– Bakgrunnen for møtet er ønsket om å skape verdens beste arbeidsmiljø, sier rådmann i Bjugn kommune, Emil Raaen, til Fosna-Folket.

Rådmannen hadde satt seg hårete mål for kommunens siste 24 måneder, men det var ordføreren som fikk æren av å åpne showet, i kjærlighetens tegn.

– Oi, det var mye folk her. Det er flere når du inviterer til møte, Emil, enn når Øystein Sunde har konsert, sa Ogne Undertun, og satte med det en munter tone for kvelden.

Det var rådmann i Bjugn kommune, Emil Raaen, som inviterte til møtet. Foto: Erik Eikebrokk

Klondyke-stemning

Undertun benyttet sin tilmålte tid til å snakke om en kommune i vekst på mange områder, før historiker Daniel Johansen fikk ordet.

– Hei, godtfolk, sa Johansen.

Med sedvanlig engasjement og fortellerstemme gikk historikeren igang med å legge ut om Bjugn kommunes lange fartstid.

– Visste dere at alle fosningers urhjem ligger på Klakken? Høyt oppe på travbanen var det en liten plett som stakk opp fra havet. Samtidig lå Ørland hundre meter under vann. På Klakken finnes det første sporet av våre urforeldre.

Folket fra Klakken applauderte stolt. Det var også folk fra Nes, Jøssund, Botngård, Oksvoll og Nordstjørna til stede, noe som understreket Johansens poeng, om at det alltid har vært ulikheter i kommunen.

Enighet om én ting

Med klar og tydelig røst spurtet Johansen gjennom Bjugns historie, om herregårder og godseiere, om Klondyke-stemningen som kom med silda, om Fru Inger og Ove Bjelke, om kystfiskerbøndene som overlot gårdsdrifta til kjerringa til fordel for fiske, som var mindre avgiftsbelagt, og om kommunesammeslåing...

– I 1837 ble Ørland, Bjugn, Nes, Eide og Stjørna én kommune. Da ble det første møtet med folkevalgte representanter holdt.

Johansen høster latter når han forteller hva de ble enige om på møtet som foregikk på gamle Ørland prestegjeld.

– Det eneste de greide å bli enige om var at kommunen skulle hete Ørland.

Det varte i atten år. I 1855 ble kommunen splittet opp i mange små fraksjoner; kommunefisjonen gikk som en farsott over hele landet.

Så, i 1964, var det én stemme fra en stortingspolitiker som skilte kommunene fra å bli slått sammen til én kommune igjen.

– Og siden har naboer kranglet, handlet og skult på hverandre. Men nå er det snart slutt, sier Johansen, helt uten tristhet i stemmen.

Arild Risvik har vært personalsjef i Bjugn kommune siden sommeren 2017. Foto: Erik Eikebrokk

Nervøst vertskap

Så var det endelig tid for verten - han som hadde iscenesatte hele opplegget.

– Dette er en fantastisk dag, og jeg må innrømme at jeg er litt nervøs, sier Raaen.

Med en kunstnerisk powerpoint-presentasjon holdt han på publikums oppmerksomhet mens han fremla sine to kall.

– For å finne ut hvor vi skal, må vi vite hvor vi kommer fra, sa han, og siktet til den pågående kommunesammenslåingen mellom Bjugn og Ørland kommuner.

– Det andre er at vi skal skape verdens beste arbeidsplass!

Smilende strekmenn og -kvinner poppet opp på storskjermen på Bjugn kulturhus, samtidig som de fremmøtte bød stadig mer på seg, og satte bilde på hvordan interaksjon mellom ledelse og ansatt kan fungere.

– Vi bjugninger sitter på «den grønne gren». Det er ingen steder i Norge det investeres så store summer som i Bjugn og Ørland, sier Raaen.

Lovnader

Sammen med rådmannkollega Snorre Glørstad, fra nabokommunen, finformulerer Raaen i disse dager et forslag til løsning på den såkalte «senterstriden». Når denne er i boks skal funksjoner og tjenester fordeles i de to kommunesentrene Brekstad og Botngård.

– Det meste blir der det er i dag, og ingen skal sies opp som følge av kommunesammenslåingen, lover Raaen.

– Men vi har det travelt. Vi er den reformen som har kommet kortest i arbeidet.

I mai 2018 skal, etter planen, prosjektlederen for den nye kommunen ansettes. Overfor Fosna-Folket har Raaen sagt at han er i tenkeboksen for om han skal søke stillingen eller ikke. Rådmannkollega Glørstad har sagt at han ikke kommer til å søke.

– Når vi blir enige om stridstemaene tror jeg det kommer til å gå fort i svingene.

Fra én ting til en annen. Etter å ha snakket om det som skal skje, vender Raaen tilbake til det som har skjedd.

– Vi har snudd en trend i Bjugn kommune. Vi har hatt stort fokus på økonomi, og vi håper å være ute av Robek i løpet av 2018.

Rådmannen presenterte flere av sine favorittartister - her siterer han Gabrielle. Foto: Erik Eikebrokk

Inspirert av Stordalen og Gabrielle

Men fokuset har hatt sin pris, med kutt i tjenestetilbudet, økt press på ansatte og høyt sykefravær, spesielt i helsetjenesten.

– Forskning viser en klar sammenheng mellom fravær og jobbtilfredshet. Dette er den viktigste jobben de neste to årene. Det er et særlig lederansvar, sier Raaen.

Rådmannen tror det er hotellkonge Petter Stordalen som har sagt det; at «kultur spiser struktur til frokost», uten at han er helt sikker.

– Man kan ha så mange fine bygg man vil, men man lærer ingenting av en vegg. Man lærer av folk. Det er dessverre slik at ett menneske bare har ett blikk på verden; og vi har dårlig prosessorkraft. I samarbeid med andre blir vi dobbelt så mange. Det er en kjempemulighet, sier Raaen, og vips så sammenfaller begge hans to mantra om kommunesammenslåing og trivsel på jobb.

I den grad Raaen fremstod som usikker på hva hotellkongen har sagt og ikke sagt, virker han langt mer selvsikker når han kan sitere artisten Gabrielle. Der er han i sitt ess.

– Jeg sier som Gabrielle. I stedet for å bruke lupe på andre, bør vi bruke speilet på oss selv. Nå skal vi gjøre de siste to årene i Bjugn kommune til en superfest!

Refleks

I sommer førte fylkeslegen tilsyn ved kommunens helsetjeneste, og fant flere hull, blant annet i forbindelse med rapportering og dokumentasjon av tjenester.

– Refleks er et rapporteringsverktøy for hjemmesykepleien. Det er et system som sier noe om hvordan dagen har vært, forteller Nina Engen og Maria Wahl-Olsen Harøy.

Verktøyet er lett tilgjengelig via mobiltelefon eller pc, og rapporterer anonymt til ledelsen hvordan de ansattes dag har vært.

– Verktøyet registrerer etter en trafikklysordning, med rødt, gult eller grønt, sier Engen.

Målet er at verktøyet skal gi dokumentasjon og styringssignaler til bruk for ledelsen når kvaliteten på tjenestene skal vurderes.

– Det er viktig at ledelsen forstår hvordan de ansatte har det på jobb. Før ble tjenestene målt på tid, nå kan de måles på kvalitet - og dokumenteres, sier Wahl-Olsen Harøy.

I sofapanelet, som verken hadde sofa eller panel, ble publikum bedt om å le, gråte, applaudere eller nikke. Det ble mest applaus. Foto: Erik Eikebrokk

Emils epilog

Med strekmenn og Gabrielle som en fjern tåke, er det en godt fornøyd rådmann som oppsummerer møtet dagen derpå.

– Jeg synes det var god stemning på møtet – og synes det er spennende å høre historier fra arbeidsdagen til folk. Mange i kommunal sektor får alt for sjelden applaus for jobben de leverer, sier Raaen.

– Derfor er det ekstra artig at noen fikk vist hva de holder på med og at de kan høste applaus og gi oss alle grunn til å være stolte. Det er åpenbart betydelig verdiskaping i kommunen vår.