- Jeg har tatt initiativ til at de som innløser boliger på gårdstun i den røde støysonen kan få leie tilbake husene tilbake mot at de står for vedlikeholdet. Det har jeg fått «go» på. De kan få bruke bygget til hva de vil, men ikke boformål. Det er så langt vi kan gå innenfor våre rammer, sier eiendomssjef Carl Oscar Pedersen i Forsvarsbygg kampflybase til Ørland kommunes koordineringsutvalg for utvikling i støysonen.

Fredag kunne Pedersen meddele at de som ønsker det får leie tilbake våningshus på gårdstun de selger til Forsvarsbygg.

Leien blir å stå for vedlikeholdet på bygget.

Gladsak

Forsvarsbygg plikter å tilby å kjøpe alle boligene i den røde støysonen rundt den nye kampflybasen på Ørland flystasjon. Det ligger 34 gårdsbruk i den røde støysonen. Støygruppa Ørland, som representerer storparten av grunneierne i støysonen og Forsvarsbygg sier begge at dette er de vanskeligste boligene å bli enige om, ettersom boliger på gårdstun også er del av gården som bedrift.

Tidligere har lederen for Støygruppa, Hans Kristian Norset, sagt til Fosna-Folket at hva boliger som ikke rives på gårdstun som blir stående igjen skal brukes til kan være avgjørende for mange som skal vurdere å selge våningsboligen på tunet til Forsvarsbygg.

- Vi fikk departementet med på at gårdbrukeren som fysisk bor på tunet i dag kan få leie tilbake boligen tilbake mot å gjennomføre vedlikeholdet. Dette er nytt for oss. I utgangspunktet gjelder det den som bor der i dag, men dette er en ny mulighet som vi må se på, sier Pedersen.

- Jeg håper flest mulig leier tilbake boligene sine på tunet. For de som ønsker det, har man kontroll på etterbruken selv. Jeg og Forsvarsbygg vet hvor viktig etterbruken av bolig på tunet er for folk. Jeg har utfordret internt på hva vi kan si om det. Den prosessen er ikke ferdig, opplyser eiendomssjefen.

Eiendomssjef i Forsvarsbygg kampflybase, Carl Oscar Pedersen under fredagens møte. Foto: Jakob Ellingsen

Gul sone

Det var til slutt Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som fastslo kommunens reguleringsplan, med enkelte endringer. Departementet er den øverste ankeinstansen for slike reguleringsplaner.

Etter reguleringsplanen skal alle boligene med et innendørs støynivå over en satt grense få tilbud om støytiltak for å senke lydnivået innendørs. Det er i overkant av 1300 boliger som ligger i den gule støysonen som skal få beregnet støynivået innendørs.

- Vi har befart 1097 boliger i den gule støysonen så langt. Innendørs støy er beregnet for 996 av dem, og det er utarbeidet rapporter for 659 av dem om behovet for tiltak eller ikke etter regelverket, sier Pedersen.

- Vi har kontrahert seks støykontrakter som totalt omfatter støytiltakene på 446 boliger. Av disse er cirka 110 levert tilbake til huseier etter at de er ferdigstilt, informerer han.

En sjuende entreprisekontrakt for støytiltak er ute på anbud i disse dager.

Rød sone

Det ligger 176 boliger i et område rundt Ørland flystasjon der det forventede lydnivået av Norges nye F-35 kampfly ligger over en ytterligere terskel. Forsvarsbygg tilbyr alle disse innløsing. Etter Støygruppas opptelling, ligger 60 av disse boligene på gårdstun.

- Innløsningen av vanlige boliger går greit. Veldig få har sagt nei til tilbudene vi har gitt.  Så langt har meg bekjent to eiere sagt nei. De vil få støytiltak, sier Pedersen.

- Rundt 70 av de 176 boligene står igjen. Det er for det meste boliger i landbruket, sier han.

- Det er rett det Carl Oscar (Pedersen) sier. De i vanlige boliger har stort sett fått tilbud de har signert på. Andre har fått tilbud og vurderer hva de skal gjøre innefor den fristen for tilbudet som er satt, sier Norset i koordineringsutvalgets møte.

- Det vanskelige er forhandlingene om gårdsbrukene.

Partene er enige i at innløsning av boliger på gårdstun er krevende, men alle håper at man finnergode løsninger det er mulig å enes om i fellesskap. Foto: Jakob Ellingsen

Forsinket

De første forhandlingene med eierne av boliger på gårdstun i den røde støysonen begynte i desember i fjor. Før påske er den andre runden med møter i forhandlingene avsluttet. Forsvarsbygg har hatt som mål om at fristen for å takke endelig ja eller nei til innløsning for de det omfatter skal være før sommeren.

Norset sier fredag at forhandlingene er to måneder forsinket fordi man prøver å finne felles løsninger for ulike betingelser i de endelige kontraktene.

- Nivået på vedlikehold på bygg må ligge inne i avtalene. Det må også rett til toalett og spiserom på tunet og andre ting også. Jeg synes vi har ryddige forhandlinger og jeg tror vi kan bli enige. Derfor er gruppa forsinket med to måneder, sier han.

- Som jeg ser det er det to utfordringer i den generelle avtalen vi må få løst. Kvaliteten på brukerrom og toalett vil ikke være avgjørende for et salg. Det finne vi ut av. De to utfordringene er vernede bygg og tomtefradeling. Dette må vi bli enige om og det tror jeg vi får til.

Positivt

Varaordfører Finn Olav Odde (Sp) leder koordineringsutvalget for utvikling i støysonen. Han synes det er oppløftende at eierne og Forsvarsbygg stadig finner felles løsninger.

- Det er så viktig med god dialog og godt samarbeid. For Ørland kommune, for de det gjelder og for Forsvarsbygg er det så viktig at støyoppgjøret ender godt. Jeg har trua. Dette skal vi få til og kommunen skal være en samarbeidspartner for å finne løsninger der det er naturlig, oppsummerer han rett etter møtet.

- Det tas store steg mellom hvert møte i koordineringsutvalget. Mange av de store utfordringene er løst, nå må vi komme helt i mål, sier Finn Olav Odde.

Reguleringsplanen fastslår at støytiltak og innløsninger skal være ferdigstilt innen utgangen av 2019.

Enkelte får bruksrett på boliger de selger til Forsvarsbygg som går utover det tidsrommet. Dermed vil riving og opprydning av enkelte boliger nødvendigvis ikke være ferdig før inne på 2020-tallet.