- Hvorfor ikke forsøke og finne den ved hjelp av helikopter med varmesøkende kamera? Det er en reell mulighet for at vi lykkes, sier han.

- Dyretragedie

Den siste uka har bjørnen drept en mengde sauer i Leksvik. Flere av de drepte sauene tilhørte Moan. Senest torsdag fant han en skadet sau som han måtte avlive.

- Her har vi en dyretragedie som utvikler seg fra dag til dag, påpeker han.

Moan er sikker på at det er langt flere drepte og skadde sauer enn de 22 som så langt er påvist tatt av bjørn på Fosen.

- Kunne skutt den

Beitelagslederen er i likhet med sauebonde Hans Petter Hestmo i Osen kritisk til at myndighetene har en avventende holdning til å ta ut bjørnen. I slutten av mai dokumenterte Statens Naturoppsyn at én sau ble drept av bjørn i Namdalseid kommune. Den gang ga ikke Miljødirektoratet skadefellingstillatelse. Hestmo forteller at han og flere andre fulgte bjørnen i tre døgn.

- Vi kunne skutt den seks ganger, har han uttalt til Fosna-Folket.

Da Hestmo sist så bjørnen gikk den vestover mot Fosen. Sauebonden er helt sikker på at det er den samme bjørnen som de siste ukene har gjort stor skade på beitenæringen i Indre Fosen kommune.

Denne bjørnen ble fanget på et viltkamera i grenseland mellom Namdalseid og Osen i slutten av mai. Foto: Viltkamera

Les mer: Mener Fosen-bjørnen har blitt en overskuddsdreper.

Ber staten betale

Både Moan og Hestmo mener bjørnen har kostet samfunnet om lag en million kroner etter at den kom til Fosen. De viser til utgifter knyttet til erstatning for tap av rovdyrskade, skadefellingslag, avløsere på gårdene, leie av kadaverhunder, følgeskader på lammene og mye mer.

Moan mener alle virkemidler må tas i bruk for å få has på bjørnen før den dreper flere sauer.

- Jeg har sjekket og det koster 12 800 kroner per time med helikopter. Jeg sier ikke at helikopter er fasiten, men det er i hvert fall ikke prøvd. Det finner jeg meg ikke i. Jeg har snakket med folk som har peiling, og de sier at det er en mulighet. Tragedien fortsetter dag for dag, sier han.

Moan mener et forsøk med helikopter koster småpenger i forhold til hvilke utgifter bjørnen har påført samfunnet etter at den kom til Fosen. Han forstår lite av hvorfor ikke det ble gitt skadefellingstillatelse da bjørnen drepte sau i Namdalseid i mai.

- Den var da langt utenfor sitt yngleområde ved svenskegrensa og i et område hvor beitedyr skal prioriteres. I mai har bjørnen nettopp vært i hi og er tregere. Da hadde det vært gode sjanser til å ta den ut, sier Moan og viser til at Hestmo i Osen fulgte bjørnen på nært hold i flere dager.

Rovviltkontakt Leif Arne Jåma i Statens Naturoppsyn undersøker en av de drepte sauene nord for Korpheiklumpen i Leksvik. Foto: Alexander Killingberg

- Avventende holdning

Seniorrådgiver Anders Braa i Miljødirektoratet sier at de ser an situasjonen når en bjørn er utenfor sitt yngleområde om våren.

- Bjørnen drepte en sau i Namdalseid i slutten av mai. Den var da langt utenfor sitt yngleområde. Hvorfor ble det ikke gitt fellingstillatelse på det tidspunktet?

- Vi vet ikke om det var den samme bjørnen som nå er i Leksvik. Det er det vel ingen som vet. Vi gjør en fortløpende vurdering av behovet for å ta ut bjørn. Det er ikke sånn at det automatisk blir gitt fellingstillatelse fordi at en bjørn befinner seg utenfor yngleområdet inne ved svenskegrensa. En bjørn kan vandre langt om våren, og derfor hadde vi en avventende holdning. Vi var heller ikke helt sikker på hvor bjørnen var. Vi hadde ikke ferske sporfunn.

- Men Hans Petter Hestmo i Osen forteller at de fotfulgte bjørnen i tre døgn og at de var så nær den som 12 meter?

- Jeg er ikke kjent med dette. Det viktigste er likevel at vi ofte avventer felling av bjørn på den tiden.

- Hva er begrunnelsen for det?

- Vi kan ikke iverksette felling av alle bjørner som dukker opp. Bjørneområdene inne ved svenskegrensen er ikke veldig store, og det kan fort dukke opp bjørner i mange forskjellige områder om våren. Da vil vi ofte avvente for å se an situasjonen.

- Men har det ikke kostet mye å se an situasjonen i dette tilfellet?

- Sett i ettertid tenker du? Man kan alltids ha en «avveining» på det i ettertid, men det blir ganske håpløst. Man må ta vurderingen der og da. Og vi vet heller ikke om bjørnen som nå holder på i Leksvik er den samme som var i Namdalseid.

- Men statistisk sett er det vel stor sjanse for at det er den samme bjørnen?

- Det kan hende.

- Det har vært lite bjørn på Fosen før, og at det skal være to forskjellige her nå er kanskje litt usannsynlig?

- Det er ikke lett å være sikker på. Namdalseid ligger også nærmere de sentrale bjørneområdene enn der bjørnen er nå, påpeker Braa.

Uenig i helikopter

Seniorrådgiveren har liten tro på at det vil gi særlig resultat å ta i bruk helikopter og varmesøkende kamera for å finne bjørnen.

- Vi mener det er feil bruk av ressurser. Helikopter er et godt virkemiddel på vinters tid når det er oversiktlig terreng med tilgang til spor og slikt, men på sommers tid er det i praksis unyttig. Bjørnen vil nesten alltid holde seg i tett skog på dagtid. Slike fellingsaksjoner vil uansett være vanskelige, og det finnes ingen raske og lette metoder for å lykkes. Det er vanskelig uansett hvem som står for fellingen, sier Braa.

Regionalt rovviltansvarlig i Statens Naturoppsyn Tore Solstad er av samme oppfatning.

- Vi har erfaring med at helikopter er velegnet om man har sporsnø, men på barmark og i tett skog er det ikke et godt virkemiddel, sier han.

Solstad påpeker at skadefelling av bjørn vil være vanskelig uansett metode.

- Om man bruker varmesøkende kamera, vil det kunne gi utslag på alle andre dyr som sau, rein, elg og hjort. Hvordan man skal skille bjørnen fra alle andre dyr, stiller jeg meg ganske undrende til, sier han.

Sju døde bjørner

Det er så langt i år registrert sju døde bjørner i Trøndelag og Møre og Romsdal. To er skutt etter fellingstillatelse, to er skutt i et ekstraordinært uttak i vår, én ble skutt i nødverge, mens to bjørneunger ble funnet i Lierne. Én av de to ungene ble avlivet, mens den andre allerede var død.

Braa i Miljødirektoratet bekrefter at antallet døde bjørner i Midt-Norge så langt i år er høyt.

- I hele Norge er det registrert åtte døde bjørner, og sju av dødsfallene har altså skjedd i Midt-Norge, forteller han.

I Norge er bestandsmålet for bjørn satt til 13 årlige ungekull, mens det i 2017 ble registrert 7 ungekull. I Midt-Norge er målet tre årlige ungekull, mens det i fjor ble registrert to.

Ved hjelp av DNA-kartlegging er det anslått å være 125 brunbjørner i Norge. I Sverige er det imidlertid langt flere.

I fjor var antallet beregnet til 3000.

Beitelagsleder Moan i Leksvik mener det blir håpløst å se isolert på antall bjørner i Norge. Han mener man må se antall norske bjørner i sammenheng med hvor mange det er i Sverige. Moan har tidligere uttalt til Fosna-Folket at han synes bestandsmålet for bjørn i Norge er alt for høyt.

Han mener det blir håpløst å drive med beitenæring om bestandsmålet skal innfris. Moan viser blant annet til alle som har sluttet med sau i Lierne og Røyrvik.

Les mer: 105 år siden forrige bjørnefelling sør på Fosen.