Hun trener og spiller for Byåsen i eliteserien og med det enorme treningsarbeidet hun gjennomfører har hun et berettiget håp om å nå sine framtidige mål. For et par uker siden scoret hun sitt første mål for Byåsen i en kamp i Europacupen. Eirin startet sin håndballkarriere i Bjugn, og hun har senere jobbet målbevisst for å nå sine håndballmål.LES OGSÅ: Olympisk mester kommer til Fosen -Fosna-Folket

Målet

- Jeg har som mitt klare mål å spille meg inn på fast plass som venstre bakspiller på Byåsens eliteserielag. Hva som skjer etterpå vil tiden vise, sier en tyveåring med klare mål og drømmer.

Eirin er i utgangspunktet en beskjeden ung dame, men i løpet av dette intervjuet ble det klart at vi også har med å gjøre en meget bestemt ung dame.

- Jeg hadde tidlig et mål på å utvikle meg på håndballbanen, og mitt første skritt som 16-åring tok jeg ved å flytte over til Ørland BK. Deretter bar det til Kongsvinger og studieplass på Norges Toppidrettsgymnas som har fordypning i håndball. Der ble jeg i tre år, og i tillegg til aktivitetene på skolen trente jeg og spilte kamper for den lokale klubben som har lag i 3. og 4. divisjon, forteller Eirin som måtte ha gjort et godt inntrykk på håndballfolket både på skolen og i klubben.

- Før jeg forlot Kongsvinger tok mine lærere kontakt med Byåsen og ga dem et råd om å ta meg inn i stallen. Da jeg kom tilbake til Trøndelag ble jeg innkalt til prøvetrening hos Byåsen i Trondheim og det resulterte i at jeg fikk en tre års kontrakt. Til nå har jeg spilt og trent i Byåsentrøya i en og en halv sesong, sier Eirin som ser for seg en framtid i Byåsen.

-Jeg har for lengst hatt min debut på 1. laget, men ikke oppnådd noen fast plass ennå, men jeg jobber med saken, sier fysioterapautstudenten som kombinerer satsing på topphåndball og utdanning.

Eirin var med på å vinne NM for 20-åringer i fjor, og hun scoret sitt første mål i Europa Ligaen for et par uker siden. Dette skjedde i Stjørdal i kamp mot polske Vistal Gdynia, en kamp som Byåsen vant hele 41-19.

For å finne ut hvor god Eirin egentlig er, tok Fosna-Folket turen til Trondheim for å se henne spille kamp, og valget falt på oppgjøret mellom Byåsen 2 og Levanger 2 i Munkvoldhallen. Foto: Kåre Petter Sundet

Trener enormt mye

I Fosens målestokk trener Eirin enormt mye for å nå sine mål.

- I tillegg til kamper har vi ni obligatoriske økter med laget hver uke og så har jeg i tillegg to økter med egentrening, forteller Eirin som ikke blir lei trening. Nei da, ikke lei, men håndballen tar mye tid, men det er jeg innforstått med, sier Eirin.

Hvis vi ser historisk på treningsmengden Eirin beskriver så stemmer dette med det antall treningstimer og økter som Byåsens store historiske stjerne Trine Haltvik la ned for å nå sine mål på 80- og 90-tallet. Trine satte seg i hodet at hun skulle å bli verdens beste og verdensmester med Norges landslag. Alle håndballinteresserte vet at Trine nådde disse målene og hvem husker vel ikke hvordan Trine viste og lærte opp en hel verden på hvordan man skulle avfyre et slagkraftig stegskudd. Vi regner med at vi har lesere som ennå husker Norges kamp mot Russland i en tørrlagt ishall på Leangen på slutten av 80-tallet hvor Trine spilte Russlands berømte trener Tutshin til dyp fortvilelse og han tok Trines håndtering av sitt lag i 1. omgang så tungt at han ikke kom ut av garderoben og tilbake på benken før et godt stykke ut i 2. omgang bare for å finne ut at Trine fortsatt herjet med hans elever.

Eirin innrømmer at hun ikke har fastsatt de samme målene som Trine, men at hun nøyer seg med å oppnå sine kortsiktige mål med Byåsen.

Best med og uten ball

For å finne ut hvor god Eirin egentlig er tok vi turen til Trondheim for å se henne spille kamp, og valget falt på oppgjøret mellom Byåsen 2 og Levanger 2 i Munkvoldhallen. Vi var ikke før kommet på plass med kameraet ved Levangers mål før Eirin kom galopperende mot oss etter en ballsnapp i Levangers angrep. Et par dager før prøvde vi sammen med Eirin i en tom Bjugnhall og trylle fram gode bilder med Eirin og ballen. Det lykkes vi dårlig med når målet var «actionbilder».

Etter mindre enn fem minutter med Eirin i kamp satt de gode bildene i linsa med et smell. Vi kunne ha pakket sammen og reist hjem umiddelbart med ønsket bildemateriale på plass i minnebrikken. Men vi måtte selvfølgelig få med oss resten av kampen, og angrer ikke et sekund på det. Eirin var etter vår inhabile mening banens beste. Hennes aggressive, raske, direkte og tekniske spillestil var det en fryd å oppleve. Finter og taktomslag etter læreboka og skudd som satt klistra bak en meget god Levangermålvakt. Vi skjønner hvorfor Eirinn scorer gjennomsnittlig 6,5 mål per kamp hun spiller for Byåsens 2. lag. I forsvar var hun selve klippen, og det førte til at hun i 2. omgang fikk som spesialoppgave å tette midtforsvaret. Byåsen vant kampen og leserne skjønner vel hvorfor vi mener at Eirin var banens beste.

Bryr seg om Bjugn

Eirin har ikke glemt sin moderklubb Bjugn, og hun ser for seg at hun en dag kan komme til å vende tilbake til hjemplassen.

- Det skjer nok ikke på en god stund ennå. Får jeg være skadefri håper jeg å nå mine mål med Byåsen. For å komme i betraktning for 1. laget må jeg gjennomføre en god treningsperiode nå i sommer for å få på plass grunnlaget for høstens og vinterens satsing. Jeg må bli bedre enn de fleste andre for å få den rollen jeg har lyst på i Byåsen. Jeg er venstre bakspiller, og det er ikke den enkleste spilleplassen å skaffe seg fast plass på i dette selskapet, mener Eirin.

Eirin gir gode råd

Eirin har klare meninger om at Bjugn og tilsvarende klubber må sette inn sine beste ressurser hos de yngste.

- Det må satses på utdanning og opplæring av trenere, og de flinkeste ressurspersonene må settes inn hos de yngre. Slik kan klubben bygges opp nedenfra. Vi må ha stabile spillergrupper hvor spillerne ikke hopper av i 16-årsalderen. Hemmeligheten er å skape et godt miljø både i hver aldersgruppe og i selve klubben. Et sunt og godt miljø er nøkkelen, og så må foreldregruppa være en viktig del av dette miljøet, sier Eirin.

- Jeg har snappet opp at det jobbes godt i Bjugn og Ørland for tiden og jeg håper vi snart kan se resultatet av at nye koster jobber sammen med de erfarne for å komme i mål. Jeg følger med, og gleder meg til å se hvordan det går med håndballen i Bjugn og Ørland, sier Eirin optimistisk på hjemmeklubbenes vegne.