Ludvig Olden er i dag bosatt på Ørlandet, men er opprinnelig fra Olden i Bjugn. Han skriver:

I Olden hadde vi før krigen en "ildsjel" som ofret tid og krefter på oss barna, - sommer som vinter. Harald lærte oss å hoppe høyde og lengde. Han fikk tak i diskos, kule, stav og spyd. Han gikk på kurs og kom hjem, full av ideer. Han lærte oss for eksempel volleyball men da hette det "nettball". Om vinteren var det ski,- hopp og langrenn.

Topp moderne ski

Et år fant Harald ut at vi skulle til Åfjord for å konkurrere med åfjordingene. Han tinget motorbåt som skulle frakte oss. Haralds bror, som var voksen, skulle gå langrenn. Skolekameraten min, Johannes, var også god i langrenn, og jeg var best i hopp. Jeg hadde heimelaga hoppski med bot framme i høyre skibrett.

Vi kom til Åfjord og ble meget forbauset. Åfjordingene  hadde topp moderne ski, Splitkein kalte de dem. Så hadde de rottfellbindinger og kjøpestaver. Og der sto vi med heimelaga ski og staver, samt gamle kandaharbindinger.

Og så hadde åfjordingene noe som lignet tannkremtuber. De klemte noe svart ut av tuben, akkurat som tykk tjære. De smurte det på tvers under skia og strøk det glatt med ei blikkplate. Vi glante uten å skjønne noe, der vi sto med våre tjærebredde ski. Tante Bergliot, som arbeidet på butikk i Åfjord, fortalte oss at det var skismurning i den kvite tuben. Bergliot ble vår fagkonsulent og kjøpte en tube og gav oss. Vi smurte skia. Smurningen var kleimen og satte seg fast også på fingrene og buksa!

Bindingen røk

Så kom neste sjokk. Hopprennet var avlyst! Det ble bare langrenn! Etter noe om og men, kom jeg til at jeg skulle gå langrenn, jeg også, men på klumpete hoppski! Langrennet startet ved ei slette foran en skogkrull. Jeg la i veg det jeg orket, Johannes og  Torvald også. De andre som var med båten fra Olden, ropte "heia!"

En gutt tok meg igjen, men til gjengjeld gikk jeg forbi en annen åfjording, så jeg var ved godt mot. En åfjordsgutt var veldig god, men han brakk et ski og måtte gi opp. Jeg håpet på Torvald blant de voksne, men bindingen hans røk, så han kom nærmest hinkende i mål.

Det ble en åfjordsgutt som vant, men Johannes ble nummer to, og jeg ble nummer tre på hoppski og var trolig den gladeste av alle!

Jeg husker ikke hva vi fikk i premie, men det var veldig populært med blyant med viskelær i en ende!

Harald skrøt av oss

I båten på veg heim skrøt Harald av oss. Han sa at vi var både flinke og modige. Neste gang ble det sikkert hopprenn og da!

Torvald var harm på skibindingen som røk. Det var i alle fall godt å få mat da vi kom heim fra verdensturen. Vi brukte nemlig like mange timer som de som flyr ut i verden på ferie nå til dags!

Har du selv bidrag til denne spalten?Send det på på mail til: terje.dybvik@fosna-folket.noPer post: Fosna-Folket, 7129 Brekstad