Ingen tok ordet i saken, og kommunestyret gikk rett til avstemning. Enstemmig bestemte kommunepolitikerne at Ørland kommune skal kjøpe Brekstad fiskerihavn.

Endret bruk

Brekstad havn eies i dag av Kystverket og heter formelt Brekstad fiskerihavn. Kystverket forvalter statlige fiskerihavner på vegne av Staten.

–Fiskerihavner bygget av Staten ved Kystverket er primært for bruk til fiskeriformål. Bruken av havnene har endret seg over årene slik at det i mange havner ikke lengre er fiskeriaktiviteter og i andre havner er aktivitetene sterkt redusert. I den forbindelse kan annen bruk av havnen vurderes, skriver Kystverket generelt om fiskerihavner på sine nettsider.

I dag benyttes havna ikke som fiskerihavn, men i hovedsak av hurtigbåten, ferje, godstrafikk og som båtplass for småbåter. Ved å kjøpe havna får kommunen myndigheten og råderetten over havna.

– Etablering av ny ferjekai inne i havna på Brekstad er ikke i samsvar med det som er havnas formelle status som fiskerihavn. Havna på Brekstad er ikke lenger i bruk til fiskeriformål, og det er fornuftig at havnas formelle status endres, skriver rådmannen i sin vurdering til kommunestyret.

Omregulerer

Ørland kommune er i ferd med å omregulere havna og områder på land. Fra 2019 skal det komme nye elektriske ferger på både sambandet mellom Flakk og Rørvik, og mellom Valset og Brekstad.

De nye fergene er batteridrevet og lader når de ligger til kais. Det er i den forbindelsen at fergekaiene på alle de fire stedene skal fornyes.

Den første høringsfristen for ny regulering ved havna på Brekstad løp ut i begynnelsen av mai. Ørland kommune, fylkeskommunen og Vegvesenet møtes i dag for å diskutere innspillene til utkastet for ny regulering.

Nytt utkast skal til politisk behandling i Ørland i juni.

Flytter hele kaia

I skissen til ny regulering for området flyttes hele fergekaia fra dagens plassering ved Rådhuset og kysthotellet, lenger nordover til det som i dag ofte kalles industrikaia. Hurtigbåtterminalen er foreslått å ligge samme sted som den gjør i dag.

Oppstillingsplassen for fergekøen er tenkt på sjøsiden av havnegata, med rundt 20 parkeringsplasser i tilknytning til anlegget.

LES OGSÅ: AtB signerte milliardkontrakten med FosenNamsos sjø og Fjord1 for ferjesambandene Flakk - Rørvik og Brekstad - Valset.

Planområde for ny fergekai og terminalområde sett fra dagens industrikai. Foto: Vegvesenet

Ikke konsekvensutredning

Vegvesenet og Ørland kommune avtalte i oppstartsmøtet for ny regulering at det ikke ville bli stilt krav til en konsekvensutredning av hvilke negative konsekvenser for miljø og samfunn ny fergekai kan medføre.

Naturverdier, kulturminneverdier og andre forhold er kartlagt, og temaer som ofte inngår i en konsekvensutredning skal inngå i den nye reguleringsplanen i stedet.

Prøver viser høye nivåer av kvikksølv i sjøbunnen i havna, som utrederne mener kan sees i sammenheng med at havna har vært brukt til mye båttrafikk over lang tid.

Pris på 11 prosent

Kommuneadministrasjonen sier bruken av havnebassenget mellom de to moloene som båtplass er økende. Skissen til ny regulering av området legger ikke opp til å gjøre endringer på dagens moloer, som Ørland kommune nå kjøper.

Kystverket sier de brukte rundt 35 millioner kroner på å bygge molo og mudre havna mellom 1970 og 1981. I 2015 ble moloene vedlikeholdt med en prislapp på omkring en million kroner. Når kommunen nå kjøper havna til takstpris for fire millioner kroner, er det rundt 11 prosent av det som er investert i havneanlegget.

Viktig for utviklingen

I dag fremstår den samlede løsningen med hurtigbåtterminalen og fergekaia på samme sted som et slags ansikt utad for Brekstad.

I planprosessen beskriver Vegvesenet at mange forskjellige alternative plasseringer av ny fergekai er utredet i plan- og reguleringsprosessen, som har til hensikt å skape formelt grunnlag for bygging av ny fergekai til bruk med nye ferger fra 1. januar 2019.

–Havna og dens muligheter er en meget vesentlig faktor for utviklingen av Brekstad, skriver rådmannen i sitt saksframlegg til politikerne.