- Spørsmålet er enkelt om man skrur på halmkutteren eller ikke. Dersom man kutter halmen opp i små biter går den tilbake i jorda. Om man skrur den av kan man lage rundball av halmen. Det er akkurat nå i innhøstinga kornbøndene avgjør hva de skal velge, sier Bernt Jørgen Stranden i Ørland/Bjugn landbrukskontor.

Tørke og rekordvarme gjør at store deler av Norge har avlingssvikt.

Det har ført til fôr-krise og import av rundballer med mat til blant annet melkekyr, storfe og hester.

Ketil Kvam i Dyrk Fosen-prosjektet i regi av Fosen regionråd sier at det vil være avgjørende for bøndene på Fosen at de er sikre på at de ikke selv taper stort økonomisk for å avhjelpe situasjonen.

Titalls tusen tonn

Stranden understreker at Fosen kan gi en betydelig håndsrekning til områder lenger sør i landet som skriker etter fôr.

- Bare i Ørland og Bjugn har vi 25.000 dekar korn til modning. Om alle tar vare på halmen og presser det til rundballer, kan det tilsvare over 37.000 halmballer eller over 20.000 tonn halm, sier han.

- Men for at bøndene skal velge å skru av halmkutteren når de høster og ta vare på halmen, må de vite at det ikke medfører en betydelig risiko, legger Kvam til.

De to sier det er flere avgjørende faktorer for hvor mange som velger å ta vare på halmen og dermed øke fôrproduksjonen i årets krisesesong.

1. Kjøper

Om kornbøndene på Fosen velger å ta vare på halmen er de avhengige av at noen kjøper fôret.

- I årets sesong tror vi ikke det vil være noe problem. Det vil være et stort fôrbehov siden avlingene har sviktet, sier Kvam.

Felleskjøpet Agri har innført en nasjonal halmgaranti slik at alle som presser halmen til rundballer og pakker den slik at den er egnet til dyrefôr har en prisgaranti på all halmen deres.

- Det gjelder for alle som melder seg opp på Felleskjøpets database over kjøpere og selgere av halm innen 26. august. Det ligger øverst på Felleskjøpets nettsider, understreker Håkon Ness, som er fagkonsulent i Felleskjøpet Agris avdeling på Fosen.

- Felleskjøpet ringer alle på listene, både de som vil kjøpe og de som vil selge fôr og kobler sammen kjøpere og selgere

2. Været

For å ta vare på halmen må den tørkes før den kan pakkes. Det krever oppholdsvær.

- Marerittet er at man ikke får presset halmen fordi den er våt. Halmen bør ligge og tørke, ofte i to-tre dager, sier Kvam.

- Værmeldingen for de neste ukene kan være avgjørende, alt ettersom når det modner hver enkelt plass, sier Stranden.

3. Presse

Etter at halmen er tørr nok må den presses til rundballer.

- Det er et spørsmål om kapasitet. Jeg vet om en bonde fra Tynset som tar med seg presse hit etter å ha gjort avtale om halmen på en gård her, sier Kvam.

- For mange går det an å leie inn presse. For grasprodusentene som er ferdig med slåtten, kan det være mulig å benytte den kapasiteten, sier Ness.

- Det som blir avgjørende for mange er om det er floghavre i kornområdene eller ikke. Få vil nok benytte sitt utstyr der det er floghavre, sier Stranden.

4. Behandle

Etter at halmen er presset må den behandles for å forhindre mugg.

- Når halmen er tørr kan den stå i tre-fire uker før den behandles, men da må fuktighetsgraden etter å være tørket være lav, sier Ness.

Den uønskede arten floghavre er dokumentert på et 30-talls gårdsbruk i Ørland og Bjugn. Områder med arten krever ekstra tiltak.

- Der må man lutbehandle med ammoniakk for å hindre spredning av frø, sier Stranden.

Det er det bare én produsent i Midt-Norge som gjør, ifølge de tre.

- Det blir et spørsmål om kapasiteten på ammoniakkbehandling i Trøndelag. Der vil vi møte et tak, sier Ness.

5. Transport

Etter at rundballene med halm er presset, pakket og behandlet er de klare som grovfôr.

Da har man tid til å vente med transportering frem til dyrene som skal spise Fosen-halmen. Rundballene kan godt overvintre.

- Årets avling i indre deler av Trøndelag vil være ned mot 80 prosent av et normalår. Da mangler man 20 prosent av fôret. Det er behov i Trøndelag, men enda mer lenger sørover, sier Ness.

- Bergingen må skje nå i de neste dagene og ukene. Så har vi tiden på vår side. Da har Felleskjøpet en stor transportkapasitet til rådighet og mulighet til å bidra med å få fôret frem til dyrene, sier han.

6. Om det skjærer seg

Dersom vær, vind og andre forhold ikke klaffer, kan den ukuttede halmen bli liggende på jordet.

- Det vil føre til ekstra jobb samtidig som våronna, sier Stranden. Det blir snakk om brenning av det som blir liggende, og da må brannvesenet vurdere forholdene, samtidig som det er en ekstra jobb. Fosen brann- og redningstjeneste kan ikke nå gi en garanti på at forholdene ligger til rette for brenning kommende vår, sier Stranden.

- Det er heller ikke et ønskelig utfall på grunn av røyk og forurensning, legger Kvam til.

Fordeler

Felleskjøpets Fôrgaranti er først og fremst tenkt som et sikkerhetsnett for de som ikke får solgt det ekstra fôret. Da skal man ikke tape økonomisk

- Det blir et behov for fôr. Vår garantipris er på 50 åre kiloen om man står på lista. Det dekker normale kostnader for pressing og pakking. Prisen for selve fôret kan fort bli adskillig mer, sier Ness.

Det kan bli overskudd av jobben, i tillegg til at bøndene som produserer ekstra fôr er med på å hjelpe sine kollegaer.

- Man sparer mye drivstoff under kornhøsting uten å ha halmkutteren på også, kanskje så mye som halvparten, sier Stranden.

- Jeg skulle ønske vi kunne plombere bryterne på halmkutterne, så all halmen ble spart, men det er ikke så enkelt. Det må være forsvarlig for bøndene å hjelpe til. Logistikken er avgjørende, og det blir også været den nærmeste tiden, sier Bernt Jørgen Stranden.