Alle sikre spor etter flygeren Olaf Ottersbo slutter klokken 14.27 søndag 22. mai 1977. Ørlendingen tok da av fra Ørland flystasjon med sin privateide Cessna 172. I dag skal Norsk Havservice og Fosna-Folket kartlegge opp mot to kvadratkilometer av sjøbunnen utenfor Mølnbukta i Agdenes. Det er uklart hvor lenge letingen vil pågå.

Følg søket her:

13.49: Søket er innstilt og Charmy er på vei tilbake til havn. Det er samlet inn store mengder data, og disse skal nå etterbehandles digitalt for å undersøke om det kan skjule seg noe i det området vi har vært over. Vi har gjennomsøkt et område i størrelsesorden 1200 x 500 meter.

- Vi var litt uheldig med været som har ført til ujevn data. Ellers så har det gått greit.Det kan bli aktuelt med nye søk på et senere tidspunkt. Dagens søk ble forstyrret av uforutsette tekniske problemer og mye bevegelse i vannet på grunn av sterke havstrømmer og vind.- Nå skal vi renske opp dataen, så får vi se hva vi har, sier båtfører Adsen.

13.17:  Søket fortsetter og sonaren sender perfekte bilder fra grunna. Vi søker nå på 6 til 17 meter. - Skjermen viser det groveste. Hvis vi passerer noe her, så vil det vises på skjermen, som noe som ligger mellom to fargenyanser, sier båtfører Adsen. - Men vi skal jo være bra «lucky» om flyet ligger akkurat her.

13.08: Charmy tøffer medstrøms i 2 knops fart på 100 meters dybde, rett ved Røysastøtta. Målet er å søke langs land frem til dybder på 10 til 20 meter.

12.56: Dagens søk går inn i sin avsluttende fase. Charmy skal gjøre et siste søk nærmest mulig land, på dybder fra ti til tjue meter. - Årsaken til at vi ønsker et søk her er at da kan vi utelukke helt at flyet ligger helt inne ved land, sier redaktør Alexander Killingberg.Dette er det samme området som dykkere søkte i i 1977.

12.45: Poenget med å kjøre over samme område flere ganger er å forbedre kvaliteten på scanningen. - Vi legger det nye bildet oppå det gamle bildet, og smelter dem sammen, sier båtfører Adsen. Håpet på Charmy er ikke ute, men det er en aha-opplevelse å se med egne øyne hvor stort det mulige styrtområdet er. Olaf Ottersbo kan være hvor som helst. Er han i Trondheimsfjorden i det hele tatt?

12. 29: Sonaren jobber godt nå, og monitoren tegner striper. Søket er resultatløst foreløpig. Det er likevel for tidlig å si hva slags hemmeligheter sonaren har samlet inn.Det vil ikke bli klart før etter databehandling. Katamaranen Charmy søker nå vestover noen hundre meter utenfor Margot Breviks hus, vitnet som så «noe» falle mot sjøen. Dybden her er er 80 meter. Charmy gjør halvannen knops fart.

12.06: Scanneren fungerer slik den skal og sjøbunnen dukker opp på monitoren med grønne linjer. Dette bekrefter teorien om at problemet skyldtes kombinasjonen av dybder på over to hundre meter og bevegelsen i sjøen grunnet strøm og bølger.

11.55: Været er strålende. Problemet er vinden og bevegelsen i sjøen. Programvaren er stilt inn for å kompensere for bevegelsen, men dette har vist seg vanskelig å optimalisere på nesten 300 meters dyp.

Derfor har arbeidskatamaranen Charmy vendt snuten tilbake mot land igjen, for å forbedre dataene vi allerede har registrert. Jo saktere båten kjører, jo flere ganger over samme område, jo bedre data registrerer sonaren. Charmy kjører straks medstrøms igjen, med land i Mølnbukta på styrbord (høyre) side .

11.42:  Søket har startet opp igjen.

11.35: - Det var da som faen, sier Adsen. Båtføreren går gjennom dataen scanneren har registrert tidligere.  Kvaliteten er ikke så bra som ønsket. - For å få perfekte bilder er vi avhengig av at det er helt stille. Bølgene gjør at båten duver mildt på vannoverflaten. Hva som skjuler seg under oss vet vi for øyeblikket ikke. - Vi kan tegne opp en ny strek over området vi allerede har kjørt over for å få bedre kvalitet på den sektoren.

11.30: Det viser seg at problemene ikke skyldes feil på utstyret eller scannerens begrensninger. - Programvaren har stoppa på 200 meter. Det er en teknisk ting, en autofunksjon. Nå gjelder det å få endret denne, sier båtfører Adsen. Stopper søket her?

11.20: Det er problemer med scanneren. Det kan virke som den har sluttet å tegne. Live-monitoren har frosset og tegner ikke lenger opp data. Bølgene har roet seg, så det kan ikke være der problemet ligger. Båtfører Adsen justerer på utstyret og forsøker å kompensere fra styrhuset.

Trøbbel i styrhuset?

11.11:  Søkeområdet på skjermen er så lite. Fire kvadratkilometer høres kanskje mye ut, men her ute fra forstår vi hvor lita nåla er og hvor stor høystakken er. - Det er litt som å lete etter flyet i sjøen, sier redaktør Killingberg galgenhumoristisk. Er det realitetene som er i ferd med å slå inn i styrhuset på Charmy?

11.02: Charmy tusler vestover i 1,3 knops fart. Det er motstrøms, bølgetoppene er hvite, men ikke skummende. - Det er et eller annet som skjer. Scanneren klarer ikke helt å samle bildet, sier båtfører Adsen. Det kan være bølgene som påvirker kvaliteten på dataen. - Nå er det mye støy, sier Adsen, før han snur katamaranen rundt og sikter seg inn mot neste overlapping østover.

10.46:  Skjermen viser en opphøyning i sjøbunnnen på litt over hundre meters dyp. Vi er i østlig ende ved Heggalten, og det et den første formasjonen skjermen har vist.- Det kan være en stein. Det er neppe noe å hoppe i taket for, sier Adsen.

Vi hopper litt likevel.

10.29: Vi har kjørt den nederste ruta nærmest land. Starter på rute nummer to tilbake nå.

10.25: Vi har nådd enden av søkeområdet, i sørvest. Katamaranen Charmy snur elegant på en femøring og vender snuten nordøstover. - Det er lettere å søke medstrøms, men vi må kompensere med redusert motorkraft for at farta ikke skal bli for høy. Det vil i så fall gå på bekostning av kvaliteten, sier båtfører Adsen. Vi befinner oss noen hundre meter utenfor Margot Breviks hus. Dybden her er 35 meter.

10.15: Bølgene slår tungt mot fremsiden av Charmy, båten. Det søkes nå på 23 meters dybde. Farten er lav, omkring 2 knop.På skjermen kan vi se real time om scanneren oppdager noe.- Ligger det et skip eller fly på havbunnen her, så vil vi se det, sier Adsen skråsikkert.

10.12: Da er søket i gang. Akkurat i det vi skulle starte, blir det mer sjø. Det gjør at det blir vanskeligere å få et godt kart av sjøbunnen.

10.07: Vi ser regnbuen foran oss i horisonten. Legenden sier at skatten ligger i enden av regnbuen. Er det et tegn? Er det her flyet ligger?

10.04: Da er vi ferdig kalibrert og klare til å starte søket. Vi ligger 150 meter fra land og båten Charmy skal «tusle» inn mot land. Søket starter på 20 meters dybde før vi beveger oss ditover hvor det er 400 meters brådyp. - Kanskje, kanskje ikke, svarer Adsen på spørsmål om vi finner noe. Samtidig begynner sjøen å slå hardere mot båtsiden. Det er uklart i hvilken grad dette vil påvirke søket.

09.58: Talldataene som ble registrert av sound velocity profiler lastes inn i datamaskinen. Det er flust av tall. Heldigvis er det en datamaskin som behandler dette. Det ville vært en tidkrevende plottingsprosess å gjøre manuelt.

Lydprofilen er lastet inn og vi er straks klare til å starte søket.

09.55: Det er en helt vanlig dag på fjorden. Det eneste mystiske er en førti fot lang arbeidskatamaran som, med et mannskap på fire, forsøket å finne et fly som forsvant for over førti år siden.

Det er ikke gitt at dagens ekspedisjon fører til umiddelbare resultater.

9.36:  Mannskapet har akkurat brukt en såkalt sound velocity profiler  (SVP) til å undersøke lydhastigheten i sjøen. Dette gjøres bare én gang, ettersom forholdene sannsynligvis ikke endrer seg i veldig stor grad mens undersøkelsene pågår.

09: 35: Første del av søket er å scanne og kartlegge havbunnen. Dette er et område på noen kvadratkilometer. Etter at dataen er samlet inn skal dette behandles digitalt med avanserte dataverktøy. Hvis scanningen viser objekter som kan være et fly eller en flydel, kan det bli aktuelt å gå ned med en ROV, en miniubåt, på et senere tidspunkt, for å undersøke hva dette er.

9.22: Ekkoloddet har en multi beam sonar påmontert. Den halvannen meter lange dingsen koster et sjusifret beløp, og er nå satt ut på babord side (venstre) av Charmy.

Båten kjører sakte inn mot land. Det er omkring 100 meter dypt her. Avstanden til land er omkring 600 meter.

Det neste nå er å undersøke lydprofilen i havet. Dette er viktig for å kompensere for bevegelsene i havet, skapt av vind og strømninger. Det er avansert utstyr vi har med å gjøre her. Sonaren skal visstnok kunne scanne dybder helt ned til 500 meter. Så dypt har mannskapet i Norsk Havservice aldri gått før. Deres «rekord» er rundt 300 meter.- Det er ganske heftig strøm her, sier båtfører Lars Trygve Adsen og peker mot bølgene som slår mot øst.

09. 15: Charmy har ankommet den ene enden på søkeområdet. Søket starter ikke her, men det er på tide å senke ekkoloddet med sonaren på. Det er denne som hjelper oss med å finne det vi håper å finne: Olaf Ottersbo og flyet, eller rester av det.

09.00: Charmy kjører nesten direkte sørover i retning Mølnbukta med en fart på 7-8 knop. Søket skal starte langs land ved Mølnbukta og så er planen å jobbe oss utover - i retning midtfjords - etter hvert.

08.45: Båten som skal brukes i søket er en havbruksbåt, en såkalt arbeidskatamaran, cirka førti fot lang.

08.40: Da er søket snart igang. Norsk Havservice sin båt Charmy skal «tusle» oss i retning Mølnbukta, der søket skal begynne. Turen skal ta en halvtimes tid.

Alexander Killingberg og Erik Eikebrokk

Det er 40 år siden Olaf Ottersbo forsvant sporløst. Han etterlot seg kone og barn, og en lang rekke ubesvarte spørsmål. I dag kan vi få svar.

De sentrale vitnene

Det er cirka dette området av sjøen Norsk Havservice og Fosna-Folket skal kartlegge i dag. Dybden varierer mellom 50 og 400 meter i søkeområdet.

Fosna-Folket har i sommer gjennomgått forsvinningen på nytt. Vi har konkludert med at Olaf Ottersbo mest sannsynlig styrtet utenfor Mølnbukta i Agdenes.

Bakgrunnen for det er Margot Breviks vitneobservasjon. Mellom klokken 15.00 og 15.30 søndag 22. mai 1977 så hun «noe» som falt ned i sjøen nedenfor hjemmet. Brevik var i ettertid ikke helt sikker på hva det var hun så, men det hadde fanget oppmerksomheten hennes såpass at hun ropte «hvad i all verden» eller noe lignende til ektemannen Harald.

I sommer fikk Fosna-Folket kontakt med et nytt vitne. Unni Hegg, som i 1977 var naboen til Margot Brevik, sier hun så et fly styrte i sjøen ute på fjorden. Når hun etterpå fortalte familien om observasjonen, var det ifølge henne ingen som trodde på henne.

Les mer:

Derfor mener Fosna-Folket at Ottersbo styrtet utenfor Mølnbukta.

Slik søker vi

Det er et slikt tredimensjonalt kart Norsk Havservice vil få av sjøbunnen i søkeområdet. Foto: Norsk Havservice

Norsk Havservice og Fosna-Folket skal i dag kartlegge sjøbunnen utenfor Mølnbukta. Ut ifra de to vitneutsagnene, har vi bestemt oss for et søkeområde som er på opp imot to kvadratkilometer.

I dag torsdag starter Norsk Havservice å kjøre med båt oppe på sjøflaten for å skanne sjøbunnen. På denne måten får man frem et tredimensjonalt kart hvor det sannsynligvis vil være mulig å se et fly, dersom flyet ligger på bunnen i søkeområdet.

Dersom vi skulle finne noe som ligner et fly, vil Norsk Havservice sende ned en miniubåt for å undersøke objektet nærmere. Man vil da kunne få bekreftet hvorvidt det virkelig dreier seg om et fly.

To usikkerhetsmoment

Hva er sjansen for at vi finner Olaf Ottersbos fly utenfor Agdenes? Det er i grove trekk to store usikkerhetsmoment:

  • Til tross for to sentrale vitneobservasjoner, er det ikke helt sikkert at Olaf Ottersbo styrtet utenfor Agdenes.

  • Strømmen i sjøen kan potensielt sett ha fraktet flyet langt av sted.

Les hele historien om Olaf Ottersbo her: