- På Ørlandet merket vi nesten ingenting av okkupasjonen før seinhøsten 1940. Det var noe bombing i slutten av april, men så var det stille. Om høsten kom tyske offiserer for å registrere hvor de skulle bygge flyplass. Så gikk det kolossalt fort, sier Arnt Tore Andersen.
Han begynte på skolen den første høsten med tysk okkupasjon. Samfunnet rundt ble totalt forandret med tusener av fremmedarbeidere og tyske soldater på Fosen.
I dag, 8. mai, legger han ned krans ved minnesmerket for de jugoslaviske fangene på Austrått.
Tradisjonen med kransnedleggelse på frigjøringsdagen er holdt i hevd kontinuerlig siden krigens slutt.
Tidsvitne
Tidsvitnene med minner fra krigen forsvinner som årene går. De som opplevde krigen som voksne er nesten helt borte.
- Vi guttungene opplevde det som spennende. Det var så mye som skjedde og det skapte nysgjerrighet, ikke redsel. Tyskerne på Ørlandet var veldig disiplinerte. Alle små episoder som forekom ble grepet fatt i og håndtert, sier Andersen.
- Men mange opplevde også mye traumatisk. Også barn så folk som ble plaget. Skoleunger opplevde en henrettelse utenfor skolevinduet. Ikke meg personlig, men andre fosninger, sier han.
Fangeleir
For tyskerne hadde store planer for Ørlandet på grunn av den strategiske plasseringen midt på norskekysten. Når hele Norge skulle befestes til Festung Norwegen, ble øya Tarva utenfor Bjugnkysten en stor militærbase med mye personell, mens det ble etablert krigsflyplass på Ørlandet.
- Folketallet ble flerdoblet under krigen. Det finnes ikke dokumentasjon for det nøyaktige tallet. Ved årsskiftet 1942-3 var det registrert 2900 fremmedarbeidere som skattet i Ørland kommune. De fleste var her i kortere perioder, uker eller måneder. Det var både frivillige arbeidere, og krigsfangene, sier Andersen, som også har skrevet flere bøker om krigsårene på Ørlandet.
Historikere anslår at det kan ha vært så mange som mellom 12 000 og 15 000 personer på Ørlandet i krigsårene.
- Det første skikkelige bildet jeg har fra krigen er først og fremst serberfangene på Austråttleiren. De russiske fangene ble spredt rundt på mange steder over hele Ørlandet. Det var skrikende behov etter arbeidskraft, sier Andersen.
- Krigen og behandlingen av krigsfangene er den største tragedien som har rammet Fosen. Nesten 300 krigsfanger mistet livet her.
Fengslinger
Skolene på Ørlandet ble rekvirert, og Andersen forteller at han hadde undervisning på seks forskjellige gårder.
- Jeg har regnet ut at jeg hadde to og et halvt år effektiv skolegang på de fem krigsårene, sier han.
Med den store aktiviteten på Fosen, var også tyskerne meget interessert i å få bukt med motstandsaktiviteten.
- Rinnanbanden kom tidlig inn på Ørlandet og utga seg for å være motstandsfolk. De registrerte motstandsvirksomheten i detalj. Det toppet seg med arrestasjoner i maidagene i 1944. Jeg mener det var 112 fosninger som ble arrestert, sier Andersen.
Rundt 60 av dem ble arrestert i den koordinerte operasjonen med navn Oleander, som slo til mot fangehjelp, våpensmugling og radiooperatører. Omtrent like mange fra Ørland, Bjugn, Rissa, Leksvik, Stjørna og Åfjord kommuner ble arrestert i forkant av operasjonen.
- Det gikk en redselsbølge gjennom bygda. Det var noe vi snakket mye om. I dagene etter frigjøringen i mai året etter, 1945, tok vi imot fangene som kom hjem fra leire i Tyskland, Fallstad, Grini, Mysen med mer. De kom med motorbåt til Austrått, Høybakken og Brekstad. Jeg husker de ble båret på gullstol før de skulle videre til sine hjem, sier Andersen.
Siste skanse?
Selv da det gikk dårlig for aksemaktene i krigen sør på kontinentet, medførte ikke det nedtrappingen av befestningen langs hele norskekysten. Den tyske sjefen for Norge, Josef Terboven, så for seg at dersom ting gikk riktig ille, kunne den tyske ledelsen med Hitler i spissen dra til Norge og kjempe videre fra den forskansede posisjonen.
- Helt plutselig tidlig i april 1945 ble krigsfangene fra Austrått transportert til Trondheim. Det hadde vært store våpenslipp og en del av våpnene var gjemt i Rusasetfjellet beregnet for de rundt 450 jugoslaviske krigsfangene som kunne være en styrke om det ble kamper, minnes Andersen.
- Etter frigjøringen kom del av dem tilbake og holdt forestillinger og opptredener på Fosen som takk til befolkningen som hjalp til med mat og annet, sier han.
Identitet
Andersen tror ikke Ørland hadde vært vertskap for en militær flyplass i dag dersom tyskerne ikke hadde etablert sin flystasjon under krigen.
- Krigen er en viktig del av vår felles historie. Det er noe ungdommen på Fosen også må få rede på. Jeg opplever at de er veldig interesserte når man begynner å fortelle, sier han.
- Det er viktig at vi markerer frigjøringen, at vi i alle fall prøver å lære av historien. Det er veldig ålreit at tradisjonen med kranser på minnesmerkene på Kleivan, Hovde, Austrått og kirkegården holdes i hevd, sier Arnt Tore Andersen.