Jeger- og Fiskerforeninga mener fylkesmannens forslag om forbud mot sjøørretfiske forsterker inntrykket av at forvaltningen ikke er i stand til å treffe tiltak som monner for bestanden.
–Vi ser det som meningsløst at vi skal stille opp og jobbe på dugnad for et fiskelag vi ikke får fiske på, når forvaltningen ikke gjennomfører tiltak for å fjerne de viktigste årsakene til reduksjon av bestanden, uttaler foreninga i sitt brev til fylkesmannen.
Foreningen ved leder Tormod Fremstad og fiskeutvalgsleder Kjell Skjelvik skriver i uttalelsen til fylkesmannen at de glade for dennes engasjement for å styrke sjøørretbestanden. Men de mener tiltakene som foreslås er for drastiske og at andre tiltak vil fungere bedre.
Industrifiske
De påpeker samtidig at fangst etter brisling, sild og makrell med nøter på 150 meters lengde og med en dybde på 15 meter er unntatt fra forbudet i de samme områdene. Sannsynligheten er stor for at sjøørret og laks utgjør en vesentlig andel av bifangsten på slike redskaper.
Fylkesmannen sendte nylig ut et forslag til høring, med høringsfrist 25. februar. Lokalforeninga var ikke blant adressatene, men de fikk tak i høringa ad omveger dagen før fristen gikk ut. Saken ble likevel tatt opp på utvidet styremøte 25. februar.
I sin uttalelse skriver foreninga at de også har merket en nedgang i sjøørettbestanden, uten at de dermed er enige i at den er på et kritisk nivå.
Gytebekker
ØBJFF har startet et arbeid for å forbedre forhold for sjøørret i sitt område. Lokalt er det satt i gang et arbeid for å kartlegge forurensing i bekker. Foreningas medlemmer har også vært engasjert i planer om gjenetablering av gamle sjøørretførende vassdrag. I regionen som foreninga sogner til er det mange områder i sjøen som er ideelle for dette fiskeslaget. I tillegg til mangelen på friske gytebekker er imidlertid også lakselus spredd av rømt oppdrettsfisk et problem for bestanden. Hvis forslagene om et forbud mot fritidsfiske på denne bestanden gjennomføres, frykter lokalforeninga at engasjementet for å arbeide på dugnad med kartlegging og opprydding faller bort.
Fylkesmannen bruker blant annet statistikk for sjøørretbestanden fra midten av sekstitallet og fram til i dag som grunnlag for sine vurderinger. Foreninga påpeker at det i denne perioden er gjort mange inngrep i elver og andre vassdrag der sjøørreten pleide å gå opp for å gyte.
-Oppveksforhold- og områder har i flere generasjoner blitt forsømt og forringet, skriver de i uttalelsen. Myndigheter på flere nivåer har ifølge sports- og rekreasjonsfiskernes representanter unnlatt å gripe inn mot tiltak som har forringet oppvekstområdene til sjøørreten. Imidlertid er de ikke i stand til å lese noen drastisk reduksjon ut av statistikken som fordrer like drastiske fredningstiltak overfor fritidsfiskerne. De framhever blant annet at dagens bestand ligger like under det nivået den lå på i 1982. De to foregående årene synes den å ha gått noe opp.
