Etter det store kvikkleireskredet i Rissa i 1978 startet arbeidet med å kartlegge områder med potensiell fare for store kvikkleireskred (over 10 dekar areal) i landet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har siden den gang kartlagt 1958 områder, hvorav over 700 i Trøndelag.

Områdene blir klassifisert med faregrad lav, middels eller høy. Av 1958 områder har 228 høy faregrad. 108 av disse ligger i Trøndelag, og berører trolig over 20 000 mennesker.

- Må regne med skred

Om det er kvikkleire som har utløst skredet i Leksvik er ikke avklart.Trolig kan man si mer torsdag ettermiddag.

Det er imidlertid kartlagt kvikkleire i nærheten, opplyser NVE. Skredet regnes som en lokal hendelse i strandsonen, der det er marine avsetninger.

- Skred er noe vi bare må leve med i Trøndelag, men det er tillat å ta hensyn og undersøke ting. Man trenger ikke foreta seg ting i strandsonen. Det kan være alfa omega om man vil unngå skred eller ei, sier Terje Bargel til Adresseavisen.

Den tidligere sjefgeologen i NVE er nå pensjonist, men følger fortsatt med når det skjer store skred.

- Fare langs hele fjorden

Grunnen til at det ofte er skred i Trøndelag skyldes leire, og da primært kvikkleire. Saltet vaskes ut av sjøbunnen, og det som i utgangspunktet var stabil leire, blir plutselig flytende.

- I Trøndelag er det fare langs hele fjorden, og opp til 150-180 meter. Havet sto så høyt da isen forsvant, sier Bargel.

Ras- og skredekspert Steinar Nordal er professor i geoteknikk ved NTNU. Han karakteriserer Leksvik-raset som stort i norsk sammenheng.

- Ofte i disse strandsonene er det sensitiv leire som kan virke kvikk. Den tåler bra belastning, og vi lever fint på den helt til bruddet går. Da tåler den ikke kapasiteten, og det kan få dramatiske konsekvenser. Heldigvis ser det ut til at det gikk bra denne gang, sier han.

Naturlig og menneskelig

Han forklarer at det er to årsaker til skred:

* Naturen selv gjennom erosjon.

* Menneskelig aktivitet, og da gjerne inngrep gjennom anleggsvirksomhet.

- Blir det flere eller færre skred?

- Vi er blitt mye flinkere til å fokusere på dette nå, spesielt med tanke på anleggsvirksomhet. Samtidig bygger vi mer og mer på områder som vi tidligere holdt oss unna, fordi vi bygget på grunnforhold som var gode. Men vi har en veldig bevissthet. For eksempel ville E6-utbyggingen mot Klett vært umulig uten kalksementstabilisering, og det samme gjorde man også etter skredet i Kattmarka i Namsos.

- Større maskiner

Stein-Are Strand i NVE har de siste tiårene sett en utvikling i at flere og flere skred er påvirket av menneskelig aktivitet.

- Tas det større risiko?

Ikke nødvendigvis, men det må gjøres gode undersøkelser. Bygg med naturen, og gjør det som kreves før man setter i gang. Samtidig er det slik at man etter krigen har brukt større og større anleggsmaskiner for å flytte mer masse på kortere tid. Det er også en årsak. Men, det kan være naturlige skred også. Vi bor i et utfordrende område, sier han.