- Søppel hører ikke hjemme i naturen. Jeg klarte ikke å se på det, sier den pensjonerte læreren mens han sitter hjemme i en lenestol i stua på Skutberget i Ervika, og ser ut mot Bjugnholmen.
Skutberg endte opp med å bygge seg hus bare rundt 80 meter fra barndomshjemmet. Han har derfor alltid hatt et nært forhold til sjøen. Som guttunge var han med rundt Været, nordøst i øygruppen Tarva, på fiske, og ble godt kjent med de fastboende på øya.
Brukte naturen i skolefag
Han har arbeidet som allmennlærer hele sitt yrkesaktive liv før han ble pensjonist i 2004. Det nære forholdet til naturen gjorde at han ble opptatt av å ta i bruk naturen i undervisningen.
- Du kan bruke naturen i alle fag, og du får et nærere forhold til elevene når du sitter med dem rundt et bål i stedet for å stå ved kateteret.
Da Været ble fredet på 70-tallet fikk daværende grunneier rundt 3000 kroner av Fylkeskommunen for å rydde opp søppelet på øya. Å sette voksne til å gjøre jobben ble for dyrt, tenkte Skutberg, og fant i stedet ut at oppdraget kunne egne seg godt som et skoleprosjekt.
- Det var en spenning knyttet til om turen ble suksess eller fiasko, minnes han.
Brukte samme skjema hvert år
Skutberg tok med seg elevene i en båt, satte opp en teltleir i strandsonen, og ga dem ansvar for å rydde en fire kilometer lang strandlinje på Været. Det tok én til to dager å plukke opp søppelet. Elevene ble delt inn i grupper, og de måtte fylle ut et skjema. Læreren brukte det nøyaktig samme skjemaet hvert år til å måle mengden og til å klassifisere søppelet.
- Det la grunnlaget for etterarbeidet med grafer og diagrammer, påpeker 73-åringen, og tar opp en gammel perm med ark som han har samlet om søppelinnsamlingen på Været.
Gamle grafer tegnet og fargelagt av elevene for å gi et bilde på søppelet. Skutberg fortsatte å arrangere turen til øya fordi han mente det var viktig at elevene fikk komme tilbake og se utviklingen fra år til år.
- Slik at de skjønte sammenhengen, påpeker han.
Fylkeskommunen og Bjugn kommune var også gode til å støtte opp om arbeidet, og det ga inspirasjon til å fortsette, forteller den pensjonerte læreren.
Sov aldri på turene
Elevene var vanligvis med på turen fra 5. til 7. klasse.
- Jeg har truffet flere elever senere som sier at turene er noe de husker godt.
Turen styrket ifølge Skutberg samholdet i klassene. For ham selv var turene en noe søvnfattig, men vakker opplevelse.
- Jeg sov aldri på de turene der. Jeg husker en gang, da satt jeg et lite stykke unna og så på ungdommene som lå og sov som en prestekrage rundt bålet. Det var et syn som har festet seg.
Skutberg vendte med et par unntak tilbake til øya med elevene hvert år frem til 2004, da gikk han over i pensjonisttilværelsen. Men 73-åringen hviler ikke på laurbærene av den grunn. Det første året han tok med elevene til Været fikk han en villsau i gave av fastboende på øya, idet de skulle ta båten tilbake til fastlandet.
- Den hoppet rundt i en strisekk. Det var full oppstandelse blant elevene, minnes Skutberg.
Han fant ut at han måtte få en partner til den enslige sauen, og i dag har han mellom 100 og 150 villsau som settes ut på Tarva og Bjugnholmen hver vår.
Følg Fosna-Folket på Facebook og Instagram.
Brente søppelet de første årene
På den tiden Skutberg og elever fra Botngård skole begynte å rydde opp søppel langs kystlinja på Været, ble oppryddingen sett på som et tiltak for å gjøre utmarka finere. De brente søppelet som ble samlet opp de første årene.
- Vi hadde ikke peiling. Vi fikk mer kunnskap etter hvert.
Skutberg oppdaget at søppelet kom langveis fra, og han så grågås som hadde viklet seg inn i plastartikler.
- Da begynner du å fundere. Det er skremmende. Vi gjør ting vi ikke kjenner konsekvensene av, og så får neste generasjon svi for det. Og da er stikkordet mat.
- Vi tenker at det som havner i havet forsvinner, men det gjør ikke det.
Les flere av Fosna-Folkets Søppelhavet-saker:
Søppel skaper trøbbel for hurtigbåtene
Så lang tid tar det før søppelet brytes ned
Tonnevis med søppel langs Fosens kyst