Kommisjonsmedlem Aslak Syse retter skarpe uttalelser både mot kommisjonens arbeidsprosess og mot fremstillingen i den endelige rapporten.

Hovedbudskapet i rapporten er en beskrivelse av samenes «ensidige offerhistorie», ifølge Syse. Det går fram av en særuttalelse som er vedlagt rapporten, ifølge VG , som omtalte saken først.

– Denne ensidige offerrollen er altså tildelt samene som har opplevd ikke liten suksess politisk og samfunnsmessig, især de siste 30–40 år, skriver Syse, professor emeritus ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

– Blander sammen konsekvenser

Samenes perspektiv har fått uforholdsmessig mye vekt sett i forhold til skogfinner og kvener, beskriver han videre.

Han gir også uttrykk for at kommisjonen ikke skiller tydelig nok mellom fornorsking som springer ut av en ønsket politikk og fornorsking som skyldes et samfunn i utvikling. Blant annet økt urbanisering i hele samfunnet.

– Mange av de konsekvensene som er beskrevet i rapporten, er mer en følge av endringer i samfunnsstruktur og næringspolitikk enn av en målrettet urfolks- og minoritetspolitikk, skriver han.

– Kom i tidsnød

Syse er også sterkt kritisk til arbeidsprosessen i kommisjonen. Etter hans mening kom man i tidsnød på vårparten i år – til tross for at kommisjonen har hatt fem år på å ferdigstille arbeidet. Det medførte at en betydelig mengde reelle innspill kom inn helt på tampen. Nye tekstbokser måtte skrives etter at siste møte i kommisjonen var avholdt, og derfor var det bare kommisjonsleder og sekretariatet som visste nøyaktig hvilken tekst som gikk i trykken, påpeker han.

– Dette er etter min oppfatning en konsekvens av en uforsvarlig arbeidsmåte over tid, og ikke minst gjennom det siste året som burde vært brukt til konsolidering, skriver Syse.

Kommisjonsleder Dagfinn Høybråten sier han tar Syses uttalelse «til etterretning».

– Det overraskende i dette omfattende og komplekse arbeidet vi har hatt, er at det ikke er flere særuttalelser, sier Høybråten til NTB.

Han påpeker at Syse står sammen med den øvrige kommisjonen om anbefalingene og størstedelen av rapporten.

Stortingspresidenten: Tid for et oppgjør

Et hovedfunn i rapporten er at fornorskningspolitikken har fått svært alvorlige konsekvenser for minoriteter i landet.

– Fortsatt opplever folk urett og negative virkninger som har sine røtter i den lange historien med fornorskningspolitikk. Nå er det tid for et oppgjør med nasjonens urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner, sa Høybråten da han overleverte den 650 sider lange rapporten til stortingspresident Masud Gharahkhani torsdag.

Kommisjonen foreslår flere tiltak for å rette opp urett og skape forsoning.

Blant annet å etablere et kompetansesenter, mer språkopplæring og kulturtiltak og øke kunnskapen generelt i befolkningen.

Ber Stortinget følge opp gjennomføringsgap

Kommisjonen ber også Stortinget ettergå hvorfor vedtatt politikk ikke er fulgt opp i praksis.

– Det å sikre at vedtatt politikk faktisk blir gjennomført, det er en kjerneoppgave. Det kan gjøres med en særskilt undersøkelse eller ved Riksrevisjonen. Det er opp til Stortinget å finne ut av, men vi har påpekt at dette må Stortinget gjøre noe med, sier Høybråten.

Dette er et punkt som sametingspresident Silje Karine Muotka også framhever.

– Selv om man har rettigheter i opplæringsloven, kan det være et langt, langt skritt fram til at man faktisk får innfridd disse rettighetene. Det bryter ned tilliten til samfunnsbærende institusjoner, sier Muotka til NTB.

Leder Kai Petter Johansen i Norske kveners forbund sier han har store forventninger til Stortingets oppfølging videre.

– Jeg håper det nesten blir en konkurranse om hvem som har den beste forsoningspolitikken framover, sier han.

Til kontrollkomiteen

Det blir trolig kontroll- og konstitusjonskomiteen som skal følge opp rapporten videre. De berørte gruppene vil få anledning til å komme med innspill i en slags høringsrunde. Det blir så opp til stortingspolitikerne å fremme innspill til konkret oppfølging, før Stortinget skal behandle saken i plenum.

Høybråten håper det kan skje om et års tid. Han sier det er viktig at alle stemmer blir lyttet til i arbeidet videre.

– Dette er ikke noe man skal forhaste seg med. På den annen side: Når man er klar, skal man treffe beslutninger. Henge på og sørge for at det blir gjennomført.