Soppen meldrøye (Claviceps purpurea) snylter på fruktemnene hos flere gress- og kornarter. På korn er den mest vanlig å finne på rug. Meldrøyen har såkalte sklerotier, organer, som vokser seg to til tre centimeter inn i kornaksen. Dette er overvintringsorganer som dannes om høsten og som sees som mørke, avlange legemer som stikker ut av aksene.
Sklerotiene inneholder et nitrogenholdig organisk stoff, et alkaloid, som kan forårske koldbrann og hallusinasjoner hos den som får det i seg. Toksinene virker blant annet på glatt muskulatur og gir kontraksjon av blodkar i perifere kroppsdeler.
Edmar Bakøy i viltnemnda sier de i høst har kommet over tre elgkalver som bærer tegn til å ha hatt ergotisme.
- Også i fjor høst var det to kalver som man med sikkerhet kan si har lidt av det samme, opplyser Bakøy.
Det siste tilfellet av ergotisme ble oppdaget sist fredag. Da ble en elgkalv skutt ved Helland i Bjugn.
- Den var forlatt av mora og beveget seg unormalt rolig før den ble felt, forteller Bakøy.
Det er usikkert om hvor stor dødelighet det er av elg som har spist meldrøya.
- Det er mye vi ikke vet om meldrøyeforgifting. Det vi har sett er varierende grad av koldbrann og amputasjon på nedre deler av beina og på ørespissene, hvilket er et resultat av kronisk forgifting. Slike dyr magres av og dør av utmatting. Om elg kan stryka med av mer akutt meldrøyeforgiftning vet vi lite om – det er nok avhengig av hvor mye giftstoff de får i seg. Her er det mye vi skulle ha forsket på, opplyser Turid Vikøren. Hun er veterinær ved Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt (HOP) i seksjon for vilthelse på Veterinærinstituttet.
Det er også registrert ergotisme andre steder i Sør-Trøndelag i høst, blant annet i Hemne og Orkdal.
Dersom noen har mistanke om at dyr kan ha ergotisme oppfordrer Turid Vikøren om at de tar kontakt med HOP-sekretariatet i Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt (HOP), som har epost-adressen hop@vetinst.no og telefonnummer 23 21 63 53. Eksisterer det foto som dokumentasjon ønsker de gjerne å få inn dette også.
