordi det er så vanskelig å komme seg opp landgangen, spesielt når det er fjære sjø. Mannskapet og andre passasjerer er flinke til å hjelpe meg, men jeg vil helst klare meg selv. Rillene som går på tvers av landgangen skaper problemer for meg. Når jeg kjører ned landgangen må jeg balansere på to hjul, sier Monica Berget som er leder i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Ønsker lengre landgang

Rådet har en tid nå satt fokus på hurtigbåtkaia, som langt fra er universelt utformet. Det er flere ting rådet ønsker det blir gjort noe med.

- Det vill ha vært til stor hjelp om selve landgangen hadde vært fem meter lengre. Vi ser Monica har problemer allerede nå selv om det ikke er fjære sjø. Noe bør gjøres selv om det kanskje på sikt er aktuelt å flytte hurtigbåtanløpet, sier rådsmedlem og FrP-politiker Kurt Myrabakk.

- Skjønner problemet

Kurt Kristiansen og Odd Helge Søraunet fra Trondheim havn fikk ved selvsyn se utfordringene Berget og andre rullestolbrukere har med å bruke landgangen.

- Noe av det første som bør gjøres er å forandre landgangen slik at den går ut i null der den treffer selve flytebrygga. Alle skjønner problemet hun har når rullestolen skal forsere en kant på sju-åtte centimeter for å komme opp på landgangen, sier Søraunet.

Mange av dem som skal reise med hurtigbåten har lagt seg til den vanen at de stiller seg opp på flytebrygga eller i selve landgangen og venter før passasjerene som kommer med hurtigbåten fra byen har kommet seg på land.

- Det kan bli litt trangt å passere med rullestol, særlig i landgangen. Noen står også med sykler og venter, sier Berget.

Sikkerhet

Myrabakk liker heller ikke praksisen med å vente på flytebrygga og i landgangen.

- Dette handler også om sikkerhet. Særlig når det er dårlig vær og hurtigbåten skal legge til. Da kan den lett dunke borti og skape bevegelse i kaia, sier Myrabakk som ønsker at det blir satt opp et skilt som forbyr folk å entre landgangen før alle passasjerene har kommet seg av båten.

Dette ønsket noter Søraunet på blokka si. Han lover også at det skal bli satt opp en form for stengsel på flytebrygga som kan lukkes når hurtigbåten ikke ligger til kai. Han noterer også ønsket om synlighetsmarkeringer på flytebrygga og landgangen. Søraunet lover også å gjøre noe med et punkt på landgangen hvor det er mulig å få fingrene i klem når den beveger seg.

Ikke alt på en gang

Å forlenge landgangen er et tiltak Søraunet ikke kan love det blir gjort noe med umiddelbart.

- Dette er gode løsninger, men jeg skjønner at alt ikke kan gjøres på en gang, sier Berget etter møtet med representantene fra Trondheim havn.

Det er Trondheim havn som står som eier av hurtigbåthavna i Vanvikan.

Her må det gjøres noe, konstaterer Antoniios Bruheim Markakis fra Leksvik kommune og Odd Helge Søraunet fra Trondheim havn.
Her er det mulig å få fingrene i klem.
Kurt Myrabakk, Odd Helge Søraunet, Eva Nordseth Myran, Antonius Bruheim Markakis (skjult), Monica Berget og Kurt Kristiasnsen på befaring på hurtigbåtkaia i Vanvikan.