Greier de ikke det, kan et par kilo grov malurt i motstandernes fang være et deilig plaster på såret.
I månedsvis har partiene planlagt i minste detalj hvordan vi i mediene skal hjelpe dem i å vinne valget. Helst skal vi være mikrofonstativer som ukritisk slenger budskapet ut til folket. Men vi kan også få tilgang til ting som ikke er behagelige for motparten, og da er det greit også med spørsmål. Jo leiere, jo bedre.
Og vi biter på. I valg etter valg, år etter år...
Nå kappspringer politikerne rundt om i Fosen-kommunene. Jeg kjenner de fleste, men flere av de har jeg ikke sett på fire år.
De som har makta fordeler små budsjettlekkasjer og andre godbiter med nennsom hånd. Postverket og emailsystemet elimineres. Nei, her kommer den ene stortingsrepresentanten etter den andre og forteller personlig om godt nytt fra hovedstaden til de det gjelder.
Jeg skal ta meg sammen og ikke raljere over de mange utspill som allerede har kommet, selv om det holder hardt når jeg ser en stortingskandidat skal sette bingospill i Leksvik på dagsorden på Stortinget.
I innspurten hadde det vært fint om noen hadde flagget de overordnede tingene i politikken i stedet for alle smulene som drysses ut. Hvilket samfunn er det vi vil ha? Når skal forskningen få den oppmerksomhet som må til for at vi har løsninger klare når oljealderen er over? Når kan vi snakke, selvsagt litt i stillhet, om når vi skal følge Island inn i EU? Og mye mer.
God helg.