- I samtalene i den andre møterunden som pågår nå, gir begge parter ytterligere informasjon som er med inn i et endelig kontraktsforslag fra Forsvarsbygg. Det er en viktig prosess. Jeg opplever at mange er spente på hva tilbudet fra Forsvarsbygg blir. Gårdbrukerne har forventinger til at det endelige tilbudet som kommer er et de kan ta et reelt valg fra, hvor svaret fra gårdbrukeren tilbake ikke bare må bli et nei, sier Hans Kristian Norset, leder i Støygruppa Ørland.

Før påske vil den andre forhandlingsrunden om innløsning av boliger på gård være gjennomført.

Før sommeren vil omtrent halvparten av gårdbrukerne få det endelige tilbudet for innløsning som de enten takker ja eller nei til.

60 boenheter

Det er 176 boliger i den røde støysonen. Forsvarsbygg skal tilby innløsning for alle disse.

Etter Støygruppa Ørlands telling er 60 av boenhetene fordelt på de 34 gårdsbrukene.

29 av de 176 boligene har regional vernestatus og kan ikke rives. Rundt halvparten av disse er del av gårdstun.

- Som leder i støygruppa, blir jeg ikke overrasket om over halvparten takker ja til salg. Vi kan risikere at 17 eller flere fjøs og driftsbygninger blir stående uten bolig på tunet siden boligen ikke er fredet og vil rives, sier Norset.

Takst

Norset forteller at fire uavhengige takstmenn har vurdert verdien på boligene i gårdssammenheng.

- Jordloven tilsier at man ikke kan fradele og selge bare boligen på en gård. Det gjør at det er en vanskelig jobb for takstmann å vurdere boligens verdi. I tilegg skal Forsvarsbygg kjøpe lite areal rundt boligen der boliger er fredet, og det kan påvirke fremtidig bruk, sier han.

- Mange er enige om sum og får takster på selve boligen som er slik man har forventet. Det er andre betingelser og forhold i kontraktene som er minst like viktig for å bli enige. Det gjelder hva verna boliger som ikke kan rives skal brukes til, om vinduer skal tiltekkes, hvordan boligen skal brukes i fremtiden og liknende. Det er avgjørende for mange jeg snakker med som er i forhandlinger, sier Norset.

Økonomisk skadesløse

I tillegg salg og verdien på selve boligen, får gårdbrukerne tilbud om kompensasjon for merkostnadene som vil følge av å drive gård uten å bo på den.

- Ulempeerstatningen er en engangsbetaling for fremtidige ulemper over tid. Noen ting, som reisegodtgjørelse til og fra boligen er det lett å beregne. Andre forhold i fremtiden er det mye vanskeligere å dokumentere, sier Norset.

- Vi vet ikke om man vil miste melkeproduksjon fordi man ikke kan følge kyrne like tett som om man bor sammen med dem eller ikke. Vi vet ikke hvilke andre kostnader, som for eksempel låser på fjøs og driftsbygninger, det medfører at man ikke alltid er tilstede selv.

Tilpassing

Carl Oscar Pedersen, som er eiendomssjef i Forsvarsbygg kampflybase, forteller at Forsvarsbygg presenterer komplette tilbud som også beregner kompensasjonen for næringsulempen det medfører å flytte fra gården i denne runden av forhandlinger.

- Vi har prøvd å tilpasse tilbudene innenfor rammene vi har. Samtidig skal alle behandles individuelt, men likt, sier han.

- Etter annen runde med forhandlinger, vil vi diskutere innspillene fra gårdeierne og se om det må justeres før vi sender ut et endelig tilbud. Selve avtaleverket er viktig, det vil si premisser i kontraktene.

Hele pakken

Norset sier at flere av de som er i forhandlinger er minst like opptatt av de andre forholdene i kontraktene enn kronesummen Forsvarsbygg tilbyr.

- Et moment for flere er at man ikke bare selger boligen på gården som kanskje rives, men at man i avtalen også fraskriver seg retten til å oppføre en ny bolig på eiendommen fremover. Det er på tvers av norsk landbrukspolitikk generelt, sier han.

- Mange er opptatt av retten til å bygge bolig i framtiden, med tanke på neste generasjon som kanskje vil ta over. Gårdene er til låns fra tidligere generasjoner og for overlevering til neste generasjon. Nå må man bestemme seg for eventuelt salg av boligdelen som får konsekvenser for all fremtid, sier Norset.

Fremtidig bruk

Pedersen sier han har stor forståelse for at hele pakken en endelig kontrakt omfatter er viktig for de som skal ta en beslutning.

- Ved innløsning forutsetter vi en fradeling av tomten boligen står på. Noen hevder at servitutt på boligen er tilstrekkelig.  Andre spør hva vi skal bruke de vernede boligene til etter at de er innløst av Forsvarsbygg. Vårt utgangspunkt er at ny bruk av boligen ikke skal være til sjenanse for gårdsdriften, sier han.

- Det er for tidlig å si noe eksakt hva byggene skal brukes til. Det gjenstår en intern  utredningsprosess i Forsvarsbygg og deretter med kommunen som behandler  bruksendringer.  Den prosessen er i gang, sier Pedersen.

Veien videre

- Etter at vi sender ut et justert forslag i etterkant av den andre forhandlingsrunden, vil eier ha to måneder til å bestemme seg for om de aksepterer tilbudet eller sier nei. Vårt mål er at de skal bestemme seg før sommeren. Det betyr at justerte tilbud må sendes ut i løpet av april, sier Pedersen.

Han sier at det har vært viktig å ha god tid i prosessen frem mot endelige avtaler.

- Jeg opplever det som det har skjedd en modning i løpet av prosessen. Dette er en prosess som er krevende for hver enkelt gårdsbruker. Det er viktig at vi har vært romslige på tiden. Når man står i vanskelige valg er det riktig å få tilstrekkelig med tid. Det er viktig for Forsvarsbygg at man er komfortabel med det valget man tar til slutt, sier eiendomssjefen.

Enighet

Forsvarsbygg og Støygruppa skal etter planen komme til enighet om mange av betingelsene som vil inngå i kontraktene mellom gårdeiere og Forsvarsbygg.

- Det er viktig at de som er med på denne første runden med forhandlinger ikke blir taperne. Vi prøver å få til avtaler nå som er like, slik at tilbudene til alle gårdbrukerne blir rettferdige, sier Norset.

- Jeg ser fram til å bli enig med mange av gårdbrukerne. Jeg tror modningen og diskusjonen har vært viktig for resultatet. For de som avslår frivillig innløsning, vet jeg at man har tatt et aktivt valg ut fra klare premisser. Da blir det gjennomført  støytiltak i tråd med reguleringsbestemmelsene. Jeg er optimist om at vi skal få til mye sammen, sier Pedersen.

Bli ferdig

- Forhandlingene har pågått siden desember 2017, men gårdbrukerne har ventet i flere år. Det er lett å forstå at forhandlingsresultatet er viktig for hvilket valg man tar, sier Pedersen.

- Jeg merker når jeg prater med folk at prosessen som har vart i 6 år i juni har tatt veldig lang tid for enkelte. Jeg tror mange er slitne av prosessen, og derfor klare til å signere kontrakt for å bli ferdig, sier Norset.

Så langt er tre av de nye F-35 kampflyene kommet til Ørlandet.

-Det er klart det er krevende å si enten ja eller nei nå før man hører det fulle lydbildet av de nye flyene, sier Hans Kristian Norset.