Magne Hoem og Snadder og Snaskum har produsert noen av Norges beste blåskjell i snart tjue år. Tidligere i juli opplevde selskapet marerittet da ni personer ble matforgiftet på Østlandet, sannsynligvis etter å ha spist blåskjell levert av Snadder og Snaskum.

- At noen folk har blitt syke av å spise våre skjell er noe vi beklager veldig, veldig sterkt! skriver Hoem til Fosna-Folket.

BAKGRUNN: Ni personer matforgiftet på restauranten: - Det er antakelig skjell fra Snadder og Snaskum

Landets beste

Snadder og Snaskum har drevet med skjellproduksjon siden 1980. Under skjellkonferansen i 2004 ble blåskjellene fra Verrasundet i Rissa kåret til landets beste. Siden 2002 har denne lokaliteten vist seg å være en strålende vokseplass for blåskjell, med rask tilvekst og høyt matinnhold.

- Vi hadde planlagt å starte høsting av skjellene i Verrasundet rett etter påske i år. Vi registrerte at skjellene denne våren hadde et spesielt nydelig matinnhold - noe vi regnet med kom til å vekke begeistring på markedet. Vi hadde også store mengder med høsteferdige blåskjell som ville ramlet av, og gå tapt, dersom de ikke ble høstet straks.

Høsting på dette tidspunktet lot seg derimot ikke gjøre ettersom den livstruende nervegiften PSP (Paralytic Shellfish Poisoning) ble påvist i hele Trondheimsfjorden i dette tidsrommet.

- Vi måtte derfor vente til PSP-verdien gikk godt under grenseverdiene. På skjellprøvene tatt 23. juni. og 26. juni hadde verdiene gått ned til godt under grenseverdiene.

I stedet utviklet verdiene på en annen gift, DSP (Diarrhetic Shellfish Poisoning), seg i feil retning.

- DSP er en gift som gir diarélignende symptomer. Prøvene viste en viss økning, men verdiene så ut til å flate ut og ligge stabilt lavt, godt under grenseverdiene. Mengden med toksinfremkallende alger i sjøen var heller ikke alarmerende høyt, skriver Hoem.

Klarsignal til høsting

- Ut fra dette vurderte både vi og Mattilsynet alge- og toksinsituasjonen såpass trygg at vi kunne starte høsting. Vi fikk høstetillatelse fra Mattilsynet i Rundhaugen, Verrasundet fredag 30. juni. Vi startet da høsting umiddelbart slik at vi kunne pakke skjell allerede til mandag 3. juli. Vi fortsatte å pakke skjell herfra inntil vi fikk resultatet fra neste toksinprøve, på skjellene som ble tatt ut 3. juli.

Torsdag 6. juli klokken 11:57 kom resultatene som viste at DSP-verdien hadde steget raskt opp til 426. Grenseverdien her er 160.

- Vi stanset da umiddelbart videre utsendelse og produksjon av disse blåskjellene, og startet tilbakekalling, skriver Hoem.

- Vi vet at folk blir syke av og til, og at dersom noen av disse har spist blåskjell, så får blåskjellene skylda, nesten uansett. Men denne gang må vi selvfølgelig fastslå at toksininnholdet kan gi sykdom. Vi har også registrert denne gang at folk som har spist moderate mengder av disse skjellene ikke har fått ubehag. Det er storspiserne som har blitt straffet.

Hoem ber om å få peke på tre faktorer som har gitt saken ekstra dimensjoner:

  • Toksininnholdet i blåskjella fra Rundhaugen, Verrasundet, økte uforutsett raskt

  • Det har vært rekordhøy etterspørsel etter blåskjell

  • Det høye matinnholdet i skjellene har trolig fristet mange til å spise ekstra mye. Det betyr også at man får i seg nesten dobbelt så mye blåskjellmat av én porsjon, mot normalt

Ærfuglen varsler

- I tillegg kan jeg nevne at det ikke bare er folk som vet å sette pris på våre blåskjell. I flere år har vi har opplevd at nesten hele produksjonen i Verrasundet har blitt oppspist av ærfugl, skriver Hoem.

En ærfugl kan spise 1-2 kilo blåskjell hver dag, og kan dykke opptil 25 meter dypt.

- Det kan se ut til at ærfuglen skyr anlegget dersom DSP-verdiene blir for høye. Det skjedde i hvert fall på høsten og vinteren i 2014/15, da DSP-verdiene i Verrasundet var helt oppe i verdier på 5 000. Den gangen ble blåskjellene trygge å spise i slutten av april, og toksinverdiene holdt seg lave hele sommeren.