Vanvikingen, som aldri før har løpt maraton, fullførte på tiden 2 timer, 59 sekunder og 17 hundredeler. Det var over 11 minutter raskere enn nest beste kvinnelige løper. Lyng-Jørgensen hadde også kun åtte menn foran seg på resultatlista lørdag.
Ble ambassadør
Vanvikingen sjokkerte med en råsterk 2. plass i dameklassen under Botn rundt i mai i år. Det var hennes første konkurranseløp noen sinne.
- Jeg skjønner det ikke. Det er kjempeartig, sa hun til Fosna-Folket etter målgang i mai.
Selv om 37-åringen løper mye på hobbybasis, har hun aldri satset på konkurranseløp. Noen store planer om å løpe maraton hadde hun heller ikke før hun ble spurt om å være ambassadør for Trondheim maraton.
- Jeg ble det i mai. Og når jeg først skulle være ambassadør for løpet, måtte jeg nesten springe selv, påpeker den spreke fosningen.
Som ambassadør har Lyng-Jørgensen hatt ansvar for å skape blest rundt løpet.
- Fikk blod på tann
Oppladningen til Trondheim maraton har ikke vært helt problemfri for vanvikingen.
- Jeg har hatt løpekne i et halvt års tid. Jeg kan løpe de dagene jeg ikke kjenner noe, men når jeg får det, blir jeg satt ut i noen uker. For noen uker siden fikk jeg det igjen, og da ble jeg satt ut av trening. Jeg har imidlertid gått mye, men jeg har kjent på dårlig form. På løpsdagen føltes det heldigvis bra slik at jeg kunne stille. Ambisjonen min var å løpe så lenge jeg klarte det. Heldigvis holdt det helt inn, forklarer Lyng-Jørgensen.
For noen soleklar ambisjon om å vinne dameklassen hadde hun ikke før start.
- Men jeg merket fort at ingen damer fulgte meg. Da fikk jeg blod på tann. Jeg tenkte at jeg kanskje kunne komme i mål på under tre timer og bli beste dame, forteller fosningen.
Uventet stans
Under vinnerløpet ble det også en uventet stans for Lyng-Jørgensen og de andre løperne. Svingbroen over Kanalen ved Skansen var plutselig stengt.
- Jeg tror jeg måtte vente halvannet minutt før jeg kunne løpe videre.
- Hva tenkte du da du ventet?
- Jeg trodde jeg hadde løpt feil, forteller hun.
- Du vurderte ikke å svømme over?
- Nei, he he. Jeg gjorde ikke det, men jeg vurderte å hoppe over. Grinda var ikke så høy og brua var ikke åpnet ennå.
Seieren
Til tross for at hun lå svært godt an, tok det tid før Lyng-Jørgensen følte seg sikker på seieren.
- Når skjønte du at du vant?
- Jeg var ikke sikker på noe. Det er så mye folk i løypa. De som løper halvmaraton løp samtidig som oss. Jeg visste jo ikke hvem som løp hel- og halvmaraton. Når folk på Bakklandet begynte å rope «du er første dame», gikk det opp for meg. Da var det bare å kose seg inn til mål.
- Hvilke tanker gikk gjennom hodet da du skjønte at du vant?
- Det var helt eufori. Det var helt fantastisk å komme i mål med gode knær. Jeg hadde ikke noen følelse av å ha knust alle andre.
- Men det må jo være utrolig artig å vinne?
- Kjempeartig. Men jeg er ikke noe konkurransemenneske, påpeker hun.
- Og nå blir det New York maraton neste?
- Nei, det tror jeg ikke. Jeg føler meg ferdig nå som jeg har løpt maraton. Jeg har ingen store ambisjoner, sier Lyng-Jørgensen og påpeker at hun vil fortsette med løping på hobbybasis.