Ellingsve har med interesse fulgt med diskusjonen rundt navnet til nykommunen.

– Jeg vil nevne en navnekilde som jeg ikke har sett omtalt så langt (den kan likevel være trukket fram, uten at jeg har fått den med meg). Det er Snorres kongesagaer, sagaen om Olav Tryggvason, skriver navneforskeren.

Bjørnør kommune

Bjørnør kommune ble opprettet 1837, det samme året som den første av formannskapslovene ble vedtatt. Lov nummer to kom året etter. Det dannet grunnlaget for mange av de eksisterende kommunene i landet i dag. Nye folkevalgte organer på lokalplan i bygder og byer ble opprettet. 355 formannskapsdistrikter ble opprettet på landet og 37 for byene. Bjørnør kommune ble til ved en sammenslutning av sognene Stoksund, Roan og Osen. 1. juni 1892 ble Bjørnør delt opp igjen, etter sognegrensene, til kommunene Stoksund, Roan og Osen.

Nå som Roan og Åfjord skal slås sammen til én kommune, er det flere som har tatt til orde for at navnet Bjørnør tas i bruk igjen. De fleste fordi store deler av den nye kommunen har en fortid som Bjørnør.

Ellingsve påpeker at navnet har en langt eldre forhistorie enn tida for formannskapslovene.

Hun påpeker flere forhold rundt navnet Bjørnør som en navnekonsulent vil framheve som gunstig. Det ene er at navnet skriver seg fra et større geografisk område og ikke bare et punkt, og det andre at det godt historisk belegg, som referansen fra sagaen. Dessuten er det et gammelt navn som står i fare for å gå ut av bruk.

– BJØRNØR eller FOSEN er mine forslag, men jeg håper noen finner på noe enda bedre som samler oss til ett, skriver Roar Svenning i et brev til kommunen.

Snorre beretter

Navneforskeren har sendt oss et utdrag av kongesagaen:

«Kong Olav segla med sitt folk utetter fjorden [Trondheimsfjorden] og styrte sidan nordetter langsmed landet. Han var meint på å fare nord til Hålogaland og kristne der. Men da han kom nord til Bjørnør, spurde han frå Hålogaland at dei hadde ein hær ute og etla seg til å verje landet mot kongen. Hovdingane for denne hæren var Hårek frå Tjøtta, Tore Hjort frå Vågan og Øyvind Kinnriva. Da kong Olav høyrde dette, snudde han og segla søretter langs landet. Men da han kom sør om Stad, for han meir i mak, og kom først på vinteren like aust i Vika.»

– Som navneforsker har jeg tidligere skrevet en artikkel om navnet Bjørnør, i et forsøk på å kartfeste stedet som nevnes i sagaen. Etter det jeg kjenner til, er sagaen eldste kilden til dette navnet. Det kan jo nevnes i en videre navnediskusjon, for sagainteresserte lesere, skriver Ellingsve.

Historielaget

Tidligere rektor, lærer og lokalhistoriker Per Asbjørn Rødøy fra Osen er ikke overvettes begeistret for at naboene kan få det gamle navnet. Han påpeker at Åfjord alltid har vært Åfjord, og aldri har vært en del av Bjørnør. Dessuten har navnet Bjørnør sterk tilknytning til dagens Osen kommune. Det brukes av et begravelsesbyrå og Rødøys eget firma Bjørnør Tekst og Trykk. Bjørnør historielag dekker det gamle området. Bjørnør som navn kommer muligens fra Bjørnøra ved prestegården i dagens Roan. Ifølge lokalhistorikeren er det etterkommere av prester som tjenestegjorde her som har tatt både Bjørnør og Roan som etternavn.

Osens ordfører

Ordfører i Osen, John Einar Høvik har uttalt seg til navnekomitten i Åfjord. «På vegne av Osen kommune, tillater vi oss å presisere vårt syn på̊ bruk av Bjørnør som kommunenavn for deres nye kommune ikke er ett bra valg. Dette som følge av at vi mener Bjørnør-navnet tilhører historisk ett annet område enn de nå̊ to kommuner som skal sammenslås. I tillegg brukes dette navnet i Bjørnør Lennsmannsdistrikt (Osen og Roan), Bjørnør Prestegjeld (Osen og Roan), Bjørnør Historielag, Bjørnør Begravelsesbyrå, Bjørnør Utvikling osv. Håper derfor navnekomiteen vil ta med våre synspunkter inn i den kommende prosessen».

– Vi har et bokverk som heter bjørnørfolket. Jeg vil mislike sterkt om Bjørnør blir det nye navnet, sier Rødøy.

Les mer: