- Vi har innløst sju vernede boliger så langt. Tre av dem har regional vernestatus, mens fire av dem er lokalt vernede. Det skal ikke bo noen i de boligene vi løser inn. Vi kommer ikke til å selge byggene til boformål, med mindre de flyttes. Det ville vært motstridende når vi tilbyr innløsning for å unngå at byggene brukes som boliger, sier Carl Oscar Pedersen, eiendomssjef i Forsvarsbygg kampflybase.
I begynnelsen av februar fastslo Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) at man ikke har rett til våningshus på gårdstun i rød støysone.
Samtidig ga de Ørland kommune medhold i vern av 64 bygg i rød støysone.
Nå ser kommunen, Støygruppa Ørland og Forsvarsbygg på hva de skal gjøre nå som «spillereglene» i rød støysone er slått fast
Nå er «spillereglene» i rød støysone slått fast
Se fremover
For en uke siden hadde koordineringsutvalget for utvikling støysonene i Ørland kommune møte få dager etter at KMD fattet endelig vedtak om hvordan fremtiden blir seende ut i rød støysone.
- Dette er et endelig vedtak. Nå må vi se fremover. Det er 64 bygninger som skal bestå, og arbeidet med hvordan det skal gjøres må skje fort. Ørland kommune bør utarbeide en plan for hvordan det skal gjennomføres så raskt som mulig, sier Karl Erik Sørensen i Støygruppa Ørland til resten av koordineringsutvalget.
KMD har fastslått at Ørland kommunes liste over bygg som er verneverdige skal gjelde. Det er 64 bygg i støysonen som får en regional vernestatus. Av disse er rundt 30 boliger, mens de resterende er alt fra naust og fjøs til andre bygg.
- Som det ser ut i dag, er det kanskje 30 familier som vil fortsette å bo i rød støysone totalt, anslår Hans Kristian Norset i støygruppa for koordineringsutvalget.
Forklare vern
Daniel Johansen er en av kommunens representanter. Han forklarer at regionalt vern gir nok juridisk tyngde til å hindre at de regionalt vernede boligene kan rives.
- Det er viktig å klargjøre for alle de 29 boligeierne som nå sitter på boliger som er regionalt vernet hva det innebærer. De må få god informasjon om hvordan de skal gå frem for å gjøre tiltak på boligene sine, og hva de kan og ikke kan gjøre, sier Johansen.
Koordineringsutvalget fattet vedtak om å be kommuneadministrasjonen snarest iverksette arbeid med en plan for hvordan de vernede bygningene i rød støysone skal forvaltes og bevares.
«I og med at, som tidligere anført, de fleste berørte innbyggerne er nærme en beslutningsfase så er tidsfaktoren den kritiske begrensning. Arbeidet må derfor igangsettes snarest, og ha en kort tidshorisont for gjennomføring.» skriver utvalget i sitt vedtak.
De henviser da til at innløsningen av boliger og hele resten av støyoppgjøret skal være gjennomført før utgangen av 2019.
I tillegg er flere gårdbrukere i en avgjørende fase av forhandlingene om boliger på gårdstun nå i februar og fremover.
Alternativ
Koordineringsutvalget brukte mye tid på sitt møte for å diskutere de ulike alternativene som ligger på forhandlingsbordet for de omtrent halvparten av gårdbrukerne i rød støysone som forhandler om støyoppgjøret for innløsning av boligene på gårdstunene.
I dag foreligger det fire alternativ hvor Forsvarsbygg gjennomfører ulike tiltak på vegne av staten.
Alternativ 0 er at Forsvarsbygg støyisolerer boligen.
Alternativ 1 er at forsvarsbygg kjøper boligen uten tomten og river den.
Alternativ 2 er at Forsvarsbygg kjøper boligen men ikke river den fordi den er vernet.
Alternativ 3 er at Forsvarsbygg kjøper hele eiendommen til konsesjonspris.
Ønsker ekstra-alternativ
Ørland kommune og Støygruppa ønsker et ytterligere alternativ på bordet, Alternativ 4. I det alternativet beholder bonden boligen men får en redusert erstatning sammenliknet med kjøp av boligen, som de kan bruke etter ønske.
Kommunen og Støygruppa fremholder at det vil være billigere for Staten med en slik løsning, og i tillegg vil ivareta de som ønsker å fortsette å bo i støysonen for å drifte gården nesten som i dag.
Innløsningen av boliger på gårdsbruk foregår i to runder, først en runde med diskusjoner og taksering før en andre runde der konkrete tilbud presenteres.
Ikke aktuelt
- Andre forhandlingsrunde om boliger på gårdstun er i gang. Er Støygruppa og Ørland kommunes foreslåtte «Alternativ 4» aktuelt i de forhandlingene?
- Nei. Vi har reguleringsplanen som rammen for innløsninger. Reguleringsplanen må endres og vi må få et annet mandat dersom det foreslåtte Alternativ fire skulle være aktuelt, svarer Pedersen lokalavisa.
- Likhetsprinsippene er dessuten viktig. Vi tilstreber å gjennomføre støyoppgjøret så riktig som mulig, sier eiendomssjefen.
Lokalavisa spør om Forsvarsbygg vil eie vernede bygg og boliger i rød støysone om ti år.
- Vi som eiere skal ta ansvar for de boligene vi løser inn. Det kan nok skje at Forsvarsbygg eier vernede bygg i tiden fremover, svarer Pedersen.
Annen bruk
Pedersen sier Forsvarsbygg er glade for at det er kommet en endelig avgjørelse om spillereglene i støysonen, slik at alle parter vet hva man har å forholde seg til.
Han forteller at de har løst inn rundt 95 av de 176 boligene i rød støysone.
Forsvarsbygg kan ikke ende opp med å eie mer en rundt 30 regionalt vernede bygg fordi det er det totale antallet vernede boliger i rød støysone.
- Ønsker Forsvarsbygg å løse inn vernede boliger, eller skulle dere helst sluppet?
- Vi blir eiere av boliger som vi innløser og vi vil dermed også ta ansvar for de vernede boligene. Per nå har vi ikke svar på hva vi skal gjøre med dem, eller hvilke boliger det blir, fordi det kommer an på hvem som ønsker innløsning, svarer Pedersen.
- Vi er i en prosess hvor vi vil få mer oversikt. Når vi har fått den oversikten går vi i dialog med Ørland kommune og andre interessenter om videre og alternativ bruk av de vernede byggene.
Forsvarsevne
- Oppgaven til Forsvarsbygg er å bygge forsvarsevne. Skulle dere helst brukt penger på andre ting enn vedlikehold av vernede bygg?
- Vi ønsker selvfølgelig primært å bruke penger på Forsvarets operasjoner, men vi som eier skal selvfølgelig ta ansvar for å følge vernebestemmelsene på de byggene vi har ansvar for, sier Pedersen.
- Det er for tidlig å si hva byggene kan brukes til. Det kommer an på hvilke bygg vi ender opp med å eie og deres individuelle beskaffenhet. Bruksendringer må også skje i samarbeid med kommunen, sier Carl Oscar Pedersen.
Støygruppa om departementets avgjørelse: - En tydelig anerkjennelse fra statsråden