Ved nyttår hadde kommunene på Fosen en total gjeld på 3 285 millioner kroner. Om man legger sammen de planlagte investeringene i de seks kommunenes budsjetter, skal gjelden øke med 695 millioner kroner til 3 980 millioner kroner to år senere, 31. desember 2019.

Det er en økning på i snitt 952 000 kroner hver eneste dag i løpet av de to årene.

Hele Fosen

Kommunene på Fosen har mye gjeld om man fordeler dem på antall personer bosatt i regionen.

De siste befolkningstallene fra i år vise at det totalt var 25 498 personer bosatt i de seks Fosen-kommunene.

Dagens gjeld delt på antall innbyggere utgjør en gjeld på 128 800 kroner per person, liten som stor.

I 2020 vil det tallet etter planen være over 156 000 kroner fordelt på samme antall fosninger.

Til sammenlikning ligger landsgjennomsnittet på 50 036 kroner kommunegjeld per person.

Åfjord og Roan

Åfjord kommune hadde ved utgangen av 2017 over 430 millioner kroner i gjeld, mens sammenslåingspartneren Roan hadde over 280 millioner kroner i gjeld.

– Vi har et relativt høyt gjeldsnivå i Åfjord, men samtidig er det gjort store investeringer. Den eldste skolen vår er for eksempel fra 2010, i tillegg til at vi har investert i nytt svømmebasseng, sier rådmann Per Ola Johansen i Åfjord.

– Av gjelda Åfjord har i dag er det også viktig å nevne at vi har over 150 millioner kroner som står på konto. Nettogjeld blir betydelig mindre når du ser på midlene som ikke er brukt. Årsaken er at vi har lånt opp mer penger enn vi har brukt, eller at vi ikke har gjort disse investeringene ennå, utdyper han.

I særstilling

Johansen blir rådmann i nye Åfjord kommune etter sammenslåinga i 2020. Når fusjonen trer i kraft vil den nye kommunen ha 880 millioner kroner i gjeld. Drøyt 304 millioner kroner av det vil være fra dagens Roan, mens drøyt 575 millioner kroner stammer fra dagens Åfjord kommune.

– I den summen er både svømmeanlegget i Åfjord og sykehjemsutbygginga i Roan lagt inn. Det som blir viktig i den nye kommunen er at vi investerer fornuftig, og ikke skynder oss til å bruke penger før sammenslåinga. Der må vi ha tiltro til at det nye kommunestyret prioriterer riktig, sier rådmannen.

Han er imidlertid ikke bekymret for kommuneøkonomien i årene som kommer. Roan og Åfjord står i særstilling hva gjelder framtidige inntekter blant Fosen-kommunene. Brorparten av Europas største landbaserte vindkraftanlegg bygges nettopp der, og prislappen er på om lag 11 milliarder kroner. Vindkraftanlegget vil generere store inntekter gjennom blant annet eiendomsskatt.

Syv kroner til verten

For hver tusenlapp som investeres i vindkraftanlegget, går syv kroner til vertskommunen. Totalt skal det investeres for 11 milliarder kroner til sammen i de berørte kommunene.

– Vi føler oss trygge på at disse inntektene kommer. Forslag om å avskaffe eiendomsskatten har ikke fått gjennomslag, og det er også gjort unntak i samarbeidsavtalen med Venstre om at vindmøller kan beskattes.

Johansen opplyser at Åfjord i tillegg har inngått særskilte avtaler med utbygger, Fosen Vind DA, som sikrer kommunen inntekter i årene som kommer – uavhengig av eiendomsskattens politiske skjebne.

– I den avtalen står det at kommunen skal kompenseres tilsvarende av utbygger dersom vilkårene for beskatning endres, sier Johansen.

Indre Fosen kommune

Indre Fosen kommune, som ble til 1. januar i år etter fusjonen mellom Rissa og Leksvik, hadde ved utgangen av fjoråret en samlet gjeld på 1 070 millioner kroner. I 2020 vil gjelda øke til 1 392 millioner kroner, opplyser økonomisjef Ørjan Dahl.

– Historien viser at vi er noe optimistisk på hvor fort vi får til å bygge og gjennomføre vår investeringsplan, slik at det kan hende noen investeringer ikke kommer i gang det året de er satt opp i dag. Det fører da til at gjelden ikke vil nå sin topp før i 2021 eller noe senere, sier Dahl.

Han viser til at Indre Fosen kommune har betydelige faste finansinntekter gjennom eierandeler i TrønderEnergi og FosenKraft AS. De har også fondsmidler til en verdi på 130 millioner kroner.

– Tøffe valg framover

Dette dekker ifølge Dahl nesten alle renteutgifter på kommunens lån.

– Disse inntektene gjør også at vi står mye sterkere ved en eventuell renteoppgang. Da en høyere rente i lånemarkedet korrelerer veldig med renten vi har på våre inntekter.

Økonomisjefen medgir imidlertid at investeringsnivået i den nye kommunen har vært høyt.

– Det har ført til større finansutgifter som helt klart vil påvirke økonomien framover. Det er særlig økningen på minimumsavdragene som skaper bekymring. Vi jobber derfor hardt med å finne innsparinger andre steder i organisasjonen, samt at politikerne må ta noen tøffe valg framover for å kunne håndtere de økte kostnadene, sier Dahl.

Bjugn og Ørland

Bjugn kommune hadde ved utgangen av 2017 en gjeld på 595 millioner kroner. Ørland kommune hadde en gjeld på litt over 831 millioner kroner.

Fra 1. januar 2020 blir Ørland og Bjugn til nye Ørland kommune i fellesskap. Etter de to økonomiplanene i dagens adskilte kommuner, vil gjelden totalt bli på 1 632 millioner kroner når de to kommunene slås sammen.

Dagens Ørland kommune vil med investeringer i takt med dagens økonomiplan, ha en lånegjeld ved utgangen av 2019 på litt over 961 millioner kroner. Bjugn vil etter sine investeringsplaner ha en gjeld på drøyt 670 millioner kroner.

- Det er klart at gjeldsnivået for nye Ørland kommune er svært høyt sett under ett og jeg er bekymret for den totale gjeldssituasjonen for den nye kommunen. Også med tanke på mulige renteoppganger, sier påtroppende rådmann i nye Ørland kommune, Emil Raaen.

Sammensatt

- Gjeld har to sider. På den ene siden representerer det en utgift i drifta i form av renter og avdrag. På den andre siden må vi ta opp gjeld for å gjøre nødvendige investeringer i infrastruktur. Gjeld må sees i sammenheng med de verdiene og eiendelene kommunen har. Imidlertid er det slik at jo større midler som går til å betjene gjeld jo mindre har man til øvrige driftsutgifter, sier Raaen.

- Det er også forskjell på gjeld. Noe kommer fra investeringer til inntekts ervervelse. Noe gjeld er eksempelvis viderelån som startlån. Og noe gjeld er rentebærende, mens annen gjeld ikke er det. Helheten er sammensatt, sier han.

Analyse

Den 24. mai er det fellesnemndsmøte for nye Ørland kommune. Der skal en ekstern aktør legge frem en rapport om hvordan dagens Bjugn og Ørland kommuner bruker sine penger, og også om gjeldsnivået i dagens to kommuner.

- Jeg ser frem til at vi får fremlagt analysen fra konsulentselskapet til KS som ser på hvordan vi benytter pengene i dag og hvilke konsekvenser gjeldsnivået har for drifta i den fremtidige kommunen, sier Raaen.

- I kommunereformen i Danmark dokumenterte man krigs- og hamstringskostnader med økt pengebruk til drift og investeringer rett før sammenslåinger. Jeg ønsker at vi bruker god tid på å diskutere hvordan vi sammen skal bruke pengene våre fram mot kommunesammenslåingen slik at vi har et handlingsrom til å tåle vekst også i fortsettelsen, sier prosjektlederen for sammenslåingen til nye Ørland.

Osen

Osen kommune hadde et låneopptak på 79 millioner kroner ved utgangen av fjoråret.

Rådmann Roar Leirset opplyser at etter dagens økonomiplaner for kommunen, vil gjelden gå ned til 76 millioner kroner ved utgangen av 2019. Osen er dermed den eneste kommunen som planlegger å redusere lånegjelden etter sine gjeldende økonomiske planer.

- Vi har gjort forholdsvis store investeringer i sykehjem, kommunale leiligheter, skole, svømmehall siden cirka år 2000. Uten at vi har budsjettert med det, ser vi at vi i årene fremover vil få inntekter fra Havbruksfond og liknende, sier han.

- Vi er ikke så mange innbygger og det er en nøktern holding til pengebruk politisk. Svømmebassenget er et eksempel på en investering som ikke er dyr i drift. Dyr drift tar livet av investeringer, sier Roar Leirset.