Til helga arrangeres det tradisjonsrike sykkelrittet Birkebeinerrittet som går fra Rena til Lillehammer. I den anledning drar rissværingen Geir Ove Opland og kompisgjengen hans nedover for å delta.

- Dette er en herlig utfordring og det store målet gjennom hele sykkelsesongen. For Stig Nilsens del er det 15. gang. Dette blir min tredje utgave, sier Opland.

- Frysninger

- I tillegg til Opland og Nilsen skal Kåre Dahle og Sverre Skalmerås fra Rissa være med. De får også med seg Frode Hammervold fra Leksvik, Odd Arne Hermstad og ordfører i Indre Fosen Steinar Saghaug (H) fra Vanvikan. Opland sier de gleder seg stort til årets ritt.

- Det beste med Birken må nok være når man ser hoppbakkene i Lillehammer og når man kommer ned den beryktede Ballettbakken og kommer helskinnet gjennom den. Da får man frysninger nedover ryggen fordi man vet at man snart er i mål, forteller Opland.

Treningsleir på Mallorca

For å ha treningsgrunnlag nok til å sette pers i det 86 kilometer lange sykkelrittet, som er målet for fosningene, sykler de sammen i hvert fall to dager i uka, både med terreng- og landeveissykkel.

- Flere av oss reiser også en tur til Mallorca på en liten treningsleir. Da er vi ute seks dager på turer mellom 10 og 14 mil, med en hviledag midt i uka, sier han.

I bedre form

Fartstiden varierer i gjengen. Selv ble Opland «bitt av sykkelbasillen», som han sier, for tre år siden. Stig Nilsen derimot, har holdt på med sykkel i 16 år. Det sosiale i sykkelsporten er viktig, ifølge Opland.

- Vi er jo en kompisgjeng som sykler sammen og så setter man seg nye mål hele tiden som man skal konkurrere mot. Det er veldig god trening. For min del trente jeg en del før også, fordi jeg jobber i brannvesenet hvor vi må bestå fysiske tester. Jeg merker at testene er mye lettere nå enn før jeg begynte med sykkel, sier Opland.

Hjertestans

Birken har ikke bestandig blitt forbundet utelukkende med glede. Første gang han syklet rittet, fikk Opland oppleve en hendelse han gjerne skulle vært foruten.

- Etter at jeg kom opp første bakke fra Rena, var det en foran meg som fikk hjertestans. Jeg trodde først at han syklet seg av, men vi stoppet flere for å hjelpe ham. Vi oppdaget at han ikke hadde puls, så da var det bare å starte hjerte- og lungeredning. Det holdt vi på med en liten stund før ambulansen kom, forteller han.

Selv om Opland gjennom jobben i brannvesenet er vant til slike hendelser, mener han det blir noe helt annet når man opplever det som privatperson. Han opplevde det som en vekker.

- Det var mange tanker etterpå. Vi heiv oss bare på sykkelen og fortsatte den gangen, men jeg var i kontakt med arrangøren da jeg kom hjem og fikk vite at det heldigvis gikk bra med ham. I fjor syklet han og fullførte Birken, og sto fram om hendelsen på TV, forteller Opland.

Utstyret ikke viktigst

Utstyret kommer ofte i fokus for mange syklister. Opland legger ikke skjul på at dette også er en del av å bli «bitt av basillen». Likevel er han sikker på at formen til den som sykler er viktigere enn sykkelen i seg selv.

- I fjor var det en pulje som kjørte med retrosykler som var over 20 år gamle og de sykla fort over fjellet de og. Du har noen som veier 70 kilo og meg som veier 100. Da har jeg 30 kilo mer å dra opp bakkene. Selv om du kjøper en karbonsykkel som er noen gram lettere, er det nok treningsgrunnlaget som er viktigst, slår Opland fast.