Sarpsborg Arbeiderblad viser til prosjektbeskrivelsen , der disse opplysningene framgår. Før jul var avisen først ute med å melde at Rygge vurderes som base for inntil fire amerikanske F-22 Raptor kampfly.
Kongressen satte av nærmere 10,3 millioner dollar til prosjektet da forsvarsbudsjettet for 2018 ble vedtatt i desember, skrev avisen.
Tema i Washington
På spørsmål om hvem amerikanerne har koordinert planene med, svarer utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) som følger:
– Det foregår denne typen diskusjoner på militært nivå så å si hele tiden. Om øving og trening, om forsterkning og forsterkningsplaner. Men det er de politiske beslutningene som til slutt avgjør.
Søreide har de siste dagene hatt en rekke samtaler med toppnavn i den amerikanske administrasjonen. Spørsmålet om Rygge er så vidt blitt berørt, sier hun. Men det var ikke amerikanerne som tok det opp.
– De har ikke tatt det opp. Vi har bare veldig kort fortalt at dette er en pågående prosess akkurat som annen øvings-, trenings- og forsterkningsvirksomhet basert på planverket som Stortinget har vedtatt, sier Søreide til NTB.
To baser
Utenriksministeren sier USA ønsker en bredt anlagt diskusjon om hvordan europeiske land best kan forsterkes i en kritisk situasjon.
– For noen år siden hadde vi ti ulike baser der man for eksempel kan lande allierte fly og hvor det finnes utstyr for forsterkning. Nå har vi igjen to, Bodø og Sola. Men fordi vi endrer basestrukturen vår, så ønsker vi å flytte disse til Evenes og Rygge, sier Søreide og fortsetter:
– Å vurdere former for utstyr som kan brukes til forsterkning på disse basene er en del av denne diskusjonen, sier hun.
Ingen beslutning tatt
Det er russernes annektering av Krim i 2014 og krisen i Ukraina som er den bakenforliggende årsaken til at USA ønsker å ruste opp Rygge og gjøre den til en kampflybase som NATO kan reagere hurtig fra.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier til SA at Forsvarsdepartementet har løpende dialog med Pentagon om saken. Han understreker at et eventuelt forslag om investeringer på Rygge må vurderes av regjeringen og at Stortinget også vil bli konsultert.
– Vi ønsker ikke permanent stasjonerte styrker fra andre land i Norge. Vår basepolitikk ligger fast. Men at man bemanner for en krisesituasjon er noe annet, sa statsminister Erna Solberg (H) til NTB tidligere i uken.
– Vi kan ikke si ja eller nei til en slik avtale uten å ha sett hva den skal innebære. Men i hele mitt politiske liv så har norske politikere slåss for at NATO-land på andre siden av Atlanteren skal kunne forsterke oss i en krigssituasjon, la hun til.