- I gjeterlaget har vi en meget god ekvipasje som har trent mye på svensk bjørn. Dette er en norsk grå elghund. Den har jaktet i Sverige hver høst, og i går brukte den halvannen time før bjørnen ble skutt. Resultatet taler for seg, mener Hestmo.

Hadde felt bjørnen

Hvis denne ekvipasjen hadde blitt brukt på Fosen, er han sikker på at det ville endt med at bjørnen hadde blitt felt. Tirsdag startet lisensjakta i Sverige og over 50 bjørner ble felt. Hestmo mener dette viser hvor vanskelig bjørnejakt egentlig er.

- Alt er vanskelig på Fosen virker det som. Jakta i Sverige slår i hjel argumentene for hvorfor man ikke lykkes med å ta ut bjørnen på Fosen. Man trenger bare et ferskt spor, noe de har hatt. Det er klart det er lettere å finne ferske spor i Sverige, da de har langt flere bjørner der. Men når man har et ferskt spor så skal det være nok, sier han.

Ikke gode nok

Hestmo forteller at han ikke har inngående kunnskap om ekvipasjene som er blitt brukt av de kommunale skadefellingslagene på Fosen, men har et klart inntrykk av hvor skoen trykker.

- Vi fikk seks skuddsjanser på bjørnen i Namdalen i mai. Da manglet vi bare fellingstillatelse. Mitt inntrykk er at ekvipasjene de har ikke er gode nok når de har ferske spor, men ikke lykkes. Hadde bjørnen blitt tatt tidligere i sommer, kunne det spart oss for mange dyretragedier, sier han.

Hans Petter Hestmo mener skadefellingslagene på Fosen burde tatt ut bjørnen tidligere Foto: Siri Wold

- Uønsket

- Mener du det har gått prestisje i hvem som skal ta ut bjørnen?

- Dessverre har det nok det. Jeg har selv ikke mye erfaring med bjørnejakt, men er leder for et lag med gode ekvipasjer. Disse er blitt tilbudt flere ganger, men er ikke ønsket på Fosen.

Elghunden Hestmo trekker fram er stort sett i Sverige på bjørnejakt. Han synes det er merkelig at den ikke er aktuell på Fosen.

- Denne ekvipasjen er ettertraktet i Sverige. Der har de rikelig med hunder fra før. Det sier litt om hvor god den er, poengterer Hestmo.

Stor interesse

Tore Solli i Indre Fosen kommune forteller at interessen rundt skadefellingsforsøket har vært stor både fra fjern og nær.

- Jeg vil anta at vi har mottatt omtrent femti henvendelser fra folk som ønsker å delta i skadefellingen. I tillegg har vi fått tilbud om ulike hundeekvipasjer fra hele landet. Vi har valgt å støtte oss på Statens naturoppsyn og deres fagkompetanse, når det gjelder valg av hundeekvipasje.

I samråd med SNO

Solli mener de kommunale skadefellingslagene på Fosen har gjort jobben på en kjempegod måte. I praksis har lagene samarbeidet på tvers av kommunene.

- Vi har søkt råd hos fagmyndighetene om hvordan dette skal gjøres og har også vært i kontakt med andre kommuner som har erfaring med felling av bjørn. Vi har benyttet oss av den samme metodikken som har blitt gjort ellers i Norge i slike situasjoner, sier han.

Skadefellingsforsøket som har pågått på Fosen, har blitt gjort med alle virkemidler som har vært tilgjengelig, ifølge Solli som trekker fram bruk av både helikopter og de hundeekvipasjene de har blitt anbefalt. Han mener at utfordringen med å felle bjørnen er stor.

- All erfaring fra landet rundt tilsier at jakt på bjørn er vanskelig, når det er ett eller to individer i et så stort område, sier han.

- Hvorfor har dere valgt å ikke benytte dere av ekvipasjen som Hestmo har tilbudt?

- Som jeg sier til alle som har henvendt seg, så støtter vi oss til SNOs ekspertise og dem de mener er best, og har benyttet oss av dem. Jeg avviser ikke at vi kan ta inn nye ekvipasjer framover. Vi har en god dialog med SNO om hvilke ekvipasjer som kan være aktuelle.

Fosna-Folket har vært i kontakt med leder i fellingslaget, som ikke ønsker å kommentere saken.

Tore Solli mener de kommunale skadefellingslagene har gjort en kjempejobb. Foto: Sigrun Øverland

Kjenner til ekvipasjen

Leder for rovviltseksjonen i Statens naturoppsyn, Lars Bendik Austmo forteller at når de blir spurt om å bistå i slike situasjoner som den på Fosen, er det ofte ekvipasjer det er snakk om.

- Vi har egne ekvipasjer som er spesialtrente og ganske gode, i tillegg til noen vi kjenner til og kan anbefale. Hvis vi skal ta inn ekvipasjer, må vi vite at ekvipasjen må fungere godt sammen med oss. Vi har ikke oversikt over kompetansen til alle ulike ekvipasjene som finnes, men et skadefellingslag kan benytte seg av alle de vil, men vi har noen vi kan anbefale dem å bruke, sier han.

Austmo kjenner til ekvipasjen Hestmo har tilbudt. Dette er ikke en av dem SNO har hatt samarbeid med.

- Det finnes mange ekvipasjer som har fungert på bjørnejakt, men vi har ikke samarbeid med alle. Vi har samarbeid med noen som vi vet fungerer og som vi har god erfaring med, sier han.

Avhengig av flaks

Å jakte bjørn på barmark er en komplisert oppgave, ifølge Austmo. Han mener at dyktige jegere og ekvipasjer ikke er alt som må til.

- Man er også avhengig av en god porsjon flaks. Sammenlignet med Sverige har vi i Norge få bjørner som vandrer langt. I Sverige har man langt større sjanse for å møte ferske spor når man starter jakta, fordi det er så høy tetthet av bjørn. Det går ikke an å sammenligne med Fosen, hvor man har to bjørner på vandring, påpeker han.

- Lettere i Sverige

Tettheten av bjørn i Sverige er også noe Inge Hafstad, ved Fylkesmannen i Trøndelag, trekker fram som en viktig grunn til hvorfor de lykkes bedre med uttak der.

- Bare i Jämtland er det en bestand på 800-1000 bjørner. I Trøndelag jakter man ofte på ett individ, og det er vesentlig mer krevende. I tillegg er det generelt sett flatere i Sverige. Du har ikke de bratte skråningene som på Fosen, hvor det er muligheter til å stikke seg ut på, sier Hafstad.

Han anslår den prosentvise sjansen for å lykkes med uttak av bjørn i skadefellingsforsøk i Trøndelag, til å være veldig lav. I år har det skjedd bare én gang i Verdal.

- I sommer har vi hatt løpende fellingstillatelse både på Fosen, Grong og Høylandet, Steinkjer, Meråker og Holtålen. Historisk sett er det kanskje rundt 10 prosent i Trøndelag som har lyktes med uttak, mener Hafstad.