«Det er svært alvorlig at manglene ved grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret fortsatt ikke er i henhold til kravene i sikkerhetsloven. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke ivaretatt sitt overordnete ansvar for samfunns- og statssikkerheten.» heter det i den ugraderte delen av «Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring» som ble offentliggjort tirsdag.
Forsvarsdepartementet har en plan for å etablere lovmessig sikring for sine skjermingsverdige objekt innen 2025. Det skriver Riksrevisjonen at ikke er i tråd med Stortingets beslutninger.
Samfunnssikkerhet
En av de mest grunnleggende samfunnsoppgavene for det offentlige er å sikre sikkerheten til innbyggerne.
Det er Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet som har ansvaret for å sikre infrastruktur og objekter som skal ivareta kritiske funksjoner for samfunnet.
Det går blant annet på sikring av alle samfunnskritiske funksjoner og skjermingsverdige objekter. samfunnskritiske funksjoner er fastslått som funksjoner vi ikke klarer oss uten i mer enn syv dager, som for eksempel mattilførsel og vannforsyning.
Skjermingsverdige objekter er installasjoner som har betydningen for håndteringen av kriser og forsvaret av Norge. Ørland flystasjon er et eksempel på et høyt skjermingsverdig objekt på Fosen. Det er også infrastruktur som gjør at for eksempel politiet kan utføre sine oppgaver.
- Vi har ansvaret for et av Europas viktigste militære objekt
Bakgrunnen
Stortinget besluttet etter terrorangrepet 22. juli 2011 at Forsvaret og beredskapsmyndighetene har frist til 1. januar 2015 med å sikre alle skjermingsverdige objekter på en forskriftsmessig måte. Det stiller krav til en grunnsikring med gjerder rundt sikringsverdige objekt (barrierer), alarmsystem (deteksjon), vaktstyrker (reaksjon) og kameraovervåking (verifikasjon).
Riksrevisjonen la frem en gradert rapport for en lukket behandling i Stortinget høsten 2016 der de påpekte vesentlige svakheter i politidirektoratets og Forsvarets objektsikring.
Nå, mer enn tre år eter fristen i 2015, bruker Riksrevisjonen fortsatt sitt sterkeste begrep for kritikk for å karakterisere situasjonen. Betegnelsen «svært alvorlig» bruker de for eksempel i situasjoner der det er risiko for liv og helse.
Åpen rapport
I den nye rapporten er det tre kapitler som ikke er gradert, mens de resterende seks er hemmeligstemplet. Stortinget skal behandle rapporten senere i år, og man forventer at deler av den behandlingen kan foregå for åpne dører.
- Vi har i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet kommet betydelig lenger med å få frem et ugradert dokument til en åpen behandling Stortinget, sier Tor Digranes som er ekspedisjonssjef i avdeling for regnskapsrevisjon i Riskrevisjonen.
- Mye av rapporten er gradert. Går det inn på ulike objekt? Kan man si noe generelt om resten av informasjonen stortingspolitikerne får?
- Med en gang man begynner å si noe om substansen er man i ferd med å bryte sikkerhetsloven. Den offentlige delen av rapporten er overordnet samtidig som vi har konkrete eksempler på kostnadsbeløp og utfordringer med permanent grunnsikring, svarer Digranes.
Fikk ansvaret for 4500 ekstra innbyggere, men får ikke flere tjenestefolk
- Ikke oversikt
Ifølge Riksrevisjonens nye rapport, har Forsvarsdepartementet per 31. desember 2017 kun kartlagt tilstanden for en fjerdedel av de skjermingsverdige objektene i Forsvaret.
«Forsvarsdepartementet har per 31. desember 2017 fortsatt ikke har en helhetlig oversikt over tilstanden på grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i Forsvaret.» heter det i rapporten.
«Det vil ta fere år før tilstanden for de skjermingsverdige objektene i Forsvaret er kartlagt. Kartleggingen per 31. desember 2017 viser at grunnsikringen for disse objektene ikke er i henhold til kravene i sikkerhetsloven. Det er mangler både ved barrierer, deteksjon, verifikasjon og reaksjon.» skriver Riksrevisjonen videre.
- Ti år etter fristen
I november 2016 satte Forsvarsdepartementet i gang et prosjekt for å sikre sine objekter i hele landet. Prosjektet har en beregnet pris på 435 millioner kroner.
«Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2025. Dette betyr at grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i Forsvaret tidligst vil kunne komme på et tilfredsstillende nivå ti år etter fristen som Stortinget har satt. Det foreligger i liten grad konkrete planer for kompenserende tiltak i påvente av å få på plass grunnsikring i henhold til kravene.» skriver Riskrevisjonen.
«Det er uklart om prosjektet vil føre til at grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene vil bli i henhold til sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet.»
Forsvarsbygg er i ferd med å bygge ut baseforsvaret langs hele Ørland flystasjons omkrets: Politikerne vurdere å flytte lufthavna.
Fosen
Det er Heimevernet og politiet som sammen er ansvarlige for å ha tilstrekkelig med sikringsstyrker for å beskytte de sikringsverdige objektene dersom hendelser skulle forekomme.
«Manglende avklaring av politiets og Forsvarets kapasitet medfører at det fortsatt er risiko for at politiet og Heimevernet ikke vil være i stand til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker.» skriver Riksrevisjonen.
Digranes sier han ikke kan utdype hvilken informasjon stortingspolitikerne får i den graderte delen av rapporten. Som for eksempel om de får en liste over de viktigste sikringsverdige objektene i landet og deres status.
- Hva med Ørland flystasjon som et sikringsverdig objekt?
- Vi kan ikke være mer konkrete enn informasjonen gitt i rapporten før informasjonen må graderes etter sikkerhetsloven. Derfor kan vi ikke kommentere individuelle objekter eller ulike grener av Forsvaret. Vi har kommet så langt som er mulig for en åpen behandling i Stortinget, svarer Digranes.
Er beredskapen på bakken klar for F-35?
- Pengespørsmål
Lokalavisa spør Digranes hva som skal til for at den mest kritiske infrastrukturen i landet blir sikret etter lovens krav.
- Er tilstrekkelig objektsikring et pengespørsmål?
- Det er langt på vei det. Vi har antydet beløp for hvor store bevilgninger det er behov for. Men når situasjonene er sånn at Forsvaret sier de ikke har oversikt over dagens behov, er informasjonen Stortinget har fått i beste fall usikker. Både tidsperspektivet og finansieringen er utfordringer, svarer Tor Digranes.