Eivind Bremnes har bidratt med bilder og tekst om en gammel bygning i Roan: Nikolaistua.
Bremnes skriver:
Jeg kom tilfeldigvis til å se et vedtak i Roan formannskap: «Nikolaistua settes ikke opp, og administrasjonen pålegges å fjerne lagrede materialer.» Her er det snakk om noen råtne tømmerstokker, så det er vel på sin plass.
Nikolaistua ble revet for mange år siden og lagret i lensmannsfjøset på Hongsand. Da fjøset ble revet, ble materialene fra Nikolaistua lagret på parkeringsplassen ved Roan bygdatun. Det var meningen den skulle settes opp som en del av bygdatunet ved Utrosjøen. Opprinnelig stod den i Hagadalen mellom Kiran og Hongsand.
Hvem var Nikolai?
Når huset er bygd, vet vi ikke. Men i 1865 kom Nils Petter Sørensen og kona Anne Marie og bosatte seg der. Hun ble til daglig kalt Marie og var datter av Jens Johansen Bonkrokan, Nordskjørin. Denne Jens var det som gikk under navnet Byse og til tider levde i huler. Ovenfor Sandmoen er det ei hule som ennå kalles Bysehallin etter ham. På Roan er det også ei slik hule som bærer navnet etter denne Byse. Han fikk barn med ei jente fra Åfjorden, det var (Anne) Marie.
Da Nils og Marie kom til Hagadalen, hadde de vært ei kort tid på Nordstian på Roan og Sydskjør i Stoksund. De hadde i hvert fall med seg noen av de yngste barna, Nikolai, Kornelius og Marie. Sannsynligvis også noen av de eldste, Melker, Peter og Inger. Om det var de som satte opp stua, vet vi ikke. Men husene på den tid var lette å flytte, så den har sikkert stått andre steder før den ble satt opp i Hagadalen.
Etter hvert ble det sønnen Nikolai som tok over huset. Han giftet seg med Anne Nilsdatter. Det er etter ham at stua fikk sitt navn.
Ikke noe slott
På fotografiet ser vi Nikolaistua øverst. Nederste huset er huset til Nikolais bror Kornelius. De hadde husmannsplassen i lag. Kornelius hadde ei litt større stue, hele 36 kvadratmeter! Kona Eline døde etter noen års ekteskap. De hadde sønnen Nikolai som døde et par år gammel og dattera Nikoline som senere ble gift med Severin Maaø, Leirvågan på Kiran.
Nikolaistua er adskillig mindre enn Kornelius-stua, sannsynlig bare noen og tjue kvadratmeter. Ser vi på tegningen, er ene enden ei sval eller torvskott der torv og ved ble oppbevart. Da er vi vel ikke noe over tjue kvadrat i boligflate! På fotografiet har svala fått vindu og er vel tatt i bruk sammen med boligdelen.
Nikolai og Anne
Det ble elleve barn i dette ekteskapet. Vi kan tenke oss at vi ser innom den vesle heimen en tur i februar 1896. Vi får vite at det er to barn som er døde, eldstegutten Olaf døde i strupehoste bare ett år gammel. Vesle Nora på tre år var død for noen måneder siden. Men omtrent samtidig ble det født ei lita jente som overtok navnet. I tillegg til vesle Nora var det Julie på nesten to år, Emma på fire, Sigvard på åtte og Adolf på ti. Men ulykka i form av difteritt har rammet familien: Den 17. januar dør vesle Emma. Den 20. Sigvard. Den 28. Adolf. Da Adolf dør, har de hatt mer enn nok med de syke barna så de to andre er ennå ikke kommet i jorda. Tre små kister står ved siden av hverandre i den vesle stua. Av sju barn er altså fem døde. Senere kom det en ny Adolf, ei jente som fikk navnet Jenny, en ny Sigvart og til slutt godgutten Kato.
