- Hei! Hei! Ledig.
Sivert roper og spurter på løp. Ballen blir spilt rett bak ham.
- Ååhh...
Ørlendingen sukker og fortsetter. Ranheim-spillerne varmer opp med å spille mot hverandre uten mål inne i en trang firkant. Presisjonen og tempoet må opp, lyder kommandoen.
Dagens motstander skremmer neppe livet av eliteseriespillerne. Trondheimslaget Kvik har hverdagen i 4. divisjon. Lett match, overkjøring og målkalas forventes. Det er 1. runde i cupen på kunstgressmatta like utenfor Lerkendal stadion.
Meritter og damer
Han fyller 21 år i sommer og har spilt fotball i 17 av dem. Sivert Solli er den desidert yngste fosningen Fosna-Folket har portrettert. Ørlendingen har spilt både serie, cup og europacup for Rosenborg.
I 2015 ble han sammen med John Hou Sæter og Andreas Helmersen den første i Norge til å vinne G16 NM, Junior NM og Senior NM. Siden 2013 har han representert Norge på U16-, U17-, U18- og U19-landslaget. Til sammen har det allerede blitt 17 landskamper. Etter ett år på utlån i Elverum, ble lynvingen fra Ørland i vinter klar for hele Trøndelags nye yndlinger Ranheim.
Nå er Sivert Solli stort sett på banen i hver eliteseriekamp for Ranheim. Han kjemper med den tidligere Rosenborg-helten Øyvind Storflor om plass i startoppstillingen.
- Drar du mye damer på at du er en relativt kjent fotballspiller?
- He he. Hva skal jeg si på det da. Jo, man gjør jo litt det. Man får en status som gjør at man drar litt. I Ranheim er vi imidlertid satt litt i skyggen av Rosenborg-spillerne, svarer en lattermild Sivert på det noe kleine spørsmålet fra undertegnede.
Øyeblikket
19 518 tilskuere holder koken i de få tilgjengelige plussgradene denne oktoberkvelden. I supporterklubben Kjernens reir på øvre øst har det tidligere i kampen vært full fyr med bengalske lys, mektige rop og vaiende flagg. Mer som Vodafone Arena i Istanbul enn Lerkendal stadion i Trondheim by.
Seriegullet er allerede sikret. Nå forventer trønderne at hjemmelagets utvalgte skal valse over stakkar Vålerenga med glitrende angrepsspill og pur spilleglede. Kampuret bikker 83 spilte minutter og hjemmefansen har fått valuta for pengene i form av tre scoringer, den første signert ferskingen Erlend Dahl Reitan. Vålerenga har kun lurt inn en ball bak Adam Larsen Kwarasey og det hele virker avgjort.
På langsida, utenfor banen, løper en mørkhåret 19-åring. Han har fått muligheten både i cupen og i europacupkvalifiseringen dette året og året før, men eliteseriespill har det ikke blitt noe av. Sivert Solli har egentlig ikke helt trua nå heller.
- Jeg drev og jogget der og tenkte egentlig ikke at jeg skulle innpå, forteller han.
Men plutselig kom den noe overraskende beskjeden.
- Det gikk mange tanker gjennom hodet og det begynte å krible. Jeg ble litt nervøs. Jeg er jo ikke vant til å spille for 20 000 tilskuere. Å spille på Lerkendal i eliteserien for Rosenborg er noe jeg hele tiden har drømt om. Jeg har gledet meg til det og ønsket å få det gjort. Det var sykt stort. En guttedrøm.
Seks minutter av ordinær tid gjensto da Sivert Solli fra Ørland sprang inn på Lerkendal-matta.
- Jeg hadde litt høye skuldre i den kampen, men det var sykt artig. Jeg var jo vant til å spille andrelagskamper foran 50–100 stykker.
Starten
Millioner av gutter og jenter verden over drømmer om å bli fotballspillere på høyeste nivå. For de aller fleste forblir det kun en drøm. Sivert var også en drømmer. Han drømte om å spille på A-laget til Ørland, Rosenborg og til og med favorittklubben i England, Chelsea.
- Jeg hadde alltid lyst til å spille med de største gutta. A-laget til Ørland var målet. Det er jo sånn man tenker. Man har alltid lyst til å spille for det største laget i den klubben man er i, påpeker 20-åringen.
Den 25. juli i 1997 kom han til verden som finnmarking. For far Lars Erik, mor Anita og storebror Jørgen bodde i Kirkenes den gang. To år senere flyttet familien til Ørland og Ottersbo.
- Jeg begynte vel å spille fotball da jeg var fire-fem år gammel. Jeg husker ikke helt.
- Hva fikk deg til å begynne?
- Jeg fikk vel bare en ball i beina og likte å holde på med den. Så var far og mor interessert i fotball, påpeker Sivert.
Bakrom
«Det må da vær mulig å start før ballen går».
Cupkampen mellom Kvik og Ranheim er i gang. Etter 16 minutter står det fortsatt 0–0. Sivert løper i bakrom, men rekker ikke ballen før den krysser dødlinja og smeller inn i nettinggjerdet bak mål. Det er ingen kjære mor. En lagkamerat mener Sivert burde ha startet løpet tidligere og brøler i vei. Det er sånn det er på kamp. Tydelige beskjeder.
Fotballbane i sokkelen
Far Lars Erik, kanskje best kjent som advokat Solli, spilte for Yrjar en gang på 70-tallet. Mor Toril spilte på enda høyere nivå for Norild.
- Far har alltid vært der når det gjelder fotball. Han kunne dra hjem fra jobb for å spise, dra tilbake på jobb og så være med oss på trening. Han ble alltid med når det var fotball. Han sto ofte i mål, kastet baller til oss for at vi skulle trene touch.
- Var det vanskelig å score på ham?
- Nei. Men det viktigste var at han var der for meg og broren min Jørgen. Det har betydd mye at han alltid tok seg tid.
- Er far din god i fotball?
- Nei, det vet jeg ikke. Han synes selv han er kjempegod.
- Har du mer fra mora di når det kommer til fotball?
- De sier at hun var god. Jeg har kanskje mer fra henne. Kanskje, ler Sivert.
Hjemme på Ottersbo gjorde familien drastiske grep for å legge til rette for fotballaktivitet. Et av soverommene nede i sokkelen ble ribbet ned til betongen. På veggene ble det malt på et mål og noen blinker. Da Sivert var fire-fem år gammel var rommet et yndet sted å spille fotball for ham, broren og naboungene. Unggutten nøyde seg imidlertid ikke med det. I hagen satte han gjerne ut brusflasker som han øvde på å drible
Etter kort tid ble det også fotball i mer organisert form. Far Lars Erik trente laget til sønnen Jørgen. Sivert kan ha vært rundt fem år gammel da han spilte sin første knøttekamp på laget til sin to år eldre bror. Faren forteller at Sivert gjerne lo da han hadde driblet noen. Ikke for å være ekkel, men fordi han frydet seg. Han syntes det var artig.
I svært ung alder flyttet han også beina raskt, og hurtigheten er fremdeles en av ørlendingens største styrker. Sammen med Aleksander Foosnæs er han trolig Ranheims raskeste.
Muligheten
Ranheim angriper. 28 minutter ut i cupkampen slås ballen perfekt 45 grader ut til Sivert. Han bruker ett touch inne i 16-meterfeltet og kliner til. Ørlendingen går for kraft, ikke presisjon. Ballen går rett i nevene på Kviks svært gode keeper Joakim Evjen.
For andre gang i kampen har Sivert hatt muligheten til å gi Ranheim ledelsen. Den første gangen var det riktignok svært tilfeldig. Han fikk ballen ute på høyrekanten, siktet og la inn. Ballen var aldri nær noen av de andre lagkameratene inne i boksen. Den duppet derimot ned på bakre stolpe, traff oversiden av tverrliggeren og spratt ut igjen. Uflaks.
Alltid med de eldre
Det sies at Sivert Solli tok store steg på fotballbanen i ti-tolvårsalderen. Det ble lagt merke til at han var betydelig bedre enn de i sin egen årsklasse. Selv mener han det var svært viktig å få spille med dem som var to og tre år eldre. Han roser trenerne som la til rette for utviklingen.
- Det har hjulpet meg mye. Jeg var med de som var eldre på løkka, i trening og kamp. Dette gjorde at jeg alltid hadde noe å strekke meg etter, forklarer Sivert som selvfølgelig også spilte på laget til jevnaldringene.
Han har brukt utallige timer på fotball. I helgene eller i feriene kunne han spille fotball på banen i Gryta på Ørlandet i ti-tolv timer i strekk.
- Vi var der hele dagen. Mamma kunne ringe for å si at det var mat, men det brukte å ordne seg.
Flyveblader fra skolen om korps og turn forsvant gjerne på mystisk vis før de havnet i hendene på foreldrene. For Sivert var det fotball. Og bare fotball.
- Jeg tror han var med på én turntrening. Der sto han i kø, gjorde ett hopp og så kø igjen. Det ble nok for mye venting for ham, mener far Lars Erik.
Broren Jørgen, som også var innom Rosenborg, har vært viktig for Siverts utvikling.
- Vi spilte sammen i Ørland og hadde litt tid sammen i Rosenborg. Da vi var små kjøpte mamma og pappa et sjuermål til oss som ble satt i hagen. Vi har hatt våre timer sammen med skudd på det.
- Hvem er best av dere?
- Nei, det er nok meg det da. Men han er en bra spiller, innrømmer Sivert.
Jørgen Solli spiller i dag 2. divisjonsfotball for Nardo.
- Hvordan kan to brødre bli så gode i fotball?
- Nei, si det. Det handler mye om trening. Det var ofte vi to som sto igjen etter trening. Så har vi hatt to foreldre som har støttet oss i alt vi har gjort. Det har hjulpet oss hele veien.
- Når skjønte du selv at du var et talent?
- Det var vel når jeg begynte å bli tatt ut til kretssamlinger. Så fikk jeg se at jeg var et steg foran dem og. Da begynte jeg å tenke. Videre har jeg fått bekreftet det desto lengre jeg har kommet.
Pause
- Det er tynt. Vi har for lavt balltempo.
Sivert gir en rask kommentar til Fosna-Folket idet han går forbi og inn i garderoben.
Det er pause. 4. divisjonslaget Kvik har på imponerende vis holdt Ranheim til 0–0 i 1. omgang. Ranheim har på ingen måte imponert. Ingen tvil om at Sivert er misfornøyd. Selv har han hatt en grei omgang. I tillegg til to målsjanser, har han ved et par anledninger fått vist fram teknikken og farta. Han smetter lett forbi flere Kvik-spillere når han skrur opp tempoet. Tilbakemeldingene fra lagkameratene veksler mellom kjeft og skryt.
Scoret over ti
På aldersbestemte lag kunne det bli store sifre for Sivert og lagkompisene. Han spilte først for Opphaug og husker en kamp da de slo Brekstad 32–1. Han scoret også mye selv på den tida. Sivert mener han passerte ti scoringer i en av kampene. Senere ble det spill på aldersbestemte lag i Ørland ballklubb.
Sivert var svært rask, teknisk god og hadde en spilleforståelse som hørte hjemme på et langt høyere nivå. Et viktig øyeblikk i ørlendingens karriere fant sted da Ørlands gutter 16-lag møtte Rosenborg hjemme i Gryta. Det var stappfullt rundt banen og en perfekt atmosfære. Norges største klubb hadde allerede fått øynene opp for unggutten fra Fosen.
- Vi tapte 0-13, men de hadde uansett sett mye av det de ville ha.
- Hvordan er det mulig å utmerke seg i en kamp dere taper 0-13?
- De så vel at jeg klarte å holde på ballen, at jeg dro av en mann og prøvde å spille medspillerne mine gode, forteller Sivert.
Han gikk i 10. klassen og var 15 år gammel da han signerte for Rosenborg. Da hadde han vært på prøvespill i klubben.
- Det var selvfølgelig kjempestort og en drøm som gikk i oppfyllelse. Man takker ikke nei til det, for å si det sånn.
- Det var sikkert litt «kred» for deg på skolen også at du hadde blitt Rosenborg-spiller?
- Det var jo det. Jeg fikk mange gratulasjoner og folk ønsket meg lykke til. Jeg tror de ønsket at jeg skulle lykkes.
- Har du noen gang opplevd at noen har vært misunnelige på deg?
- Nei, egentlig ikke. Det kan hende noen har vært det, men de har i så fall ikke vist det på en måte som jeg har lagt merke til, svarer Sivert.
Ørlendingen fullførte 10. klassen på Fosen samtidig som han var Rosenborg-spiller. Det ble kjøring til og fra trening og kamp i Trondheim tre-fire ganger i uka. Middag og lekser ble gjerne gjort unna på ferja, og mor og far byttet på å kjøre.
Les mer: Sivert ble overrasket med Fosenprisen.
- Riktig valg
Etter at han kom til Rosenborg skjedde ting fort. Sivert har spilt mot storklubber som Ajax, Borussia Dortmund og Juventus. Han banket ballen i krysset mot Basel da han sendte Rosenborgs juniorlag til kvartfinalen i ungdomsversjonen av Champions League. I 2015 fikk han A-lagskontrakt med «Troillongan».
På aldersbestemte landslag har han fått fornyet tillit gang på gang. Etter ett års spill for Elverum i 1. divisjon, har Sivert nå signert en treårskontrakt med Ranheim.
- Jeg tror det var et riktig valg med tanke på meg som fotballspiller og min utvikling. Jeg stortrives også her. Det er en kjempegruppe å være med.
- Hva er målsettingen din i Ranheim?
- Jeg har lyst til å spille så mye som mulig i eliteserien og utvikle meg som spiller.
- Er du langt unna en fast plass på laget?
- Nei. Jeg tror ikke det. Trenerne har sagt at det er helt likt mellom meg og Øyvind Storflor, men at de har valgt å bruke erfaringen hans i starten. Og det skjønner jeg godt.
- Hvor langt tror du at du kan komme som fotballspiller?
- Det er mye marginer og flaks i fotball. Er man heldig, kan man nå langt. Det er opp til meg å gjøre jobben. Jeg må klare å utvikle meg videre.
- Selv om du er blitt 20 år er det mulig å utvikle seg mye som fotballspiller?
- Ja. Man må hele tiden sette seg nye mål. Det er jo kjedelig å trene om man ikke har et mål om å bli bedre, påpeker han.
I år skal han blant annet jobbe for å bli bedre i en- mot ensituasjoner. Så håper han på å få sitt første eliteseriemål.
- Jeg ønsker selvfølgelig å bidra med målpoeng.
Raidet
65 minutter er unnagjort. Stillingen er fortsatt 0–0. Sivert får ballen i beina og fosser fremover venstresida i voldsom fart. Kvik-spillerne blir statister. Til slutt må ulovlige midler tas i bruk.
- Heeeeeey!
Sivert roper i det han rives over ende. Soleklart frispark og gult kort.
- Bra Sivert, roper medspillerne.
Samtidig får ørlendingen beskjed om at han har gjort sitt for i kveld. De siste 25 minuttene må han tilbringe på innbytterbenken. Tre minutter senere får Ranheim straffe. Andreas Helmersen sender Kvik-keeper Evjen feil vei og 0-1.
Best på Fosen?
- Har du egentlig noen andre interesser enn fotball?
- Nja. Jeg gjør ikke så mye annet enn fotball. I helgene og sånn blir det jo fort så jeg sitter og ser fotball til åtte om kvelden. Det går stort sett i fotball, men jeg ser jo selvfølgelig på film og spiller playstation også, svarer Sivert.
På mandag møtes Ørland og Ranheims andrelag til 4. divisjonsoppgjør på Fosen. Da er det en liten mulighet for at Sivert spiller mot gamleklubben.
- Hvem er Fosens beste spiller nå?
- Kjell Rune Sellin (spiller i 2. divisjon for Fredrikstad, red.anm.).
- Men hvem er best blant dem som fortsatt spiller for en Fosen-klubb?
- Jeg kjenner jo ikke så mange lenger. Det er mange nye fra Forsvaret, men jeg må si Tommy Schjølberg. Han er en god spiller.
- Du har vært i Rosenborg. Nå er du i Ranheim. Drømmer du om å spille for Rosenborg igjen en gang i framtida?
- Ja. Jeg er jo trønder og da er Rosenborg det største. Klubben har betydd mye for utviklingen min som fotballspiller, så selvfølgelig har jeg lyst til å spille der en gang igjen.
Tips
Kvik-spillerne roper på frispark, men blir ikke hørt. Like etter lyder sluttsignalet. Ranheim er videre i cupen med knepne 1–0 etter en langt ifra imponerende forestilling. Kvik var ved flere anledninger nær å utligne, blant annet med en avslutning i tverrliggeren. Sivert reiser seg fra innbytterbenken.
- Hvor fornøyd er du med egen innsats i dag?
- Det var en helt OK kamp, svarer han og påpeker at det var mye som ikke stemte for hans lag.
Etter å ha stilt på et par bilder i flombelysningen, rusler Fosens beste fotballspiller i garderoben. Men hva skal til for å bli så god? Har Sivert noen tips til unge lovende fosninger som drømmer om å nå langt med lærkula i beina?
- Det viktigste er jo at man må trene masse. Både egentrening og fellestrening med laget sitt. Så er det viktig med søvn og god restitusjon etter trening. Jeg prøver selv å få mellom åtte og ni timers søvn hver dag. Sist, men ikke minst så må man ha det artig på veien. Fotball skal være artig. Derfor må man ha en lidenskap for fotball som gjør at det blir artig å spille og trene.