Hvitkinngåsa hekker opprinnelig i arktiske strøk (Russland, Grønland og Svalbard).

- Ikke ringmerket

- Arktisk art på ville veier. Den oppholdt seg i området Syrstøa mandag. Gåsa er ikke ringmerket så vi må anta at det er en vill gås, forteller Oddmund  Grøttan, som fotograferte hvitkinngåsa da den ble observert på øye Tarva i Bjugn kommune.

Hekkebestanden av hvitkinngås på det norske fastlandet er i utgangspunkt en blanding av fugler fra utsettinger og rømlinger fra Ekeberget i Oslo i 1970-tallet, og disse har blitt supplert med fugler som ble satt ut i skjærgården utenfor og i parkene i Stockholm.

- Siden har de spredte forekomstene i Oslofjorden, rundt Stockholm, på Gotland, Öland med mer blandet seg med de russiske fugene ved overvintringsområder i Nederland, Danmark og De baltiske statene, slik at forvlatningsmessig regnes dette nå som en stor bestand, «the Russian-Baltic-North Sea population», opplyser Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening.

Har spredt seg

Arten hekket først rundt Oslofjorden i 1979, og hadde på begynnelsen av 1990-tallet spredt seg til hekkelokaliteter i Telemark, Østfold og Vestfold. Etter dette har arten spredt seg videre, både til innlandslokaliteter (for eksempel Hedmark og Oppland) og lenger vestover til Agder og Rogaland, og med hekkefunn så langt nord som Trøndelag.

Det hekker nærmere 300 par i indre deler av Oslofjorden, og i 2014 ble det estimert at rundt 160 par hekker i skjærgården i Vestfold. I tillegg hekker over 50 par fra den øvrige kysten av Sør- og Sør-Vestlandet, over 100 par fra Østfolds skjærgård, samt en håndfull par fra Oppland og Hedmark.

- Kontinuerlig trekk

- Totalt er bestanden anslått til 600–700 hekkende par på Fastlands-Norge. Flere steder langs kysten av Helgeland og i Vesterålen raster hvitkinngåsa i tusentalls i mai. Dette er nok en fugl som har blitt «hengende» igjen. Slik er det, de siste fuglene har ikke ankommet arktisk før de første hekkefuglene derfra tenker på å reise sørover igjen. Med andre ord foregår det et kontinuerlig trekk langs kysten vår av fugler på tur og retur, forteller Eggen.

- Dette kan godt være en yngre fugl som ikke er helt klar for hekking. Den kan derfor tenkes å oversomre i Trøndelag, sier han.