- Vi klarer ikke å se noe fly i dataene. Vi har studert en del forskjellige objekt, men vi har kommet frem til at det ikke er et fly. Det er litt støy i dataene, men ikke mye. Det er alltid vanskelig å se forskjell på hva som er støy og hva som ikke er det, men det ser ut til at de objektene vi har sett, ikke er reelle gjenstander. Alt tyder på at vi ikke klarer å se et fly, sier leder ved avdeling for maringeologi ved Norges Geologiske Undersøkelse Reidulv Bøe.
At NGU ikke klarer å se et fly i området, utelukker imidlertid ikke at Ottersbo styrtet i Trondheimsfjorden mellom Ørland og Agdenes. Flyet kan ha blitt knust i sammenstøtet med sjøen, og da vil det være vanskelig å finne det uten å gå ned med ubåt. Flyet kan også ligge like utenfor søkeområdet.
Forsvinningen
Ørlendingen og piloten Olaf Ottersbo forsvant sporløst etter take-off fra Ørland flystasjon klokken 14.27 søndag den 22. mai 1977. Siden i fjor sommer har Fosna-Folket sett på saken med nye øyne. I likhet med flere andre som kjente Ottersbo og som deltok i letearbeidet for snart 41 år siden, konkluderte lokalavisa med at flyet sannsynligvis styrtet i sjøen et sted utenfor Mølnbukt i Agdenes.
Det sentrale vitnet
Det er flere argumenter for denne teorien, men det viktigste er Margot Breviks vitneobservasjon. 57-åringen bodde cirka 200 meter fra sjøen i Mølnbukt i Agdenes. Mellom klokken 15.00 og klokken 15.30 den søndagen Ottersbo forsvant, hadde hun sett «noe» falle ned i Trondheimsfjorden. Brevik og mannen befant seg da i kjøkkenet og drakk kaffe.
«Idet hun så ut vinduet skimtet hun noe som falt ned mot havet. Det forsvant akkurat i skjul for bakkekanten nede ved sjøen. Det var noe blått og hvitt (samme farge som Ottersbos fly, red.anm.). Vitnet satte i et utrop – Hvad i all verden var dette? Både hun og mannen så mot stedet, men de så bare en måke som fløy opp derfra», står det i vitneavhøret som ble foretatt to dager etter Ottersbos forsvinning.
Men Margot Brevik var aldri helt sikker på hva det var hun hadde sett.
«Det var noe stort, noe blått og hvitt hun så, men hun så det bare i et lite skimt og visste faktisk etterpå ikke om hun skulle tro hun hadde sett noe eller ikke», står det videre i avhøret.
Troverdig
«Vitnet er holdt for å være en stø og pålitelig kvinne. Hun virker å være troverdig i sin forklaring», skriver lensmannsbetjent Arild Haaheim som foretok avhøret.
Også Egil Weiseth, som var sentral i letearbeidet i 1977 og nestkommanderende på 330-skvadronen på Ørland flystasjon, har festet lit til Breviks vitneforklaring. For 41 år siden dro også han hjem til 57-åringen fra Mølnbukt for å høre henne fortelle om observasjonen.
I 1977 ble det dykket ned til 20-30 meters dyp ved Mølnbukt i Agdenes, men også dette søket var resultatløst. I tillegg til Breviks vitneforklaring, er det flere årsaker til at Fosna-Folket og flere andre holder fjorden mellom Ørland og Agdenes som mest sannsynlig:
Stedet ligger i innflygningen til Ørland flystasjon.
Tidspunktet for Breviks vitneobservasjon harmonerer bra med Ottersbos oppgitte flyvetid på én time.
Minst åtte personer i Agdenes mener å ha sett et småfly i det aktuelle tidsrommet.
Etterforskningsdokumentene fra 1977 viser at det ble observert flere oljeflekker utenfor Mølnbukt i Agdenes i dagene etter forsvinningen.
Mulige forklaringer
Fosna-Folket har det siste året fått gjennomført to søk i fjorden utenfor Mølnbukt. Det første ble preget av dårlig vær, men torsdag forrige uke var NGU og lokalavisa heldige med værforholdene. Hele ti kvadratkilometer av fjorden utenfor der vitnet Margot Brevik bodde ble skannet med et svært avansert ekkolodd. Maringeolog Bøe i NGU beskriver dataene som ble samlet inn som gode, men ikke perfekte.
Ødelagt?
Ifølge vitneavhøret fra 1977 så Brevik «noe» falle ned mot sjøen i retning Grande-gårdene på Ørland. Siden Brevik sa at dette «noe» forsvant bak en liten bakketopp nede ved sjøen, regnet politiet ut at gjenstanden må ha truffet sjøen nærmere land enn 300 meter.
NGU og Fosna-Folket søkte fra land nedenfor der vitnet bodde og over tre kilometer ut i fjorden i retning Ørland. Søkeområdet var dessuten over tre kilometer bredt. Totalt var søkeområdet om lag ti kvadratkilometer stort. Siden torsdag har NGU prosessert og behandlet de innsamlede dataene. Marinbiolog Bøe forteller at de ikke klarer å påvise noe fly i området. NGU kan likevel ikke slå fast bombastisk at flyet ikke ligger i søkeområdet.
- Det kan ha blitt ødelagt i styrten slik at det ligger i småbiter på bunnen, og da ser vi det ikke. Det kan også være opprustet og ødelagt. En annen mulighet er at det ligger i den bratte undervannsfjellsiden som går ned mot 400 meters dyp, og at det er derfor vi ikke greier å se det, sier han.
Det er også flere andre forklaringer. Ottersbos fly var et lite småfly. Det var kun 8,28 meter langt og 2,72 meter bredt og med et vingespenn på 11 meter. Dersom landingshjulene er brukket av, vil det neppe stikke mer enn to meter over fjordbunnen. På 400 hundre meters dyp kan dette være svært vanskelig å oppdage selv med et av verdens mest avanserte ekkolodd.
En annen mulighet er at de sterke sjøstrømmene har fraktet flyet langt unna styrtstedet. Erling Ågren, som dykket etter Ottersbo i 1977, er blant dem som har vært inne på denne teorien.
NGU opplyser at de heller ikke ser noen andre interessante objekter, som for eksempel skipsvrak, i søkeområdet.
Sier hun så styrten
I fjor sommer fikk Fosna-Folket kontakt med et nytt vitne. Det var via en slektning av vitnet at lokalavisa kom i prat med Unni Hegg. I 1977 bodde hun kun noen hundre meter unna det andre vitnet Margot Brevik. Hegg forteller at hun den gang så et fly styrte i sjøen enten midtfjords eller lenger mot Ørland-siden.
– Det var et fly som kom rett mot meg fra Ørland-sida av fjorden. Det var akkurat som at det svingte litt mot høyre, før det for litt opp. Så styrtet det rett ned i sjøen. Og så var det hvitt. Det var ikke noe forferdelig stort plask. Hadde det vært det, hadde jeg kanskje reagert sterkere, fortalte hun til Fosna-Folket i fjor sommer.
Hegg skal ha stått på kjøkkenet da hun så dette. Da hun gikk inn til de andre kaffegjestene og fortalte om hendelsen, skal de ha avfeid det som tull.
– Jeg sa jo hva som hadde skjedd, men de sa at det bare var tull, at jeg hadde sett syner. Det var ingen som reagerte, har hun fortalt til Fosna-Folket.
Denne vitneobservasjonen ble aldri meldt inn til politiet eller hovedredningssentralen i 1977.
Snefrid Ysland, som er Unnis svigerinne, sa i fjor at hun var til stede på ettermiddagskaffen for 41 år siden og at også hun husker hendelsen. Også vitnets sønn har bekreftet at moren i flere år, og lenge før Fosna-Folket tok opp saken på nytt, har sagt at hun så et fly styrte.
En siste mulighet?
Arealet Fosna-Folket og NGU har undersøkt omfatter delvis det området Unni Hegg sier hun så styrten i. Fra Heggs bolig i Mølnbukt har sjøbunnen fra land og til litt over midtfjords nå blitt undersøkt. NGU sier de senere i år muligens kan bli med på et noe utvidet søk i retning Ørland-siden. Dersom dette blir gjennomført, vil NGU og Fosna-Folket ha kartlagt absolutt hele området i fjorden som er aktuelt ut ifra Margot Brevik og Unni Heggs vitneobservasjoner. Selv om man heller ikke da kan slå fast helt sikkert om flyet ligger i søkeområdet, vil NGU ha søkt gjennom hele det aktuelle området med noe av den beste teknologien som i dag er tilgjengelig.
Det som også er vanskelig, men unikt med Olaf Ottersbos forsvinning er at ingen vet helt sikkert hvor flyet landet. Selv om Fosna-Folket og flere andre mener fjorden mellom Agdenes og Ørland er mest sannsynlig sted, kan man ikke utelukke at styrten skjedde en helt annen plass. Og dersom det er tilfelle, er eneste håp at mysteriet blir løst ved en tilfeldighet en eller annen gang i fremtiden.