Våren 2015. 7. klasse ved Vallersund oppvekstsenter er ute på en søppelaksjon på Valsøya i Bjugn.
- Vi har tradisjon for å delta på ulike ryddeaksjoner, sier lærer Solrun Grindskar.
- Store mengder søppel ligger ute i naturen, særlig på øyene og ut mot havet. Det blir verre dess lenger ut en kommer. Det er viktig at ungene får se hvordan det er, slik at de tenker seg om og ikke kaster fra seg ting.
- Æsj
Seks elever har oppdaget noe merkelig i jorda, og begynner å dra det opp. En tykt tau åpenbarer seg. Det blir lagt i en søppelpose. De går videre, mot fjæra.
- Æsj, utbryter en av elevene.
De har bevegd seg innover i krattet like ved strandkanten, og kommer ut med bøtter, kanner, sko, garn og tau.
- Se, en badestamp også, sier en annen elev.
- Ja, du finner det meste her, påpeker lærer Grindskar.
- Ungene blir ofte overrasket, og spør; hvor kommer det fra?
Seniorrådgiver i Statens naturoppsyn, Arne Bretten, er blant dem som har fått i oppgave å besvare dette spørsmålet.
En 100 meter lang strandlinje på innersiden av øya Været utenfor Bjugn ble rensket for søppel i september 2014. Ett år etter var Bretten og en kollega tilbake og samlet inn søppelet som hadde skylt i land i løpet av året.
- Det er en relativt beskyttet strand. Poenget er å se hvor mye som søppel som flyter i land hvert år. Det skal bli spennende å se hvor mye søppelmengden varierer fra år til år, sier Bretten.
Norge i enden av en søppeltrakt
Det nyopprettede registreringsarbeidet er en del av OSPAR-konvensjonen, en avtale som regulerer internasjonalt samarbeid om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet. Norge har gjennom denne konvensjonen bundet seg til et aktivt samarbeid for å overvåke miljøsituasjonen i havområdene.
I Norge brukes fem strandlinjer til søppelovervåking, fra Østfold i sør til Finnmark i nord.
Søppelet fra Været blir tatt med inn til Trondheim, og lagt til tørk på et lager på Tunga.
Seniorrådgiveren starter så arbeidet med å kategorisere søppelet. OSPAR opererer med intet mindre enn 200 ulike kategorier av søppel.
Innpakningen til en plasthanske.
- Jeg tviler på at denne er norsk, sier Bretten.
- Sannsynligvis kommer en god del av dette søppelet langveis fra. Norge ligger fryktelig utsatt til med tanke på søppel langs kystlinjen. Hvis du forestiller deg Golfstrømmen som en søppeltrakt, så ligger Norge i enden av den trakten. Alt som hives på sjøen i Mellom-Europa flyter hit.
Se lista over søppelet som drev i land på ett år
Mesteparten til bunns
Man estimerer at cirka 15 prosent av søppelet i havet skylles opp på land. Det meste blir altså liggende og males opp på havets bunn. En ny rapport fra World Economic Forum (WEF) viser at det innen 2050 vil være mer plast enn fisk i havene, dersom ikke noe gjøres.
Bretten mener det må til tiltak for å begrense omfanget av søppel som havner på sjøen.
- Ting blir ikke borte selv om en kaster det på sjøen. Stoffene som finnes i plast har en svært lang nedbrytningstid, og det øker forurensingsbelastningen i næringskjeden. Sagt på en enkel på måte, så ender plasten vi kaster på sjøen til slutt opp i maten vi spiser, men det er lite forsket på konsekvensene av dette.
I 2015 deltok nesten 20 000 mennesker da Strandryddedagen ble arrangert for femte gang i Norge. I alt 245 tonn med søppel ble plukket opp langs kysten av Norge.
Klassen på Valsøya konsentrerer seg områder hvor dyrene beiter. I løpet av et par timer har de plukket en stor haug med søppel.
- Det er fortsatt mye igjen, påpeker lærer Solrun Grindskar.
7. mai i år arrangeres Strandryddedagen for sjette gang. Søppelmengdene virker nærmest utømmelig. Som havet selv.
Stadig flere dyrearter plages av forsøpling
Tonnevis av søppel langs Fosens kyst