- Vi fikk 60 000 kroner fra «Den naturlige skolesekken» for å sette i gang et prosjekt dette skoleåret som vi har kalt «Livet rundt oss». Elevene skal bli kjent med det biologiske mangfoldet rundt skolen, hvorfor det er viktig og hvordan vi kan ta vare på det. Nå har vi akkurat fått vite at vi får fortsette neste år også, forteller lærer Ingvild Haga.
«Oppdaget» gammelskolen
Sammen med kollega Liv Bodil Dahl og fire elever står hun inne i den gamle skolestua fra 1887 som nå er plassert like bak dagens Vanvikan skole.
- Det var på slutten av dette skoleåret jeg «oppdaget» gammelskolen. Nå har vi ryddet og ordnet litt her, og vi ønsker å bruke den som et naturlaboratorium. Men det fortsatt mye som må gjøres. Litt seinere i dag kommer det noen elever som skal male ytterveggen. På loftet tror vi det bor flaggermus, og dem må vi ta hensyn til, sier Haga.
Naturdagbok
Elevene har gjennom skoleåret fått ukentlige oppgaver å arbeide med. Det er oppgaver som er med på å øke kunnskapen og interessen for naturen og artene som lever rundt skolen. De har også fått utdelt naturdagbøker og tegneutstyr som brukes aktivt i forbindelse med oppgavene.
Flaggermus, dyrespor, fugler i nærmiljøet, insekter og småkryp om vinteren, ville pollinatorer, bygging av insekthotell, humler og artsmangfold i blomstereng er noe av temaene eleven har arbeidet med gjennom skoleåret.
- Ganske kult
- Det er ganske kult å være her i gammelskolen og se det som er gammelt. Og prosjektet er artig. Det er ikke som vanlig skoleundervisning, sier Nora Leikvang Sollie.
- Bærekraftig utvikling ligger i bunnen for prosjektet, og det skal være tverrfaglig. Det er krav om at minst to fag skal være med i prosjektet, og samfunnsfag eller naturfag skal være ett av fagene, sier Haga.
Potet og gulrot
Elevene har også satt opp fuglekasser, og de har laget blomstereng. Ved gammelskolen skal de anlegge skolehage. De har begynt så smått allerede i år. De har sådd gulrotfrø i melkekartonger som de nå har plantet ut i pallekarmer. Og de har lagt poteter til groing som de nå har satt i store bøtter med jord i.
- Vi har også laget tomatplanter, men dem har vi tatt med oss heim, forklarer Vida Lund.
Skal gå av seg selv
- Målet er at etter tre år skal dette opplegget gå av seg selv og bli en del av undervisningen på skolen, sier Ingvild Haga før hun sender elevene ned på skolen hvor de skal ha matfriminutt.