Tyskernes virksomhet på Ørlandet var som kjent stor, blant annet i forbindelse med anleggelse av flyplassen. En leser som ikke ønsker navnet i avisa har lånt oss dette bildet fra 1947. Det er tatt ved Hvitsanden Gård på Ørlandet, hvor en gruppe barn står oppstilt foran en stabel med plank fra flystasjonen. Fra venstre har vi Bjørn Selnes, Eivind Eidsaunet med ei katt, Inger Johanne Bakken, Eilif Nisen som holder i en kalv og lengst til høyre Erling Nilsen.

Dobbeltrolle

I forbindelse med landsvernplan for Forsvaret gjennomførte Forsvarets Bygningstjeneste en undersøkelse av bygningsmassen og fikk ned blant annet følgende historikk ned på papiret:

Ørland flystasjon ble anlagt av tyskerne i perioden 1941–44. Flyplassen omfattet foruten selve flystripen et stort antall bygninger og tekniske installasjoner, samt meget godt utbygde forsvarsverker.

Operativt hadde flyplassen en dobbeltrolle. Fra flyplassen kunne rekogninserings- og angrepsfly operere langt ut i havet, bl.a. mot de alliertes konvoier til Murmansk. Samtidig hadde tyskerne flystyrker stasjonert for forsvar av Trøndelag mot fiendtlige angrep. Anlegget besto av forlegning, administrasjon, hangarer og et komplekst nærforsvar.

Artilleriegruppe Ørland

En tung luftvernartilleribataljon (LVA) bestående av tre batterier hadde tilhold på Kirkhaugen, Ulriksborg og Meldal/Grande. I tillegg var det en lett LVA-bataljon som var oppsatt ved Mikkelhaug, Uthaugshaugen, Djupdal og Nord-Beian og Øst-Grande veikryss. Også kystartilleriets batterier var del av samme forsvarssystem med tre batterier fordelt på Hovde, Hoøen og Austrått. Sistnevnte som hovedbatteri innenfor Artilleriegruppe Ørland som omfattet 15 batterier fra Tarva i nord til Meland i sør. Avstandsmåler og kommandoplass for Austråttkanonen lå på den fortifiserte høyden Nord-Lørbern. Delene var forbundet av et telefonnett i bakken.

Det meste borte

Hele Ørland var et gjennomført forsvarssystem med minefelt, pansersperringer osv. I tillegg fantes en rekke andre installasjoner, bl.a. en peilestasjon som i dag ligger på privat grunn.

I 1952 ble flyplassen utbygget til NATO-standard. Den militære delen av Ørland tjener flere formål, bl.a. jagerflyvirksomhet og redningstjeneste.

Ved krigens slutt besto bygningsmassen av nær 370 bygninger. Rundt 360 av disse ble frigitt og solgt ved krigens slutt og etter hvert revet. Det aller meste av den ekstyske bebyggelsen og vei- og anleggsstrukturene er i dag forsvunnet. De resterende bygninger, med unntak av hangarene, har gjennomgått en del endringer. Den nyere bebyggelsen stammer fra ulike perioder, har få fellesstrekk og er til dels senere endret.

Som del av flyplassanleggene bygget tyskerne flere hangarer. Av disse er A, B og C og åtte Messerschmidt-hangarer på Nordområdet bevart...

BF 109: Under 2. verdenskrig ble flyplassen på Ørlandet anlagt. Ulike typer fly ble etter hvert satt inn i virksomhet. Dette bildet fra 1941 viser fly av typen Messerschmitt Bf 109 T-2 på Ørlandet. En av pilotene som var stasjonert på Ørlandet, Gûnter Eggebrecht, var fotografen.