Kjemper for ny linje på videregående: - Må se på helheten i Norge

Fosen videregående skole og Trøndelag fylkeskommune kjemper om å få en nasjonal flyfaglinje. Kunnskapsdepartementet veier ønsket opp mot behov for Bardufoss og Troms fylkeskommune sin flyfaglinje i dag.

Fagspesialist på utskytnings- og våpensystem, Andreas Erikstad-Meyer, triller et F-35-flysete fram inne i verkstedsområdet.  Foto: JAkob Ellingsen

Pluss

Mandag møtte statssekretær Anja Johansen (V) i Kunnskapsdepartementet representanter for de som jobber med å få ny flyfaglinje på Fosen videregående skole.

Statssekretæren var på Fosen for å åpne Botngård ungdomsskole. Samtidig fikk hun besøkt både Fosen videregående skole, og et bedriftsbesøk hos Fosenkraft for å høre om samarbeidet med lokalt næringsliv om læreplasser.

- Det var veldig fint å få besøkt Fosen videregående skole og også bli kjent med skolen og få møtt ulike representanter der. De kom med viktige innspill til arbeidet vi holder på med en Stortingsmelding om videregående opplæring. Og også om ønsket om flyfaglinje, sier statssekretær Anja Johansen (V) til Fosna-Folket.

Trøndelag fylkeskommune ønsker å få etablert en nasjonal linje for flyfag på Fosen videregående skole. Det ønsker også Forsvaret.

Troms fylkeskommune ønsker å få videreført den nasjonale linje for flyfag på Bardufoss. Det ønsker også NHO luftfart.

Trenger mekanikere

Luftforsvaret har behov for flere mekanikere til F-35 på Ørlandet. Behovet er økende de neste årene. Det gjør at Luftforsvaret ønsker å få på plass flyfaglinje på Fosen videregående i Bjugn, bare rundt 15 minutter med bil fra Ørland flystasjon.

I januar i år ble det klart at Trøndelag fylkeskommune, med fylkesordfører Tore O. Sandvik i spissen ønsket å få flyfaglinje til Fosen.

Forsvarsforum Trøndelag påpekte at de i desember fikk presentert utfordringene Luftforsvaret har lokalt knyttet til å rekruttere og beholde teknisk personell som jobber med F-35-kampflyene på Ørlandet. De fire nasjonale flyfaglinjene skaffer ikke nok folk som søker seg til Ørlandet.

I et informasjonsskriv om mulighetene for flyfaglinje på Ørlandet utarbeidet av FI og Ørland kommune, har 132 Luftving på Ørlandet signalisert et behov for å rekruttere mellom 15 og 20 nye flyteknikere til F-35 hvert år i overskuelig fremtid i hele F-35 sin levetid på minst 40 år.

I tillegg kommer andre behov flystasjonen har for teknikere til redningshelikoptre, til luftvern, overvåkningsflyene AWACS og til Cyberforsvarets lokaliteter på Ørlandet.

En F-35-motor på et av verkstedsområdene inne i vedlikeholdsbygget for F-35 på Ørland flystasjon.  Foto: Jakob Ellingsen

Jobber intenst

Lederen i hovedutvalget for utdanning i fylkestinget, Kari Anita Furunes (Sp) har fått i oppdrag med en styringsgruppe å få på plass beslutningsgrunnlaget for endelig å si ja eller nei til den nye flyfaglinja så politikerne kan ta en beslutning, trolig i november i år om skoletilbudet kommer på plass.

Dersom fylkespolitikerne går for forslaget, kan elever søke på linja i skoleoppdaget neste vår, og linje vil etter planen starte opp alt høsten 2022. Derfor jobbes det nå intenst med å kartlegge om man kan gå for en slik linje.

Et avgjørende moment er om man får status som en landslinje og dermed får statlig finansiering, eller om man ikke får den statusen.

- Ulike signaler

Statssekretæren sier etter møtet at de i Kunnskapsdepartementet får ulike signaler fra sivil og militær luftfart om hvor det er behov for flyfaglinje.

- Jeg kjenner tematikken godt. Vi får det samme spørsmålet som vi får herfra fra Troms og Bardufoss. Det oppleves som en mismatch mellom kapasitet på utdanning og eksisterende tilbud og søknadene på fagtilbudet, sier Johansen.

- Her på Fosen beskrives det et annet virkelighetsbilde med en annen side av saken, Forsvarets behov, sier hun.

Statssekretær Anja Johansen (V) i Kunnskapsdepartementet under hennes besøk i Ørland kommune mandag.   Foto: Jakob Ellingsen

Det gjør at Johansen sier det er behov for å få utredet de ulike behovene og å få sett på helheten i hvilke linjer som får landslinjestatus og de medfølgende statlige kronene.

- Det er viktig at vi får et klart bilde over helheten på et nasjonalt nivå. Hvordan skal man rigge tilbudet for best å se på helheten i Norge. Det er oppgaven, sier hun.

- Det er lett å forstå behovene på Ørlandet og at man jobber for det her, og det er også lett å se argumentene for Bardufoss og deres behov der, sier Anja Johansen.

Hun vil ikke forskuttere utfallet av en slik vurdering av ulike alternativ.

Trøndelag fylkeskommune skal etter planen se på veien videre for den nye linja, deriblant finansiering rundt november og videre i budsjettarbeidet for 2021 senere i vinter.