- Mine foreldre traff hverandre på lærerskolen på Notodden. Mor er fra Mosjøen og far er fra Eivindvik ytterst i Sognefjorden. Etter utdanningen bodde de et par år i Alta hvor søsteren min Gøril ble født, så flyttet de sørover.

På søken etter et sted midt mellom Vestlandet og Nordland, havnet familien i Bjugn, og fra 1967 hadde forsørgerne i Undertun-familien arbeidssted ved Botngård skole. Året etter kom Ogne til verden.

De første barneårene tilbrakte Ogne hjemme og hos dagmamma, før hun fikk kjæreste og flyttet til Trondheim da han var seks.

- Det var spørsmål om hva jeg skulle gjøre året før skolestart. Jeg måtte prøve å være i barnehagen, men skreik meg vel til å være hjemme det siste året. Jeg kunne gå til en eldre dame i nabohuset om det var noe, sier Undertun.

Som sjuåring var Ogne en fri sjel. Og han disponerte båt. Den kunne han dra på fjorden med for å fiske alene.

- Jeg svømte godt, og ingen tenkte på redningsvest den gangen. Jeg hadde stor grad av frihet og gjorde mye forskjellig. En gang skøyt jeg hull i fars sementblander. Det merket han neste gang han skulle støpe, og spruten sto ut av blanderen, forteller Ogne.

- Når man kommer i vanskelige situasjoner, må man løse dem. Det lærer man av. Jeg har tenkt på det mange ganger. Jeg fikk lære å håndtere ting. Samtidig gjorde oppveksten at jeg ikke nødvendigvis var tilstrekkelig sosialisert da jeg begynte på skolen.

Storesøster Gøril (t.v.) sammen med Ogne på rundt fire år. Foto: Privat

Skoleliv

Ogne begynte på Botngård skole, der begge foreldrene jobbet.

- Moderen var nok over gjennomsnittet populær blant elevene. Hun var æresruss en del ganger. Far var formingslærer og en praktisk mann. Han var godt likt av mange, men kunne også være streng. Jeg kunne få en omgang pryl i friminuttet etter at noen fikk kjeft av far i timen før, sier Ogne.

Han var vant til å gjøre som han selv ønsket, og forteller at han måtte sitte på gangen en del i de første skoleårene fordi han ikke klarte å være rolig nok i timen.

- Jeg tror det bedret seg etter hvert. Det er så viktig at barn og ungdom har selvfølelsen, selvbildet og selvinsikten til å være seg selv. Særlig i ungdomsskolealder var jeg preget av usikkerhet, og gjorde nok en del ting for å være kul og tøff selv om jeg kjente at det jeg gjorde ikke var helt greit, sier Undertun.

På fritiden drev han med svømming til han ble tenåring, og var med i skolekorps.

- Jeg har alltid vært interessert i musikk, men var med i skolekorpset litt mot egen vilje. Det ble ikke så mye øving og jeg var ofte den som bar fanen. Senere ble det mer moped, motorsykkel og bil som ble hobbyene, før det ble mer festing.

Unge Høyre

Ognes arbeidskarriere begynte som fjortenåring.

- Jeg begynte som fjøsrøkter og jobbet stort sett helg. Jeg tok skolebussen ut til Vallersund og bodde på gården som hjelpeavløser en del. Det var greit ikke å være avhengig av penger fra foreldrene, selv om de alltid har vært rause, sier han.

Inntekten gikk stort sett til LP-plater.

Etter ungdomsskolen gikk veien videre til Bjugn gymnas, der Ogne gikk på samfunnsfaglinja.

- Jeg ble tidlig aktiv i Unge Høyre i Bjugn. Det var kanskje et slags ungdomsopprør, siden jeg hadde en mor som var aktiv i Arbeiderpartiet. Ser man tilbake på 1980-tallet, mener jeg fortsatt at Norge var litt overmodent for noe liberalisering. Den praktiske politikken Høyre sto for den gang er ganske lik Arbeiderpartiets praktiske politikk i dag, selv om det er ideologiske forskjeller, sier Undertun.

I 1987 gikk Ogne utskrevet sersjantskurs i Forsvaret før han var frivillig inne noen måneder ekstra etter førstegangstjenesten.

- Arbeidsmarkedet på slutten av åttitallet var tøft. Det var greit å være inne litt ekstra før jeg dimitterte til nyttår inn i 1989, sier han.

Ogne som utskrevet sersjant på øvelse med luftkrigsskolen på Ørlandet i 1988. Foto: privat

Lærer

Undertun gikk arbeidsledig fra nyåret frem til han skulle begynne å studere til høsten.

- Det var kanskje noe av den mest nitriste perioden i livet. Jeg festet en del og det ble noen lange netter der jeg så på video med venner. Jeg var utilfreds med det livet. I ettertid er det greit å ha opplevd hvordan det er å stå utenfor arbeidslivet, men det er ikke gøy, sier Ogne.

- Jeg har tenkt mye på hvor viktig det er at vi legger til rette for at man kommer seg opp om morgenen og fyller dagen. Det er mye bedre å sitte sammen med andre på café enn å sitte alene i tv-stua. Vi trenger alle dagslys for å fungere fysisk og mentalt.

Ogne synes det var vanskelig å bestemme seg for utdanningsveien videre.

- Med foreldre og en onkel som var lærere, hadde jeg kjennskap til yrket. Det ble til at jeg gikk lærerskolen. Det var en slags fortsettelse fra gymnaset, og jeg endte vel opp på lærerskolen fordi jeg ikke greide å bestemme meg for noe annet.

Utfordre

- Jeg er en av de som har tatt spørsmålet om meningen med livet på blodig alvor. På det personlige plan, er jeg opptatt av å se på livet som en reise. Jeg tror flere hadde hatt det bedre om de så på hvordan de faktisk har det heller enn stadig å se på forventningene fremover, sier Ogne.

Selv husker han tilbake på tiden på lærerskolen på Levanger, og hvordan det var å lære å snakke til forsamlinger.

- Jeg hadde nærmest angst for oppmerksomhet. Det var tøft å stå foran medstudenter når vi skulle øve på å lede skoletimer. En svakhet kan bli en styrke om man jobber med den over tid, sier Ogne.

- Når man utfordrer seg selv, kommer ofte mestringen etter hvert også. Når man gjør noe nok blir det etter hvert rutine. Man blir trygg og til slutt gjør man noe man ikke likte nærmest uten å tenke seg om.

På butikktrappen i Austertana i 1994. Foto: Privat

Finnmark

Etter lærerutdanningen fulgte Ogne med sin daværende kjæreste, som var ferdig med lærerutdanning på Levanger året før, til Austertana i Finnmark for å begynne som lærer.

- Det er utrolig mye om viktige begivenheter og forhold i Nord-Norge som mangler fra lærerbøkene på skolen. Da jeg kom til Austertana for første gang, sto to voksne menn og skøyt på et veiskilt med hagle. Neste dag hadde vi planleggingsdag og jeg spurte hvorfor de gjorde det. Svaret var at det nettopp var satt opp skilt med samisk stedsnavn, og det ville de ikke ha noe av, sier Undertun.

- Begge som sto der og skøyt hadde besteforeldre som snakket samisk. Det sier noe om fornorskingsprosessen, og hva det har gjort med samfunnet.

Ogne sier det har vært en nyttig erfaring å se at Norge er mer enn den velharmoniserte delen av landet i sør.

- Jeg så av skoleruta at det var fri 8. mai. Jøss, man markerer virkelig frigjøringsdagen tenkte jeg, og spurte om det. Den egentlige forklaringen var at det er den siste dagen det er lov å kjøre snøskuter. Krigen hadde også et helt annet forløp i Nord-Norge enn i sør. Finnmark var frigjort i september-oktober i 1944, sier Ogne.

Rektor

Forholdet mellom de to lærerne i Austertana skar seg, og kjæresten flyttet tilbake til Levanger. Ognes plan var å være i Austertana ett år til.

- Jeg kjente at jeg ikke var klar for en mørketid og en vinter til. Jeg så at en rektorstilling på Træna var lyst ut for fjerde gang, og tenkte at det kanskje ikke var umulig at de tok til takke med en 28-årig trønder.

Ogne ble rektor Undertun og hadde jobben i sju år.

- Oppgaven var hele tiden å få et så godt faglig nivå som mulig. Stort sett var halvparten av lærerne ufaglærte.

På siden av jobben var Ogne med å starte opp det som i dag er den landskjente Trænafestivalen.

- Bjugn-bandet UFO headlinet festivalen i 1999 og i år 2000. Vi startet opp som en enkel bygdefestival litt før 1999. I dag er festivalen landskjent, men det er ikke noe jeg kan ta æren for. Etter jeg var med, har festivalen blitt til noe helt annet. Gøy er det likevel, sier Undertun.

Ogne jordgamma som lærer ved Tana landbruksskole i 1994-5 Foto: privat

Til Bjugn

Etter sju år som rektor i Træna, flyttet Ogne og hans daværende samboer fra til Bjugn. Der ventet en stilling som lærer.

- Egentlig var jeg litt utslitt etter tiden som rektor. De første årene som lærer i Bjugn gjorde jeg ikke så mye av meg, sier Ogne.

Han ble hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet fra 2004, og ble spurt om å stå på Arbeiderpartiets liste før kommunevalget i 2007.

- Jeg var med som listefyll. Vi gjorde et så godt valg at jeg ble valgt inn i kommunestyret. Samtidig deltok jeg i arbeidsmiljøutvalget som tillitsvalgt. Det er mye derfra jeg tenker det er nyttig å ha med seg i politikken i dag.

Undertun sier flere spurte om hvordan det var å gå fra å være rektor til å være lærer igjen.

- Jeg har aldri hatt veldig bevisste tanker om å gjøre karriere. Jeg har fått muligheter underveis som har virket spennende og sagt ja. Jeg hadde aldri noen plan om å bli rektor eller personalsjef i Åfjord kommune senere, sier Ogne.

Overtallig

Undertun tok videreutdanning i Bjugn med en årsenhet i offentlig ledelse og administrasjon, og en årsenhet i personalledelse. Så gikk Bjugn inn i en periode med krevende kommuneøkonomi.

- Det var spesielt. Både jeg og samboeren min fikk brev fra kommunen om at vi var overtallige. Noen lærere kunne også flyttes, og jeg sa meg frivillig til å bli flyttet til Fagerenget skole og jobbet der ut våren 2009.

- I april samme år fikk jeg jobb som personalsjef i Åfjord kommune, men som overtallig fikk jeg likevel ikke lov til å slutte i lærerstillingen. Det synes jeg var litt merkelig, å være definert som overtallig men ikke få lov å begynne i ny jobb jett etter at jeg fikk den, sier Ogne.

Utdanningsforbundet var villige til å gi ham fri fra vervet som hovedtillitsvalgt og Ogne kunne dermed jobbe en dag som personalsjef og fire dager som lærer hver uke.

- For min del stoppet det med undring. Jeg vet det var andre som fikk samme brev om at de var overtallige, og som hadde det mer krevende. Nå som ordfører merker jeg at vi i Bjugn brusher opp og tenker på våre ansatte.

Ogne hjemme i Bjugn rundt 1992. Foto: Privat

Ordfører

For ordfører skulle Ogne bli. Arnfinn Astad hadde vært ordfører i 15 år da han valgte å fratre som ordfører.

- Det var litt diskusjon seinvåren 2014. Jeg tenkte ikke noe mye på det og posisjonerte meg ikke spesielt for å bli ordfører. Jeg fikk en henvendelse fra Fosna-Folket etter at Arnfinn Astad hadde kommet med hint til avisa, sier Undertun.

- Jeg hadde ikke tenkt seriøst på å bli ordfører, og svarte noe sånt som at om partiet ønsket meg, så var jeg motivert, for det var jeg. Så ble jeg ordfører og gjenvalgt på den egentlig dårlige saken om eiendomsskatt i 2015.

Bjugn hadde tøff økonomi, og Arbeiderpartiet med Ogne som ordførerkandidat gikk til valg på å innføre eiendomsskatt for å rette opp økonomien.

- Om vi ikke gjør noe med det nå, blir økonomien et evig problem man drar med seg. Det er ikke tvil om at det har vært tøffe runder for ansatte i kommunen. Mange løper fortere og gjør mer, de sier det er hardt men at vi skal få det til, sier Undertun.

- Vi politikere har også en viktig oppgave med virkelig å konsentrere oss om å styre pengene optimalt så vi får mest mulig gode tjenester ut av hver krone. Det fortjener innbyggerne og de som jobber i kommunen, fortsetter ordføreren.

Arnfinn Astad overreker ordførerkjedet til Undertun i forbindelse med ordførerbyttet i Bjugn i 2014. I bakgrunnen varaordfører Hans Eide (Sp).

Omsorg

Ogne tipper han i gjennomsnitt har fem arbeidsdager på rundt tolv timer i uka, og ofte blir det lenger.

- Jeg har delt omsorg for junior på elleve. Det er egentlig det aller viktigste. Jeg prøver å jobbe mer de ukene han er hos mor, så jeg har mer fri den uka han er hos meg. Det er viktig å kommunisere tydelig hva som venter og om det blir travelt eller ikke, sier han.

- Heldigvis har vi et godt samarbeid.

Den lille fritiden ordføreren har etter lange arbeidsdager, går med til trening, vedlikehold av vennskap og et sosialt liv, og også å flate ut.

- Jeg må trene, til dels for å holde tempoet på så lange møtedager. Man skal ikke bare være tilstede, men også være mentalt påskrudd. Så er det sakspapirer som også må leses. Det er mye press på ordførere. Det ligger en forventning om at du har boret litt ekstra og har riktig løsning i kraft av rollen, sier Undertun.

- Selv om diskusjonene fungerer godt i parti og ander grupper, merker jeg at stemningen kan bli usikker om jeg som ordfører ikke sier noe.

Kommunereform

Politisk har en annen sak i tillegg til Bjugns økonomi tatt mye tid og oppmerksomhet for Ogne som ordfører.

- Kommunereform. For å si det sånn: Det er mye vi ikke fikk gjort i Bjugn i 2015-16 på grunn av kapasitetsproblematikk samtidig som vi jobbet masse med kommunereform. Jeg skal ikke underslå at det har vært riktig og viktig å jobbe med kommunereform, men det har nok gått mer ressurser til det enn nødvendig, sier Undertun.

- Jeg skjønner også at en regjering ønsker å få til mest mulig innen en stortingsperiode før neste valg. Om man hadde fått til et nasjonalt forlik, kunne man tenkt mer langsiktig på kommunereform uansett hvilken regjering som sitter.

Ogne er ikke i tvil om at det var riktig å gå bort fra arbeidet mot en sammenslåing med Ørlandet i 2014.

- Jeg mener det var riktig ikke bare for Bjugn, men for hele vår nye kommune at vi gjorde det i 2014. Men frontene ble spisse og det er sikkert mye sagt og skrevet som kunne vært usagt og uskrevet.

Bjugn hadde en kommuneflørt med Åfjord, hvor de to kommunene ble enige om en intensjon om sammenslåing.

- Jeg er fortsatt overbevist om at en sammenslåing mellom Åfjord og Bjugn ville vært en god løsning. Det ville vært annerledes enn med Ørland, men Åfjord og Bjugn ville stått sterkere sammen enn om begge sto alene, sier Undertun.

- Det kan også ha vært med på å åpne for en ny prosess med Ørlandet etter mange år. Man så at det ikke var opplest og avgjort at Ørland og Bjugn kom til å finne sammen til slutt uansett, sier Ogne.

Alf-Petter Tenfjord i Fylkesmannen, Ørland-ordfører Tom Myrvold (H) og Bjugn-ordfører Ogne Undertun (Ap) i april 2016 etter at man er blitt enige om en intensjonsavtale for sammenslåing.

Fremover

Nå er Undertun veldig fornøyd med at Ørland og Bjugn har greid å legge senterstriden bak seg og tenker på felles fremtid fra 2020.

- Det fremtidige kommunekartet i Trøndelag fylke blir en kamp om oppmerksomhet og ressurser. Egentlig er det en krise at det ikke ble Fosen kommune, men det var ikke tiden moden for. Elleve kommuner i Namdalen danner regionråd sammen for å bli en sterk stemme, Stjørdal, Verdal og Levanger går sammen i et eget samarbeid for å bli et tyngdepunkt mot Steinkjer, sier ordføreren.

Han tror en digital fremtid vil gjøre det naturlig for eksempel at noen på et kontor i Åfjord jobber på det samme plandokumentet som noen i en annen del av Fosen.

- Det kommer en fremtid. Ørland blir en flott kommune og jeg tror den løsningen vi har funnet gjør at rett folk sitter i det knæsje bygget på Brekstad for å stimulere arbeidsliv og næringsutvikling, sier Ogne.

Regionråd

De fleste kommuner har anskaffet store og tunge ordførerkjeder. Det er bare én person som går med ordførerkjedet 17. mai.

- Ordførerkjeder er en ganske unorske. Vi avskaffet adelskap tidlig og har dyrket frem en likestillingskultur. Spesielt på 17. mai, en felles dag om samhold, virker det rart at ordføreren går med ordførerkjedet og er litt utenfor. Jeg er Ogne og ikke ordfører. Det er en rolle. Det er lagt fra å være Ogne til å være ordfører.

I begynnelsen av november ble Undertun valgt som leder av Fosen regionråd etter at Ove Vollan fra Rissa gikk ut av politikken.

- Jeg tror vi ordførere har det litt på samme måten. I regionrådet kan vi også ha et kollegium, selv om alle har sin travle situasjon, så kan vi kanskje sitte sammen litt oftere for å heve blikket for Fosen i fellesskap. Gjerne med støtte av rådmennene, men vi kan kanskje bli enda bedre ordførerkolleger, sier Ogne.

Samtaler om å gjøre kommunene på Fosen døgnåpne og digitale. F.v. Harald Jensen, Fredrik Stene, Åfjord-ordfører Vibeke Stjern og Ogne Undertun i rollen som personalsjef i Åfjord kommune i 2014.

Muligheter

Som tidligere rektor, lærer og leder i det offentlige har Undertun ikke overraskende en del tanker om oppvekst og ungdom.

- Det finnes kanskje ikke en generasjon som gjør det bedre på alle fronter, men som i følge undersøkelsene føler seg verre. Dagens ungdom er ordentlige, flinke, skikkelige, greie og oppfører seg stort sett pent med hverandre mye mer enn da jeg var ung, sier Ogne.

- Samtidig svir det nok mer ikke å være på toppen i dag. Hvordan kan jeg som person gjøre noe med det presset? Man trenger ikke ha mål om å bli et Youtube-fenomen for å føle en glede av å stå på scenen foran et publikum.

- Da jeg var fjorten kom jeg inn i fjøset en morgen og så ei ku som ikke greide å bli ferdig med kalving. Jeg hadde aldri sett det før, men hadde hørt hva man skulle gjøre. Å lykkes der og da skaper en fantastisk mestringsfølelse. Målet kan ikke alltid være en eksamen 15 år frem i tid. Man må ha det bra hver dag. Nå. Det er kjempeviktig, sier Ogne Undertun en fredag ettermiddag etter innspurten før ukeslutt. Det blir nok jobbing i helga uansett.

Les flere av Fosna-Folkets portretter: