- Nye Ørland kommune kommer til å ha Norges høyeste kommunegjeld om man realiserer alle prosjektene i dagens planer. Vil du målet, må du ville virkemidlene. Én kommune skal jo også ha Norges høyeste kommunegjeld, og det kan være dere skal det. Men da må det være et politisk valg man gjør med vitende vilje, sier Håvard Moe i KS konsulent.

Han presenterte torsdag en ny rapport om den økonomiske situasjonen for den nye kommunen to år før kommunesammenslåingen trer i kraft.

Om man bruker like mye penger som den dyreste av dagens to kommuner på skole, helse, og omsorg, konkluderer Moe at nye Ørland kommune er konkurs ved oppstart.

Konkurs

Fellesnemnda har bestilt den eksterne rapporten om økonomien for en felles kommune for å vite hva de styrer mot, og for å se hvordan de to kommunene bruker penger i dag.

- Av å til er det greit å ha en kjempefest fordi man har lyst på det, eller man bygger et kjempebygg fordi man har lyst på det. Det er et politisk spørsmål. I dag ligger de to kommunene allerede i gjeldstoppen i landet. Om dere realiserer investeringsplanene deres, vil dere være helt, helt i toppen. Det er greit om man er villige til å ta grep i andre deler av kommunens budsjetter, sier Moe.

- Om man ikke kutter andre steder, da er dere i Robek i 2022 før dere får sagt «kake». Om man investerer som planlagt og tar det beste, høyeste nivået på helse-, skole- og omsorgstjenestene i dagens to kommuner, da er kommunen konkurs ved oppstart.

Inntektssvake

KS konsulent sin rapport viser at dagens Ørland kommune er inntektssvak. Moe forklarer at det betyr at man rett og slett har lite penger å bruke per innbygger i kommunen. Dagens Bjugn kommune har inntekter som ligger midt på treet.

- Det er bare fordi man i dag har eiendomsskatt i kommunen. Man kan ikke ha eiendomsskatt i en halv kommune. Om den nye kommunen velger eiendomsskatt på nivå med dagens Bjugn ender man midt på treet i inntekter blant kommunene. Velger man som Ørland ikke å ha inntektsskatt, vil den nye kommunen også være svært inntektssvak, forklarer økonomen.

- En stor andel av skatteinntektene deres kommer fra overskuddet i de rike kommunene. Satt på spissen, er nye Ørland avhengige av at Oslo og Bærum går så det griner for å sikre inntektene deres, sier Moe.

Bruker alt

Moe understreker at det er ekte penger kommunene rår over. Til sammen hadde Ørland og Bjugn 975 millioner kroner til disposisjon i 2017.

- Det er akkurat det samme som i privatøkonomien, man kan ikke bruke penger man ikke har. Staten har aldri i historien gitt en kommune ekstra penger fordi man har gravd seg ned i et økonomisk hull, sier han.

- Om man bruker en krone mer ett år, har man en krone mindre neste år. Man kan dra på nå, men da må man kutte tilsvarende mye senere, sier Moe.

- Disposisjonsfondene deres er et sørgelig syn. Både Ørland og Bjugn har nesten ikke oppsparte penger. Ingen privat person tør å bruke hver eneste krone. Hva om kjøleskapet ryker? Da har man ikke penger til å få rettet det opp. Selv en av landets fattigste kommuner, Nannestad, som er en av de beste sammenlikningskommunene for nye Ørland, har 19 prosent av et års driftsinntekter på bok.

- Dagens Ørland har 2,2 prosent av et års totaledriftsinntekter, og Bjugn har 2,5 prosent på bok, sier Moe til politikerne.

- Knuser kommuner

Moe har femten års erfaring med å gå gjennom økonomien til kommuner i ulike situasjoner, som kommunesammenslåinger, eller for kommuner med store økonomiske vansker blant mye annet.

Kommunale penger er helt uinteressante når man har kontroll på bruken av dem. Men en gang man ikke har kontroll på pengene blir det et vanvittig fokus på de pengene man mangler, sier han.

- Har man ikke kontroll på 30 millioner kroner, for å bruke et vilkårlig tall, da får de 30 millionene et vanvittig fokus. Jeg har sett slike summer knuse kommuner og male dem i senk over tid.

- Jeg snakker høyt og fort med skarpe ord. Jeg er ingen dommer. Det som er politiske vedtatt er riktig. Det er dere som bestemmer og har rett. Punktum, legger Moe til.

- Kutt om renten går opp

Med lite å rutte med i banken og lave inntekter samtidig som dagens kommuner ligger i landstoppen i å skylde penger, vil den nye kommunen være følsom for økte renter.

- Norges bank sier at renten skal opp. Spørsmålet er hvor mye. For dere betyr det en økning i utgiftene på et gitt antall millioner for hver prosent renten går opp, sier Moe.

- I dag har vi historisk lave renter. Det kommer til å endre seg. Kommunal gjeld er verre enn privat gjeld. Det er verdt å merke seg. Som privatpersoner kan vi avskrive en andel av renteoppgangen på skatten. Det kan ikke kommunene. Om renten går opp, må man kutte tilsvarende mye andre steder i kommunen.

- Lite handlingsrom

Rapporten om kommuneøkonomien viser at dagens to kommuner allerede driver effektive tjenester til innbyggerne. I sum bruker både Ørland og Bjugn mindre penger på tjenestene enn den objektive utregningsmodellen fra Staten regner ut at vil være nødvendig.

- Begge kommunene har allerede effektive tjenester om vi sammenligner med resten av landet. Men dere bruker pengene på ulike vis. Om dere får til like billige skoler som Bjugn i hele den nye kommunen, like effektive helsetjenester i hele kommunen som Ørland, da blir det plutselig et handlingsrom.

- Ellers er handlingsrommet lite fordi man allerede har effektive kommunetjenester. Da må man tenke på å kutte i tjenestetilbudet ved å kreve høyere brukerbetalinger og avgifter, eller heve terskelen for tjenestene. Mer snø før man brøyter, mer til for å få sykehjemsplass, sier Moe.

- Vekst bedrer ikke

Moe sier at folketallsvekst ikke vil løse den økonomiske situasjonen, fordi kommunene får inntekter etter de forventede behovene til de som kommer til.

- vekst gjør ofte at man må investere mer, med mindre man har spesielle forutsetninger på plass. Man må tiltrekke seg økonomisk lønnsomme nye innbyggere for at det skal være penger å hente der.

- Den som tror at vekst løser problemet tar helt feil, sier Håvard Moe.