På toppen ble det denne dagen på med kjole, høyhælte sko, fram med champagnen og sjokoladekaka! 2000 turer er vel verd en feiring.
Hver eneste tur i disse årene er notert ned i ei egen dagbok. Så er du i tvil om hvilket vær og føreforhold det var på en dag Tove gikk på Blåheia for 19 år siden, kan hun raskt gi deg svar på det.
- Det må dokumenteres vet du, ler Tove.
Enkelte dager har det blitt to turer.
- Hvorfor gå på samme sted så mange ganger?
- Jeg vet ikke. Det har bare blitt en greie. Ingen turer er like og lyset er aldri det samme.
Tove bruker 1 til 1 ½ time på turen.
Litt avhengig av hvor lenge hun blir på toppen.
Ly for vinden
- Etter at vi fikk gapahuken der oppe i 2011 er det en stor økning av folk som går opp. Det tiltaket har blitt et kjempepluss for Blåheia, mener hun. På grunn av at det nesten alltid blåser på toppen kan det være fint å få ly i gapahuken.
Tove har vært på Blåheia alle dager, 17. mai, nyttårsaften eller julaften for den del. Også bursdagene har blitt feiret der oppe de siste årene.
- Har du overnatta da?
-Nei, det har jeg til gode, men jeg skal prøve det. Men, da må det være bra vær.
- Hva med uhell, har du vært utsatt for det?
- Et kutt i panna etter et fall, ellers ingenting. Jeg går både sammen med andre og alene.
Med 2000 turer på 20 år blir det i gjennomsnitt to turer i uka.
- Jeg går når jeg har lyst. Enkelte uker tre ganger, og i perioder mindre. Det er mange som går oftere enn meg, men kanskje ikke så mange damer, påpeker hun.
Kortest og brattest
Tove velger den korteste, men bratteste veien opp. Hun går ikke for å slå sine egne tider fra gang til gang, men for å bli skikkelig andpusten og få trimmen turen gir.
Været spiller ingen rolle.
- Vinterturene kan være like fine som i sommerhalvåret. Spesielt når det er skaresnø. Gjerne i måneskinn. Det er magisk. Men, jeg har også vasset i dypsnø til langt over knærne for å lage sti vinters tid. Det er jo det som er så artig. Jeg vet jo hvor jeg skal gå, ler hun.
Den bratte løypa er også bedre sikret nå enn for noen år siden.
- Nå har vi fått tau. Det kunne være skikkelig skummelt å gå der før det kom opp. Det sveller opp store isklumper, forklarer hun.
Tre ganger har hun feiret nyttårsaften på Blåheia.
- Da er det ofte skikkelig kaldt, og bestandig vind.
Petimeter
Sist nyttårsaften ble det nesten krise.
Tove ler.
- Jeg er jo en petimeter. Vi skrev oss inn i boka, men glemte at vi skulle begynne på ny side og årstallet 2018. Det kom jeg på når vi var halvveis nede. Så da jeg sto opp 1. nyttårsdag tok jeg turen opp for å få ordna boka, ler hun.
Såfremt hun ikke jobber blir det gjerne en tur julaften også før julemiddagen skal inntas.
17. mai er også en dag for å gå på Blåheia.
- Den 17. mai i 2015 gikk jeg på Blåheia for 1700. gang på 17 år. Da sørget jeg for at jeg var på toppen klokken 17.17. Med bunad, ler hun.
Brua heter Tove
Vanligvis er det bare vannflaska som er med på turen opp. Men, av og til blir det både lunsj, grilling og vin på toppen. En kveld etter et lystig lag på toppen traff Tove og resten av jentegjengen på noen som holdt på å lage ei bru over et gjørmehull på stien.
- Vi tøysa med at det burde vært rekkverk på brua når sånne som oss skulle ned igjen. Og jammen ble det både rekkverk og navneskilt med Tove på brua.
- Blir det tid til andre topper enn Blåheia?
- Ja da, jeg har vært på mange topper i Fosen, og jeg har vært både på Glittertind og Galdhøpiggen. Jeg synes det er godt å komme seg ut. Været har ingen betydning, det går an å kle på seg. Og regner det og jeg blir bløt, vel så blir jeg bløt. Å være ute er det beste som er, avslutter den sporty damen.
LES OGSÅ: Bygdestafett med kamera
LES OGSÅ: 16 toppturer på én dag