For drøyt ett år siden tok Fosen lensmannsdistrikt i bruk politiets nye arbeidsmetode. Stikkord er kvalitet, effektivitet og rettssikkerhet.

– Essensen med politiarbeid på stedet, eller PPS, som det kalles internt, er både å effektivisere og kvalitetssikre etterforskningen i sin helhet, sier politibetjent Bent-Håkon Hillestad, som er PPS-ansvarlig på Fosen.

Politiarbeid på stedet

PPS er én av flere stolper i nærpolitireformen som gjennomføres over hele landet.

– Målet er å få best mulig kvalitet på arbeidet som gjøres ved at man gjør mest mulig arbeid på stedet, sier Hillestad.

Dette i kontrast til gammel-måten.

– Før i tida kunne det være en hendelse som skjedde i helga. Man ble kontaktet av politiet da også, men da gjerne med en beskjed om at politiet tok kontakt over helga. Deretter fikk man kanskje et brev i posten med innkalling til avhør uka etter det igjen, sier lensmann ved Fosen lensmannsdistrikt, Rune Halvorsen.

Med PPS er målet «å løse flest mulig oppgaver så tidlig og raskt som mulig, løse oppgaver med god kvalitet og utnytte tilgjengelig teknologi. Arbeidsformen gir effekter i hele verdikjeden, og bidrar til enhetlig og standardisert polititjeneste og systematisk kunnskapslæring i etaten,» ifølge politiet.no.

For å logge seg på politiets apper trengs både påloggingsbrikke, personlig passord og BID. Foto: Erik Eikebrokk

iPhone til alle

For å utføre arbeidet er samtlige tjenestemenn og -kvinner blitt utstyrt med blant annet en iPhone 7, proppet med politiets applikasjoner.

– Her har vi egne apper med ulike typer verktøy. «Mitt oppdrag,» for eksempel. Her ligger alt vi trenger å vite om oppdraget; som adresse, kart og koordinater, patruljer som er i nærheten, og andre relevante opplysninger. Alt ligger klart, og vi trenger ikke ha kontinuerlig kontakt med operasjonssentralen for å holde oss oppdatert på det som skjer, sier Hillestad.

Hovedvisjonen bak reformen er å yte bedre service til publikum, blant annet ved å være mer synlig.

– Tanken med reformen er at politiet skal være ute blant publikum og gjøre mest mulig arbeid der, og at publikum skal slippe å møte på lokalt lensmannskontor for avhør. Det som gjøres med PPS er at personer avgir forklaring på stedet og gir sin digitale underskrift til at politiet har oppfattet forklaringen deres riktig, ifølge Hillestad.

Politibilene er utstyr med de samme verktøyene som iPhonene, men da via iPader.

– Etterforskning er å behandle ferskvare. Jo eldre ting blir, jo mer glemmer vi. Sånn er vi mennesker. Dessuten er vi minst utsatt for påvirkning dersom forhøret blir tatt med én gang. Så dette er ikke bare for publikums del, det er også viktig at straffesakskjeden blir mer effektiv ved å bruke dette i det daglige politiarbeidet, sier Halvorsen.

Opptak

Med lyd- og bildeopptak forsterkes rettssikkerheten for personer som er involvert i en hendelse. Tidligere var det bare de mest alvorlige hendelsene som ble tatt opp. Det er det slutt på nå.

– Nå skal absolutt alle avhør tas opp på lyd. Kommer det noen innom og leverer en anmeldelse så tas den også opp på lyd. Rett og slett fordi man skal ha en kvalitetssikring i det arbeidet som gjøres. Om det for eksempel skulle være spørsmål i retten om hva vitnet har sagt, er det bare å spole tilbake. Det bidrar til at man får en bedre kvalitet på etterforskningen, sier Hillestad.

Ett eksempel er å gjøre anklager mot politiet som «jeg ble presset til å tilstå» til en saga blott, ettersom det til enhver tid vil være mulig å gå tilbake og spille av lyd- eller bildeopptak.

Med mer effektivt arbeid på stedet, og fleksible arbeidsverktøy for hånden, er målet å gjøre politiet mer operative og ute på veien.

– Kunnskapsbasert politiarbeid er også et ledd i politiarbeid på stedet ved at patruljene får en mer målstyrt tjeneste ved å innhente nettopp kunnskap om hva som rører seg i distriktet, sier Hillestad.

Bent-Håkon Hillestad er PPS-ansvarlig ved Fosen lensmannsdistrikt. Foto: Erik Eikebrokk

Nykultur

Arbeidsmetoden politiarbeid på stedet har blitt testet ut som et pilotprosjekt i Troms, Rogaland og Vestfold politidistrikt; på et lensmannskontor, en liten politistasjon og en stor politistasjon.

– Der har de testet ut metoden; prøvd og feilet i fire år, og nå skal det implementeres over hele landet. Det er riksadvokaten som har sagt at det skal tas i bruk lyd og bilde under etterforskning, så det er føringer helt fra toppen som gjør at vi i politiet må endre oss, sier Halvorsen.

– Reformen passer godt inn i strukturen som vi lager nå, når halvparten av alle enheter i Trøndelag reduseres fra 40 til 20. Vi er avhengige av å være mer ute blant publikum for å yte bedre service og utføre samfunnsoppdraget som sådan.

– Lære av feil

Et annet viktig ledd i politireformen er kvalitetssikring internt.

– Før var det ikke mange arenaer for tilbakemelding i politi-Norge. Er det noe politiet har forbedringspotensiale på, så er det på tilbakemelding, og nå kommer det i første instans med PPS. Vi har gått fra null til hundre tilbakemeldingsmøter på landsbasis hver uke. På Fosen skal vi prøve å avholde fire tilbakemeldingsmøter i måneden, sier Hillestad, som er PPS-ansvarlig på Fosen, og har ansvaret for å gjennomføre møtene.

Halvorsen forteller om en kultur i politiet der oppfølging og feedback tidligere har vært nærmest for fremmedord å regne.

– Nesten den eneste eksamen vi hadde før i politiet, var faktisk i retten, der vi stod og måtte forklare hvorfor vi hadde gjort som vi hadde gjort. Nå har vi sjansen til å gjøre noe med den kulturen; og utvikle en tilbakemeldingskultur som gjør at folk kan få feedback etter eller under etterforskningen. Det er en konstruktiv tilbakemelding som bidrar til både læring og bedre kvalitet på det arbeidet som utføres.

– Nå kan folk faktisk folk få vite om det de gjør er bra eller ikke. Jeg tror vi blir bedre av å lære av våre feil, sier Halvorsen.

Både biler og betjeneter er utstyrt med digitale produkter som gjør tilgang på informasjon lettere tilgjengelig. Foto: Erik Eikebrokk

Opplæring

Da Halvorsen for første gang satte seg ned ved skrivebordet på politiskolen i 1989, hadde skolen akkurat fått installert nymotens PC-er med tekstbehandlingsprogram som Word Perfect, nettverk og printer.

– Det var en revolusjon på den tida, men PC-en ble jo brukt som en skrivemaskin. Vi la inn gamle rapportark i skriveren, og skrev i Word Perfect. Når man skriver på en skrivemaskin, så er det språket til politimannen som genereres. De ordene som ble brukt kom fra politiets terminologi, og ikke fra vitnenes språk. Så nå tror jeg vi i enda større grad begynner å nærme oss det vitnene faktisk sier. Det er bra for rettssikkerheten.

Fra én generasjon til en annen. Overgangen fra papirbasert arbeidsmetode, via rapportskriving på datamaskin, og til politiarbeid på stedet, ved hjelp av en liten telefon, fører med seg krevende omstillinger for flere.

– Vi skal få med oss alle, til tross for at det er forskjell på de yngre og eldre i etaten. For de som er nyutdannet i disse dager, er politiarbeid på stedet en del av utdanningen. Så de har litt av dette allerede i fingrene. Mens de eldre, som har jobbet på en helt annen måte, de har til tider utfordringer med å tilpasse seg de nye verktøyene og metodene. Men mange av dem kommer etter. Og det er én av grunnene til at vi har disse tilbakemeldingsmøtene også; for å få med hele rekka, sier Hillestad.

De samme kravene stilles til alle i politiets tjeneste; gammel som ung.

– Det er en tålmodighet der; vi aksepterer at folk har utfordringer med den arbeidsmetoden. For det er greit, vi blir ikke bedre enn de dårligste i kjeden, så det er en tålmodighet over tid. Men det er satt de samme kravene til alle. Alle må foreta de samme avhørene, undersøkelsene, kursene og det som hører med. Men vi stopper ikke opp hvis noen har større utfordringer med arbeidsmetoden enn andre, vi skal hjelpe samtlige med å nå målet om trygg og riktig bruk, sier Halvorsen.

– Det har vært gode opplæringer over flere dager, med gode foredragsholdere. Alle har vært med, ikke bare de som har utfordringer, men alle sammen. Vi skal ha med alle, uansett, sier Hillestad.

Bort med blokka

Med nærmest ubegrensde datalagringsmuligheter og applikasjoner ett tastetrykk unna, kan politibetjentene umiddelbart dobbeltsjekke riktig fremgangsmåte på en app som heter «Kode», avhengig av situasjon.

– Kode er et slags oppslagsverk. Her finner man en slags smørbrødliste på hva man skal gjøre. En «politi for dummies», rett og slett. Det er ikke heldig om man blir for mobilavhengig heller, men dette skal i utgangspunktet bare være en støtte i arbeidet, og for kvalitetssikring, sier Hillestad.

– Når man er på et åsted - og det koker - da er det utrolig mye man skal huske på: man skal etterforske og sikre spor, man skal ta avgjørelser og man skal ta vare på folk. Da har man en oversikt over det som skal gjøres. Man ivaretar rettssikkerheten ved at man hele tiden gjør ting på riktig måte.

Neste post på blokka som er klar for utskiftning, er, ja, akkurat; blokka.

– Det kommer etter hvert en foreleggsapp, i stedet for disse blokkene vi skriver ut forelegg på i dag. Politiet vil kunne taste inn de nødvendige dataene om overtredelsen på nettbrettet eller telefonen, og appen vil regne ut boten. Publikum vil måtte signere på skjermen slik man for eksempel gjør når man skal signere for pakker på postkontoret, sier Hillestad.

Lensmann ved Fosen lensmannsdistrikt, Rune Halvorsen, har tro på reformen. Foto: Erik Eikebrokk

Fleksibilitet

Nærpolitireformen har ført til blant annet kutt i tjenestesteder og stab flere steder i landet. Målet er imidlertid å bedre servicen til publikum.

– Jeg tror at dette skal bidra til at vi i Fosen har enda større muligheter til å oppfylle de kravene i samfunnsoppdraget som politiet har, sier Halvorsen.

– Jeg tror dette er veldig bra for oss alle. Nå er det ingenting som hindrer oss i å ta avhør hvor som helst, det er jo det fleksible med det. Den fleksibiliteten er vi helt avhengig av også, med færre lensmannskontor. Vi er avhengig av å være et politi på hjul, rett og slett.