I forrige uke skrev Fosna-Folket at Fosen-kommunene kommer til å ha rundt fire milliarder kroner i gjeld til sammen i 2020. Indre Fosen kommune, som ble til 1. januar i år etter fusjonen mellom Rissa og Leksvik, vil stå for om lag 1,3 milliarder kroner.
Høyt investeringsnivå
Det er økning på cirka 300 millioner kroner sammenlignet med utgangen av 2017.
Indre Fosen har hatt et høyt investeringsnivå, og fortsatt er det flere planlagte prosjekter som skal realiseres i årene som kommer. Blant investeringene er bygging av nytt flerbrukshus i Leksvik.
Det som opprinnelig var planlagt som et nytt svømmebasseng til 45 millioner kroner i gamle Leksvik kommune i desember 2015, vokste seg etter hvert til et flerbrukskonsept med kultursal, bibliotek, squashbane og spinningrom.
November 2016: Økt kostnad
I en tidlig fase var prosjektet anslått å koste 110 millioner kroner totalt, med en kommunal kostnad pålydende 70 millioner kroner. I november 2016 ble det imidlertid kjent at prislappen til det nye flerbrukshuset var nærmere 135 millioner kroner, og det ble satt i gang kostnadsreduserende tiltak. Blant annet skulle størrelsen på bygget ned.
En måned etter, i desember 2016, vedtok politikerne i Leksvik nytt flerbrukshus til 135 millioner kroner, der det ble presisert at kommunens låneopptak skulle begrenses til 70,2 millioner kroner.Resten skal finansieres ved hjelp av spillemidler og momsrefusjon.
Ny kostnadssprekk
Ordfører Steinar Saghaug (H) uttalte 12. juli i fjor i undertegnede avis at han trodde kostnadsrammen vil holde.
– Totalkostnaden for hele prosjektet, som omfatter flerbrukshuset og ulike vegløsninger som må på plass av den grunn, er på 137 millioner kroner, sa Saghaug til avisa.
I november 2017 kom imidlertid beskjeden om at flerbrukshuset vil koste 161 millioner kroner.
16,4 millioner mer
Lånerammen til Leksvik kommune, nå Indre Fosen, gikk dermed opp fra 70,2 millioner kroner til 86,7 millioner kroner. Dette ble vedtatt i Leksviks siste kommunestyremøte før fusjonen med Rissa.
Tormod Overland (Frp) sier til Fosna-Folket at han fryktet nettopp et slikt scenario da saken kom opp i fellesnemda. Han representerte Rissa kommune på tidspunktet.
– Jeg har hele tiden vært skeptisk til de store investeringene som ble gjort i både Rissa og Leksvik før sammenslåinga. Resultatet blir at den nye kommunen må betale ned på gjeld i stedet for å yte gode tjenester innen helse, omsorg og skole, sier Overland.
Ifølge Overland var det «massiv motstand» blant Rissa-politikerne da prosjektet ble vedtatt.
– Det var mange kritiske røster. Samtidig var dette et strategisk lurt tidspunkt å fremme et slikt prosjekt på, fordi viljen til å ta fighten var så liten mens vi stod i sammenslåingsprosessen. Ingen ville skape konflikter og ufred, mener Overland.
– Fiktivt saksgrunnlag
Frp-politikeren sier at det er flere eksempler på såkalte «prestisjeprosjekt» som blir langt dyrere enn antatt.
– Prosjektene legges fram for politikerne med viten om at det blir dyrere, for å få gjennom et politisk vedtak. Deretter kommer merutgiftene ramlende inn. Det er taktikken som brukes. Vi så det ved museet Kystens Arv, Hysnes helsefort, ved Åsly skole, og vi ser det ved flerbrukshuset i Leksvik, sier han.
– Føler du at du som folkevalgt har fått en god forklaring på hvorfor prosjektet ble kostende så mye mer enn antatt?
– Nei. Men det er historien som gjentar seg. Man blir gitt et fiktivt saksgrunnlag før de reelle tallene kommer på bordet etter hvert.
Får konsekvenser
– Hvem er det som har ansvaret?
– Ansvaret ligger på de som legger fram saken, administrasjonen. Vi som politikere har ingen mulighet til å etterprøve de opplysningene som framkommer, sier Overland.
Han er bekymret for den økonomiske situasjonen i kommunen, og frykter at den høye gjeldsgraden på sikt vil gå utover barn og eldre.
– Konsekvensen er kutt i skole, helse og omsorg, og tekniske tjenester. Det er på disse områdene man finner det lille man trenger av handlingsrom når prestisjeprosjekt som dette får alt fokus, slår han fast.
Oppvaskmøte med Sweco
Ordfører Steinar Saghaug (H) sier at det er satt i gang en prosess med kommunens tekniske konsulent i prosjektet, Sweco Norway AS. Partene hadde et møte om kostnadssprekken i midten av mai, der ordføreren og rådmann Vigdis Bolås blant annet deltok.
– Vi har stilt spørsmål til Sweco om hvordan dette kunne skje, og nøyaktig hvor det gikk galt. Vi venter foreløpig på svaret fra dem. Etter hva jeg kan forstå ligger ikke sprekken i de såkalte fagområdene, som rørleggere og elektrikere. Det kan være i selve bygningsmassen, eksempelvis stål og materialer, at kostnadene har blitt større, sier Saghaug.
– Merkelig
– Burde dere skjønt at prosjektet ville bli dyrere enn forespeilet?
– Når en skal estimere kostnader på et slikt prosjekt er det ikke uvanlig at det framkommer visse avvik i beregningene, men her er det snakk om store avvik. Det synes vi er merkelig, derfor har vi bedt om svar fra Sweco, svarer ordføreren.
Saghaug påpeker at han selv ble svært overrasket da kostnadssprekken på 24 millioner kroner ble kjent.
– Det er forbausende. Vi hadde brukt mye tid på planlegging og rådgivning rundt prosjektet i forkant, derfor trodde vi ikke at det kom til å skje. Det er store avvik, sier han.
Diskusjon om beregninger
Rådmann Vigdis Bolås sier i likhet med ordføreren at de ikke har fått noe godt svar fra Sweco om hvorfor kostnadssprekken ble så stor.
– Det ble valgt entreprenør etter flere kriterier, hvor pris var et av de viktigste kriteriene. Entreprenøren som vant anbudet hadde en pris på 161 millioner kroner. Styringsgruppen drøftet denne saken i møtet i april og besluttet å ta et møte med Sweco for å belyse temaet. Det har i ettertid vært diskusjoner med Sweco om deres beregninger og hvorfor de ble vesentlig lavere, men det har foreløpig ikke kommet frem gode svar, forklarer rådmannen.
16.000 kroner dagen
– Tallene viser at den største sprekken kom på bygningsmassen, men Sweco hadde ikke noen god forklaring på hvorfor, så vi har bedt om en nærmere forklaring. De lovte å komme tilbake med det, sier hun.
Økonomisk vil det økte lånebehovet på 16,4 millioner gi Indre Fosen kommune økte kapitalkostnader på cirka en million kroner i året.
Inkludert drift- og forvaltningskostnader og renteutgifter vil flerbrukshuset koste seks millioner kroner i året. Det er 16.000 kroner om dagen.
– Er dette fornuftig bruk av kommunens penger?
– Dette er et prosjekt som tidligere Leksvik kommune har jobbet med i mange år. Det kommer til å bli et flott og innholdsrikt bygg som innbyggerne vil sette stor pris på. De økonomiske konsekvensene av prosjektet ble grundig fremlagt for kommunestyret, og vi forholder oss selvsagt til kommunestyrets vedtak.
– Må skje store kutt
Bolås mener gjelden i kommunen per i dag er under kontroll, delvis på grunn av store finansinntekter. Hun vil likevel advare sterkt mot å øke gjeldsbelastningen ytterligere.
– Når vi ser på ønsket investeringer fremover, må det skje store kutt i driften dersom investeringene som nå ligger i den fireårige økonomi- og handlingsplanen, skal gjennomføres. Å kutte ned på driften er ikke enkelt i en tid hvor det stadig blir flere eldre som trenger omsorg, og det blir flere krav om økt bemanning per barn i skole og barnehage, sier Bolås.
Slik svarer Sweco
Kommunens tekniske konsulent i prosjektet, Sweco Norway AS, sier til Fosna-Folket at de fortsatt arbeider med å hente inn fullstendig tallmateriale for å kunne svare på hvor det gikk galt.
– Vi holder på å lage et oppsett på det nå. Vi må se nærmere på det, sier Reidar Grande som var Swecos prosjekteringsleder for det nye flerbrukshuset.
– Har dette skjedd før?
– Avvik i slike store prosjekter forekommer hele tiden, men ikke i slik størrelse. Det er ikke heldig, sier Grande.
Utarbeider notat
Grande peker på at flerbrukshuset er sammensatt og komplisert prosjekt med mange elementer. Noe av kostnadsøkningen kan ligge i at prosjektet ble endret fra delt entreprise og totalentreprise, har Grande uttalt til Fosna-Folket.
– Det innebærer at man går fra delt risiko i prosjektet, til å fjerne all risiko fra byggherre og over til entreprenøren. Den risikoen tar entreprenøren seg betalt for. Så er det et spørsmål hvor mye risiko entreprenøren mener prosjektet har, forklarer Grande.
Han har tidligere også pekt på at prosjektet økte i omfang.
– Men vi har ikke de fullstendige tallene foreløpig, derfor vet vi ikke nøyaktig. Vi kommer til å utarbeide et notat til kommunen med svar, sier Grande.