Bygdalista i Bjugn og Venstre skal samarbeide om å arrangere et folkemøte på Mølnargården 6.september med kommunesammenslåing mellom Ørland og Bjugn som tema.

Det vil sendes ut invitasjon til alle politiske i Ørland/Bjugn. Fordeler og ulemper med sammenslåingen er temainnleding før det åpnes for diskusjon.

KommunesammenslåingKommunesammenslåing betyr at flere kommuner slås sammen. Hensikten har vært å kunne gi innbyggerne bedre kommunale tjenester. Men man har også ønsket å effektivisere driften og dermed spare penger. Hensikten har også vært å oppnå bedre politisk samordning. Felles arealplanlegging har vært viktig i denne sammenheng. Et overordnet mål er at de kommunale tjenester skal ha et lovpålagt nivå; dette krever større kommuner. Samtidig skal de enkelte innbyggerne ikke måtte bruke urimelig lang tid på å nå sitt kommunesenter; dette setter grenser for hvor store kommunene kan bli. I utkant-Norge er disse to målene ikke lett å forene.

Norges første kommunesammenslåinger

Før 1940 var det svært få kommunesammenslåinger - en komplett liste er som følger:

1839 - De tre formannsskapsdistriktene i Bakke prestegjeld ble slått sammen til ett.

1841 - Fjotland ble slått sammen med Kvinesdal (men den ble igjen egen kommune i 1858).

1844 - Strømsgodset ble slått sammen med Skoger.

1846 - Namdalseid ble slått sammen med Beitstad, og Sævik ble slått sammen med Overhalla.

1852 - Nordbindalen og Sørbindalen ble slått sammen til Bindal.

1859 - Brekke ble slått sammen med Lavik (men den ble igjen egen kommune i 1905).

1860 - Eid ble slått sammen med Fjelberg.

1877 - Bergen landdistrikt ble slått sammen med Bergen. Landdistriktet hadde et areal på 4,74 km² og 4 875 innbyggere, og omfattet strøkene Møhlenpris, Nygård, Kalfaret, Sandviken og Ytre Sandviken. Byutvidelsen medførte at byens areal økte til 7,65 km², og folketallet økte til 39 263.

1902 - Barbu ble slått sammen med Arendal. Spørsmålet om utvidelse av byen Arendal ble tatt opp flere ganger på 1800-tallet, fordi man konstaterte at det var lite plass for mer bebyggelse innenfor bygrensene. Barbu kommune omringet Arendal fra 1878, og i 1894 sendte denne forstadkommunen en henvendelse til Regjeringen om ikke 3 av 4 skolekretser i Barbu burde innlemmes i byen Arendal. Saken ble behandlet gjennom mer enn seks år av de involverte partene, og staten kom da fram til at det eneste rette var å slå de to kommunene sammen.

1916 - Årstad ble slått sammen med Bergen.

Motsatt så har det etter 1940 bare blitt opprettet/fradelt tre nye kommuner: Fedje (1947), Arna (1964) og Sula (1977).

Kommunesammenslåinger siden 1988

Om slike sammenslåinger er det ellers å si at økonomisk gevinst er kun et av mange mål på hvorvidt en sammenslåing er vellykket. Andre hensyn som spiller inn kan være ønske om en mer samordnet samferdelspolitikk i en verden hvor avstandene bare blir mindre og mindre. Mer samordnet praktisering av statlig initiert politikk kan også fremmes av sammenslåing. Det største problemet med sammenslåing synes å være folkelig motstand mot sammenslåing. Nordmenn er svært patriotisk innstilt til egen kommune og eget hjemsted.

1988 ble Horten og Borre slått sammen til nye Borre kommune, med administrasjonsenteret i Horten. I ettertid ble det stor strid om kommunenavnet og krav om folkeavstemning. -Byen Horten var blitt slettet fra kartet. Den gav knapt flertall for Horten og fra 1.6.2002 heter kommunen altså Horten.

1988 ble Tønsberg og Sem slått sammen til nye Tønsberg kommune med administrasjonen i byen (Sem hadde også kommunehuset i Tønsberg!) Sammenslåingen skjedde uten konflikter.

1988 ble Larvik slått sammen med Stavern, Tjølling, Brunlanes og Hedrum til nye Larvik storkommune, selv om kommunesammenslåingen var svært omstridt i omlandskommunene. Folkeavstemningen i Tjølling gav 16% ja.

1992 ble Arendal slått sammen med Moland, Øyestad, Tromøy og Hisøy til nye Arendal storkommune. Sammenslåingen ble vedtatt i Stortinget, selv om omlandskommunene hadde folkeavstemninger med klare nei-flertall: Øyestad 5,5% ja, Moland 11% ja og Tromøy 13,9% ja.

1992 ble Sarpsborg slått sammen med Tune, Varteig og Skjeberg til nye Sarpsborg storkommune. Folkeavstemninger i de omliggende kommunene viste stor motstand: Tune 24,4% ja, Varteig 11% ja og Skjeberg 17% ja. Det ble valgt en sentralstyrt kommuneorganisering (de omliggende kommunene ble 'slukt' av byen).

1992 ble Hamar slått sammen med Vang, samt en mindre del av Ringsaker, til nye Hamar storkommune med administrasjonen i byen. Det var folkeavstemninger i omlandskommunene med stort flertall imot: Ringsaker 3,8% ja, Vang 5% ja og Løten 2,5% ja. Vang ble likefullt innlemmet i storkommunen, mens Løten og det meste av Ringsaker forble selvstendige kommuner.

1992 slo Hammerfest og Sørøysund seg sammen etter folkeavstemning hvor 55,4% stemte ja i Hammerfest og 41,8% i Sørøysund, mens forslag om å også inkludere Kvalsund gav 37,5% ja i Hammerfest og 10% ja i Kvalsund. Sørøysund ble med i storkommunen, mens Kvalsund forble egen kommune. Den nye kommunen ble hetende Hammerfest og administrasjonssenteret ligger i Hammerfest.

1994 ble Fredrikstad slått sammen med Borge, Rolvsøy, Kråkerøy og Onsøy til nye Fredrikstad storkommune, til tross for knapt nei-flertall i Fredrikstad (48% ja) og massiv motstand i omlandskommunene: Kråkerøy 7,3% ja, Onsøy 2,3% ja, Rolvsøy 3,5% ja og Borge 5,2% ja. Borge ble forøvrig delt mellom Sarpsborg og Fredrikstad. For å ta hensyn til lokal tilhørighet bestemte at de tidligere kommunenavnene skulle representere kommunedeler i den nye storkommunen, og området som tidligere utgjorde Fredrikstad ble nå hetende kommunedel Sentrum. Kommunesammenslåingen har på mange måter vist seg å være vellykket, ikke minst fordi samhørigheten i, og entusiasmen for, byen er svært stor.

2002 slo Våle og Ramnes seg sammen etter rådgivende folkeavstemning med 50,4% ja i Våle og 79,3% i Ramnes. Den nye kommunen heter Re kommune og har administrasjonssenter i Revetal.

2005 ble Skjerstad innlemmet i Bodø etter to stemmers overvekt (50,2% ja) i folkeavstemning i kommunen.

2006 slo Ølen (overflyttet fra Hordaland i 2002) og Vindafjord på Haugalandet seg sammen til nye Vindafjord kommune etter folkeavstemning som gav 63,5% ja i Ølen og 50,1% i Vindafjord. Administrasjonssenteret ligger i Ølensjøen.

2006 gikk Aure og Tustna på Nordmøre sammen etter folkeavstemning som gav 64,8% ja i Aure og 52,7% i Tustna. Store bruprosjekter har fjernet to fergestrekninger på riksvei 680 og knytter den nye kommunen sammen. Kommunen heter Aure og administrasjonen ligger i Aure.

2008 slo Kristiansund og Frei på Nordmøre seg sammen (til Kristiansund) etter folkeavstemning med 95,5% ja i Kristiansund og 51,5% ja i Frei. Kommunen heter Kristiansund og administrasjonen ligger i byen.

2012 slår Inderøy og Mosvik i Nord-Trøndelag seg sammen, etter at folkeavstemning i Mosvik gav 58,0% ja. Kommunen blir hetende Inderøy og administrasjonsenteret blir liggende på Straumen.

2013 slår Harstad og Bjarkøy i Troms seg sammen. Kommunen blir hetende Harstad og administasjonsenteret blir liggende i byen.

Kilde: Wikipedia