- I realiteten, og det gir nødvendigvis ikke noen ensidig konklusjon om hva vi bør gjøre, er at vi er to kommuner i norgeseliten på lån, og i norgestoppen på å bruke pengene våre til å betale på lånene. Om vi tar opp nye store lånebelastninger så må man kunne si at vi har prioritet på de to kommunene vi har i dag, sier Bjugn-ordfører Ogne Undertun (Ap) som leder arbeidsutvalget for kommunesammenslåingen.
Ørland og Bjugn skal ha sine siste egne økonomiplaner og budsjett i 2019 før de er et rike fra 2020.
I år skal fellesnemnda uttale seg om budsjettene til de to kommunene. Hvor mye skal man gjøre i lag, og hva skal man gjøre hver for seg?
Lånetoppene
Tirsdag ettermiddag presenterte økonomisjefene i Ørland og Bjugn kommuner en mulig skisse for arbeidet med økonomiplanene for arbeidsutvalget.
De forteller at ifølge Kommunebarometeret er dagens to kommuner helt i tetsjiktet på lån i landet.
- Etter andelen av driftsinntektene man bruker på netto finansutgifter er Bjugn nummer 420 i landet, og Ørland 414, sier økonomisjef Gaute Krogfjord i Ørland kommune.
Også etter renteeksponert gjeld som andel av driftsutgiftene, det vil si hvor stor andel av kommunebudsjettene man bruker på å betaler renter og avdrag på lån, er ifølge de to økonomisjefene Bjugn nummer 376 og Ørland nummer 324 av landets 422 kommuner.
Prioritere i fellesskap
Kommuner er pålagt å ha økonomiplaner flere år frem i tid. Dermed må de to kommunene planlegge i fellesskap hvordan planene for 2020 og påfølgende år skal se ut.
De to økonomisjefene presenterte en planskisse for hvordan fellesnemnda kan legge opp sitt arbeid med kommunens to separate økonomiplaner før man ser på neste års konkrete budsjett. Etter en slik plan vil administrasjonen ferdigstille de langsiktige planene med fremtidsvyer og felles investeringsplaner før sommeren.
- Så er økonomiplanen klar før sommeren og før selve budsjettbehandlingen for året 2019, sier økonomisjef Geir Aune i Bjugn kommune.
- Invester sammen
De to økonomisjefene informerer om at både Ørland og Bjugn i dag betaler ned cirka 20 millioner kroner hver på sine lån.
- Vår mening er at om man gjør store investeringer med låneopptak som går utover de 20 millionene man kan investere årlig og beholde samme gjeldsnivå, må det prioriteres i fellesskap, sier Krogfjord.
Deres faglige råd er at kommunene bør jobbe med økonomiplanarbeidet i takt, selv om kommunene i teorien kan kjøre helt egne løp for sin fremtidige kommunedel før fellesnemnda gir en uttalelse til hver av de to planene for 2020, 2021 og 2022 også der de er ulike.
- Jeg anbefaler sterkt at vi jobber med dette i takt, sier Krogfjord.
- Man må se på investeringsnivået totalt. Om det er høyt, må vi skaffe andre inntekter for å betale renter og avdrag med, eller gå ned på drifta på andre områder, sier Aune.
Ekstern rapport
De to kommunene legger opp til å få KS til å utarbeide en egen rapport som kartlegger hvordan de to kommunene bruker penger i dag. Det gjør at man kan se ulike prioriteringer på de forskjellige tjenesteområdene, og også har et faktagrunnlag for å se Ørland og Bjugn i sammenheng som en felles kommune med rundt 10 000 innbyggere.
- Jeg er veldig spent på KS-rapporten. Jeg har en mistanke om at det kommer mange innspill der. Den vil vise at vi har ulike styrker og prioriteringer på ulike enkeltområder i de kommunale tjenestene. Det er en styrke når vi skal slå oss sammen, sier Ørland-ordfører Tom Myrvold (H).
Krig og hamstring
Flere av politikerne i arbeidsutvalget påpeker at de har ulike roller innvalgt i kommunestyret, der de representerer rundt 5000 innbyggere, og i fellesnemnda der de representerer 10 000 innbyggere.
Det gjør at man har et ansvar overfor den halvparten av den nye kommunen man er stemt inn av på et partiprogram som går frem til kommunevalget høsten 2019. Ansvaret til den nye Ørland kommune kommer som følge av tvangssammenslåingen fra Stortinget.
Prosjektleder for selve kommunesammenslåingen, og den fremtidige rådmannen fra 2020, Emil Raaen, sier at det i alle fall historisk har vært utfordrende når jevnstore kommuner har slått seg sammen.
- Forskning på kommunereformen i Danmark i 2006 viste økte krigs- og hamstringskostnader. Man så økte drift- og investeringskommuner i samtlige av kommunene som skulle slås sammen i Danmark. Det som er bygget kan man ikke gjøre om, sier Raaen.
- En slags appell
- Den nye kommunen må være levedyktig. Vi må ikke ende opp med investeringer man ikke har råd til i fellesskap. Vi har selv vært en hårsbredd unna å stenge ishallen i Bjugn. Vi slapp heldigvis det, men det hadde vært et pinlig valg på vegne av innbyggerne, akkurat som det ville være pinlig ikke å ha rå til varmt vann i basseng, sier Undertun.
- Jeg ønsker ikke å plasere utfordringen på den ene siden av bordet. Begge kommunene har engasjerte gode lokalpolitikere. Vi må finne en balanse der det er rom for å ha ambisjoner det neste halvannet året samtidig som man også har et øye for tiden etter 2020. Det er veldig vanskelig å argumentere mot et nytt helsebygg på Ørlandet. Vi planlegger selv mest sannsynlig en ny skole. Det er kanskje en slags appell for meg, fortsetter han.
Ta praten
Roy Hoøen (Sp), som møtte for varaordføreren i Ørland kommune, sier det er viktig å begynne å samkjøre aktiviteten mellom dagens to kommuner på enkelte områder.
- Skole og helse er de store utgiftspostene. Det er viktig å begynne å prate om hva vi har og hva vi trenger der. Jeg er helt sikker på at man kan samkjøre en del tjenester, sier han.
- Vi må investere for å gjøre det så attraktivt at folk velger å etablere seg og sine bedrifter her. Dere kjenner Bjugn best, og vi kjenner Ørland best. Jeg har full tillit til at dere gjør det beste for Bjugn om kraftaksjer og ny skole. Vi får signaler som gjør at vi ser på ulike investeringer. Da må man stole på hverandre. Jeg mener det blir feil å ta de diskusjonene i fellesnemnda der ikke alle har innblikk i den andre kommunedelen, sier Roy Hoøen.
Fellesnemnda avgjør hvordan den skal jobbe med økonomiarbeidet og planleggingen fremover. Det vil trolig være en sak på sakslista i organets neste møte.