«-Jeg var vitne til noe riktig leit i dag, forteller en mann som kommer innom oss etter at han har deltatt i en begravelse på Ørland kirkegård. Under høytideligheten ved graven var noen småbarn kommet inn på kirkegården – og en liten pike oppførte seg på en måte som var til den største genanse for både soknepresten og begravelsesfølget.
Da kisten var blitt senket, satte hun seg på kanten av graven, spiste drops og ropte høyt til de pårørende om hvem som var død, hvorfor de gråt ect. Hun ga seg ikke før soknepresten hadde snakket til henne», het det i «17. mai-nummeret» av Fosna-Folket i 1967.
Denne historien har lite med 17. mai å gjøre, bortsett ifra at den sto på trykk sammen med det andre 17. mai-stoffet, men undertegnede fant den såpass kuriøs at den bare måtte nevnes.
1967
«17. mai etter programmet – i surt og grått høstvær», lød overskriften på framsida lørdag 20. mai 1967.
Tre dager etter nasjonaldagen kunne lokalavisa by på reportasjer og flere bilder fra feiringen i Ørland. Og været sto i fokus:
«Fint vær den 15. og 16. – og trist, grått og surt 17. Men enda verre den 18. og den 19. mai snødde det i Fosen, så alt i alt må vi være fornøyd likevel, kanskje», sto det å lese i avisa som i hvert fall den gangen levde opp til kallenavnet «arket».
Lokalavisa hadde tatt en ringerunde rundt til lensmennene, og de kunne opplyse at feiringen hadde gått pent og pyntelig for seg. For 50 år siden var det også tradisjon at barna spiste is på nasjonaldagen, selv om «fingre og tær er blåfrosne», ifølge artikkelforfatteren.
Summer of love lot vente på seg på Fosen.
1977
«Festdag med rekordoppslutning», sto det med blå bokstaver over framsida etter 17. mai i 1977.
«På Opphaug var det virkelig sus over 17. maifeiringen i år, og det skyldtes nok ikke minst skolestyrer Ole Grandes idé om et «generasjonstog». Skolen har nemlig tre faner, - den eldste fra århundresskiftet, nr. 2 fra 1947 og den siste fra 1962. Alle disse fanene var med i årets tog, båret av representanter for de respektive generasjoner – og etterfulgt av den tilsvarende generasjon i toget», sto det i ingressen som den gangen var mye lengre enn dagens.
Fanebærer Leif Knutsen (71) og fanevokterne Gyda Rabban og Jorun Ratdal representerte besteforeldregenerasjonen. Neste fane ble båret av Leif Knutsen sen. (42) og fanevoktere var Karl Lien og Gerd Rabban. Leifenes sønnesønn og sønn, 13 år gamle Terje Knutsen var fanebærer for den yngste generasjonen. Fanevoktere var Rita Rabban og Heidi Lien. Det var også tydelig at avisa hadde utviklet seg på 10 år. I 1977 slo Fosna-Folket 17. mai stort opp over flere sider og med mange bilder.
1987
Året Returns «Sing me a song» herjer hitlistene kom våren til Fosen på 17. mai.
«Mens det i fjor var en utholdenhetsprøve å gå noen kilometer i tog i kuling og regn, var togene i år opptakten til en ordentlig vårfest for små og store. Deltakelsen ble selvfølgelig også deretter. Fra flere arrangører ble det meldt om sprengt kapasitet og kamp om pølser, kaffekopper og sitteplasser», skrev Fosna-Folket.
Den gang hadde over 30 grender på Fosen eget 17. mai-arrangement. Det var tog, leker og alt som hørte til. Fra Skaugdalen havnet de to unge fanebærerne Lillian Bakøy og Linda Dahle i avisa. De bar fanen til Overskaug barnehage mellom seg. Fra Sør-Roan skole ble også de sju måneder gamle tvillingene Janne og Pål fotografert. De var for anledningen pakket inn i en skinnfell.
1997
Denne gangen hadde Fosna-Folket funnet en skikkelig original vri på dekningen. Fembarnsmoren Ellinor Rødsjø var i samme russekull som datteren Eva Anne Rødsjø. Begge to var rødruss ved Fosen videregående skole. I klasserommet hadde de to til og med delt pult. I ingressen på framsida gikk det frem at det nok hadde vært noe krevende, men også en givende tid. Forholdet mellom mor og datter hadde dessuten blitt sterkere, sto det i avisa. Fra høsten av hadde de imidlertid planer på hver sin kant.
17. mai 1997 hadde også en bismak for noen. På Hindrem i Leksvik kommune var det siste 17. mai-feiring på egen skole. Den skulle nemlig legges ned. «Toget er gått på Hindrem», het det treffende nok i journalist Kjell Dahles tittel.
- Det er ikke til å legge skjul på at det var en trykket stemning da nasjonalsangen ble spilt. Alles tanker var nok rettet mot 17. mai 1998, sa lærer Anne-Marie Sæthertrø til Fosna-Folket.
Og Anne-Marie ble for øvrig portrettert av Fosna-Folket sist fredag.
2007
For ti år siden presenterte Fosna-Folket én side med 17. mai-dekning fra alle de sju Fosen-kommunene.
«Været holdt, hvilket var i strid med varselet fra meteorologene dagen før», sto det i referatet fra Bjugn.
På Stadsbygda var det konkurranse om å skyte på vegg. Unge Joachim Myran imponerte, og ble avbildet i avisa akkurat i det han dro til «lærkula».