Inspektør ved ungdomstrinnet hadde invitert Røde Kors til å bruke en hel dag sammen med elevene, slik at undervisningsopplegget kunne bli godt presentert. Heidi Moen, sekretær i Åfjord Røde Kors, og Marita Hoel Fossen, seksjonsleder organisasjon og aktivitet i Sør-Trøndelag Røde Kors, ledet presentasjonen. Tidligere har skoler i Rissa fått besøk av Røde Kors og dette opplegget, med gode tilbakemeldinger fra både elever og lærere.

I overkant av 100 elever deltok, og dette var elever som var interesserte! – Det er trivelig med elever som ønsker informasjon, og som har en mening med det de sier, smiler Heidi Moen. Elevene kom med svært gode spørsmål og betraktninger, og var engasjerte i temaet.

Undervisningsopplegget

Norges Røde Kors har utarbeidet og produsert et læringsopplegg om krig, krigens regler og menneskerettigheter for elever i 8. – 10. klasse i ungdomsskolen. ”Når krigen raser” er en norsk versjon av ”Exploring Humanitarian Law”, et pedagogisk konsept utviklet av Den Internasjonale Røde Kors-komitéen, og som blir innført i skoleverket over hele verden.

Aldri tidligere har Røde Kors satset så sterkt på å spre kunnskap om krigens regler og konfliktenes mange sider til ungdom i skolen, og det er flere grunner til at det gjøres nettopp nå. Ikke siden andre verdenskrig har verden opplevd flere konflikter enn i dag, mer enn 30 større og mindre kriger pågår i øyeblikket rundt om i verden, mer enn dobbelt så mange som for 50 år siden. Og i kjølevannet av konfliktene vi opplever via mediene, dukker spørsmålene opp. Disse forsøker man å gi et svar på, samtidig som en ønsker å få ungdommene til selv å bidra til å finne disse svarene. En del av de tema som tas opp har likevel ikke noe enkelt svar. Spørsmålene er ikke mindre viktige av den grunn, men vel så viktig er det å få presentert dilemmaer og således utfordre de unge til diskusjon og innlevelse.

- Norges Røde Kors ønsker altså å henvende seg til unge mennesker med dette stoffet fordi de er morgendagens politiske ledere, morgendagens militære ledere, morgendagens soldater og morgendagens ofre for konflikt, og kunnskap og holdninger bidrar til å hindre overgrep og brudd på krigens regler, sier Marita Hoel Fossen.

Materiellet er lagt opp slik at det med letthet kan integreres i fag som for eksempel historie/samfunnsfag, etikk/filosofi, norsk og mediekunnskap. Det inviterer lærere og elever til å utforske emnene sammen. Ikke til å pugge fakta, men å involvere seg, ta standpunkt og ikke minst kunne sette seg inn i forskjellige menneskers situasjoner. De lærerne ved Åset skole som deltok på presentasjonen ga gode tilbakemeldinger på opplegget, og sår frem til å kunne bruke det videre i undervisningen i flere fag.

- Vi håper det kan være med på å skape et aktivt engasjement i forhold til å ta vanskelige moralske valg samtidig som skolen får et godt grunnlag til videre engasjement i undervisningen, sier Fossen.

Fakta: Hva er IHR?

Internasjonal humanitær rett (IHR) utgjør en viktig del av folkeretten. I situasjoner med krig og væpnet konflikt søker reglene i IHR å beskytte de som ikke eller ikke lenger tar del i fiendtlighetene, og å begrense metodene og midlene som brukes i krigføringen.

De fire Genèvekonvensjonene av 1949 og de to tilleggsprotokollene av 1977 er de viktigste traktatene i IHR.

Formålet med IHR er å begrense lidelsene som forårsakes av krig og konflikt og beskytte og hjelpe ofrene så langt som mulig. IHR er en konsekvens av krigens realitet, uavhengig av årsakene til krigen og uavhengig av om den er startet lovlig eller ulovlig. IHR regulerer bare de aspekter av krig og konflikt som er av humanitær betydning. For å bevare et minstemål av humanitet i konflikter, begrenser IHR-reglene partenes rett til å velge hvilke metoder og midler de kan bruke i sin krigføring, og den beskytter mennesker og eiendom som berøres av eller risikerer å bli berørt av konflikten.

Hva er de viktigste reglene i IHR?

Partene i en væpnet konflikt må til enhver tid skille mellom sivilbefolkningen og stridende, for å spare sivilbefolkningen og sivil eiendom. Verken sivilbefolkningen som helhet eller individuelle sivile kan angripes. Angrepene må utelukkende rettes mot militære mål. Mennesker som ikke eller ikke lenger tar del i fiendtlighetene har rett til respekt for sine liv og sin fysiske og psykiske integritet. Slike mennesker må under alle omstendigheter beskyttes og behandles med humanitet, uten noen som helst forskjellsbehandling av negativ art. Det er forbudt å drepe eller såre en motstander som overgir seg eller som ikke lenger kan ta del i kampene.

Verken partene i konflikten eller medlemmene av deres væpnede styrker har ubegrenset rett til å velge metoder og midler for sin krigføring. Det er forbudt å bruke våpen og metoder som det er sannsynlig at vil forårsake unødvendige tap eller lidelser. De sårede og syke må samles inn og gis pleie av den parten i konflikten som har dem i sin makt. Medisinsk personell, anlegg, transporter og utstyr må spares. Det røde korset og den røde halvmånen på hvit bunn er kjennetegnet som indikerer at slike personer og gjenstander må respekteres. Stridende som er tatt til fange, og sivile som er i motpartens hender, skal respekteres og behandles humant. De må beskyttes mot alle voldshandlinger og gjengjeldelses-handlinger. De har rett til å få utveksle nyheter med sine familier og motta hjelp. De må få nyte godt av grunnleggende juridiske garantier.

- Norges Røde Kors ønsker å henvende seg til unge mennesker med dette stoffet fordi de er morgendagens politiske ledere, morgendagens militære ledere, morgendagens soldater og morgendagens ofre for konflikt, og kunnskap og holdninger bidrar til å hindre overgrep og brudd på krigens regler, sier Marita Hoel Fossen.