Det er spesielt tre innførte arter rådgiver Edmar Bakøy på Ørland og Bjugn landbrukskontor trekker frem som uønskede.
En giftig kjempe
Kjempebjørnekjeks er en plante som kan bli inntil fire meter høy, altså mer som et tre. Den er svært hardfør, sprer seg uhemmet om den får tid til det, og danner tette felter som skygger over all annen vekst. Beslektet er sibirbjørnekjeks og kystbjørnekjeks, som vi ser mye av i veikantene mellom Brekstad og Austrått, på vår lille safari med Edmar Bakøy. Også disse må bekjempes.
Men man må passe seg: – I likhet med den mer kjente tromsøpalmen, har også de andre bjørnekjeksartene giftig saft, forteller Bakøy. – Men fordi den er så stor, har kjempebjørnekjeksa selvfølgelig mest av denne safta. Etter møter med hud reagerer den spesielt ved eksponering for sollys, og kan da gi brannsår og arr.
– En gang da vi var ute og fjernet kjempebjørnekjeks, opplevde vi at to medarbeidere fikk brannsår fordi de hadde litt hud utildekket over hanskene. Så man må dekke seg skikkelig til, og så gjelder det å ta jordgaffelen eller hakka og rive disse vekstene opp tidlig om sommeren, før det blir blomster og frø.
– Vi kjenner til forekomster av kjempebjørnekjeks på Austrått, på to steder i Ervika, ved Bjugn kirke, på massedeponiet nedenfor Mebostad, og på Tørrem. Gjør folk flere observasjoner, vil vi gjerne at de tar kontakt, så vi får oversikt over situasjonen.
En halsstarrig jypling
Parkslirekne er en annen fiende som er ute av kontroll. Den kommer fra Øst-Asia, ble innført i vår del av verden som prydplante, men sprer seg nå voldsomt i områder der den ikke hører hjemme.
– Den har et spesielt dypt og langt rotsystem, som gjør at den er veldig vanskelig å få bukt med. I likhet med kjempebjørnekjeksa utkonkurrer den andre, mindre arter, og truer det biologiske mangfoldet.
– Vi har drevet med sprøyting, forteller Bakøy. – Men det letteste for enkeltpersoner er å slå med ljå gjentatte ganger utover sommeren. Røttene vil da få så lite næring at de blir utarmet.
I utkanten av landskapsvernområdet Austråttlunden finner vi med letthet en fyldig forekomst av parkslirekne. Det er meget lite annet som greier å vokse i skyggen av den. – Det er jo en katastrofe om dette får spre seg ytterligere i Austråttlunden, sier Bakøy.
En farlig skjønnhet
Den tredje synderen Bakøy trekker frem er springfrø, en vakker plante. De modne kapslene eksploderer og kaster frøene sine utover.
– Jeg vil generelt fraråde folk å ha både denne planten og for eksempel parkslirekne i hagene sine. Det er ikke bra med fremmede planter med så stor spredningsevne.
Han setter hele utviklingen i sammenheng med innskrenkningen av norsk landbruk i vår tid. – I gamle dager ble det pløyd over alt, folk slo i kantene og dyr gikk på beite. Forholdene for denne typen ugress er blitt mye bedre nå, og det er alvorlig.
– Nå greier vi ikke lenger å bekjempe disse artene alene. Vi er avhengige av samarbeid med publikum for å få bukt med dette store problemet. Jeg vil presisere at avfall fra bjørnekjeks og andre uønskede arter bør sankes inn og legges i en tett plastpose, som kan leveres i egen container på gjenbruksstasjonene, sier Edmar Bakøy.